Vi fortalte nylig om den «store spionsaken» som utspant seg i Danmark, og som danske DR, norske NRK og nederlandske VPRO i samarbeid har sett nærmere på.
Den såkalte «danske» Ringsted-gruppen, tre iranske flyktninger fra Iran, ble kjent skyldig for blant annet spionasje 4. februar (straffeutmålingen kommer i mars). Tidligere har norskiraneren Mohammad Loloei (40) blitt dømt til syv års fengsel for blant annet spionasje – da han spionerte på lederen for Ringsted-gruppen. Loloei soner sin dom i Norge.
Det som er avdekket i denne saken er at to mektige etterretningstjenester fra Midtøsten, den iranske og den saudiske, har etablert seg i Europa. Mens Loloei var agent for Iran, var Ringsted-gruppen, via deres organisasjon ASMLA, agent for Saudi-Arabia. Og det farlige spillet i denne saken foregår i Vest-Europa; i Danmark, Norge, Sverige og Nederland.
Fiendskapets røtter i religion
Iran og Saudi-Arabia har lenge vært rivaler, noe som har utviklet seg til et farlig fiendskap, samtidig som de dominerer Midtøstens utenrikspolitikk. Stikkordene er «det vanlige»: makt, innflytelse og kontroll over ressursene. Fiendskapet skal hovedsakelig ligge i religiøs tilhørighet; Iran styres etter sjia-islam, Saudi-Arabia (SA) etter sunni-islam.
Det er ikke godt å si hvilke land (myndigheter) som er venner eller fiender i Midtøsten, men mye går i retning av å ha samme syn på islam, altså konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer, som også tilsier indre statlige splittelser. I tillegg er Irans befolkning hovedsakelig persere, mens det i SA er dominans av arabere. Verken Iran eller SA fører egne kriger, men de involverer seg i andres – på hver sin side i den aktuelle konflikten. Løftes blikket fra Midtøsten har Iran og Russland «alliert» seg, også med Kina inne i bildet, mens SA ser til USA.
Gitt de mange flyktninger vi har i Europa, er det fortsatt en utfordring at vi ikke med sikkerhet kan fastslå hvem som er våre venner og hvem vi ikke kan stole på. Her har sikkerhetstjenestene en formidabel oppgave (noe neste åpne trusselvurdering sikkert vil si noe om, den kommer fredag), men det sier også noe om hvor viktig det er at de ulike land følger «private» pengestrømmene fra Midtøsten til Vesten.
«Konstruert» demonstrasjon
For å forstå denne spionsaken, må vi også forstå hva som er bakgrunnen til organisasjonen ASMLA (Arab Struggle Movement for the Liberation of Ahwaz). Denne forståelsen ligger egentlig i navnet: arabisk kampbevegelse for frigjøring av Ahwaz. Sistnevnte er et område og en by i Khuzestan-provinsen sørvest i Iran, hvor det arabiske mindretallet, slik jeg forstår det, mener seg undertrykt av persere. Denne grupperingen av arabere skyr ingen midler for å nå sine mål, noe som også fremkommer på den oppdaterte informasjonen på Wikipedia. Her oppgis det at ASMLA har hovedkontor i Danmark og Nederland, men det er kanskje bare et spørsmål om tid før ASMLA blir stemplet som en ulovlig organisasjon både i Danmark og Nederland.
Spionsaken i Danmark avdekker hvordan fremmede makter kan fremme sine interesser, eller konflikter, på europeisk jord. ASMLA presenterte i 2014 en plan for den saudiske etterretningstjenesten for å holde demonstrasjoner i København og Brussel – finansiert av Saudi-Arabia.
Utenlandsk finansiering er kanskje ikke så oppsiktsvekkende lengre, men det er interessant å se på budsjettet. For kostnadene handlet blant annet om å leie busser i Sverige, Tyskland og andre naboland for å hente inn (og returnere) deltakere til demonstrasjonene. ASMLA ba også om penger til flybilletter og hotellopphold for demonstrasjonsdeltakere. I tillegg skulle de betale asylsøkere for å delta, noe som var beregnet til ca. 500 kroner per person.
Men vel så interessant, ASMLA hadde også budsjettert med «honorar til journalister». Det het at demonstrasjonen ville bli dekket av flere medier, og bli publisert på YouTube.
Dette alene skal ha utløst over 4 millioner kroner til ASMLA fra Saudi-Arabia, hvorav over 800.000 kroner ble brukt på demonstrasjonen foran Irans ambassade på Østerbro i januar 2015. Det fremkom imidlertid ikke konkret hvordan pengene ble fordelt, for eksempel om det ble utbetalt «honorar» til asylsøkere og journalister.
Pengestrømmer – og metoder
Ifølge den danske dommen, har ASMLA siden 2012 mottatt godt over 20 millioner kroner fra saudierne. Utover demonstrasjoner og konferanser har penger gått til TV-stasjonen til ASMLA, men de har også gått til terrorgrupper i Iran for å finansiere selvmordsbombeangrep, veibomber, kidnappinger, angrep på ulike oljeinstallasjoner og annet.
Det er ingen grunn til å tro at ikke Iran driver med det samme.
I fjorårets åpne trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Iran nevnt flere ganger, blant annet i forbindelse med «flyktningspionasje».
Kina, Iran og andre autoritære stater bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge. Denne aktiviteten vil de videreføre i 2021. Formålet vil være å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon.
Autoritære regimer vil bruke ulike metoder for å innhente informasjon om sine tidligere borgere i Norge. Blant annet vil de delta på arrangementer for eksilmiljøer og forsøke å infiltrere foreninger. I tillegg vil de overvåke bruk av sosiale medier for å samle informasjon om grupper og enkeltpersoner i Norge. Flere land bruker også sine offisielle representasjoner her i landet til å spionere på enkelte innvandrergrupper. Noen stater benytter også religiøse samlingssteder som en plattform for å innhente informasjon.
( … )
Noen stater er i tillegg villige til å ta en betydelig risiko for å eliminere politiske motstandere som oppholder seg i utlandet. De siste årene har personer med tsjetsjensk og iransk bakgrunn blitt likvidert eller utsatt for drapsforsøk i Europa. Enkelte medlemmer av eksilmiljøer i Norge kan også være utsatt for truende aktivitet i 2021.
Spørsmålet er hvilke demonstrasjoner, konferanser eller religiøse organiseringer vi kan stole på her til lands? I hvilke grad blir grupperinger (eller enkeltpersoner) i Norge finansiert av utenlandsk etterretning – og hva brukes pengene konkret til, og til hvilket formål?
Vi kan jo for eksempel minne om at Dagbladet har hatt en solid avsløring, der de avdekket at tidligere KrF-statsminister Kjell Magne Bondevik og Høyres Aamir J. Sheikh har innrømmet å ha fått millioner av kroner fra Saudi-Arabia via organisasjonen Muslim World League. Noe de – ironisk nok – skal ha oss til å tro handler om «dialog, toleranse, fred og forståelse». Hvem er nyttige idioter for hvem?