Smash and grab handler om at gjenger, gjerne flere titalls personer, alle tildekket og noen med brekkjern eller tåregass, stormer butikker, angriper dem som eventuelt prøver å stoppe dem, knuser vinduer og glassmontrer, og stjeler det de klarer å få med seg. Den siste tiden skal ranerne spesielt være ute etter merkevarer, melder Berlingske.
I California i Walnut Creek stormet opp mot 100 personer et eksklusivt varehus. Ett minutt senere sprang de samme ut til rundt 25 ventende biler. Da hadde de fått med seg dyre vesker, klokker og smykker til en verdi av over 1,2 million kroner. Dette er bare ett eksempel på de mange ran som har herjet flere amerikanske byer de siste månedene, melder CBS News.
For noen dager siden var det et ran i San Jose, nord for Los Angeles, der fem personer tok seg inn i en smykkebutikk, smadret utstillingsmontrene, og stjal alt de klarte å putte i lommene. Hele hendelsen tok bare 15 sekunder.
I Chicago løp 14 hettekledde personer inn i en Louis Vuitton-butikk og omtrent et halvt minutt senere forsvant de med håndvesker verdt nesten 1 million kroner.
Eksemplene er så mange at man kan bli skremt av mindre, og nettopp skremt er både butikkeiere og etterforskere.
Politikerskapt fenomen
Nå er selvsagt ikke butikkran noe nytt, men omfanget og de voldsomme metodene er nytt. Berlingske har snakket med en tidligere politibetjent, Pete Eliadis, som nå jobber i sikkerhetsbransjen, og han er helt klar på at det er politikerne som har vært med på å skape dette fenomenet.
Men hva har så forklaringen fra Det hvite hus vært? Jo, det hele handler om covid-19, heter det fra Biden-regjeringen., for pandemien skaper økonomisk usikkerhet, mer ulikhet, og derav mer kriminalitet.
Det tror ikke Eliadis på.
– Hvis folk er sultne og presset kan det forklare at noen bryter seg inn på et supermarked for å stjele mat, men det kan ikke forklare at grupper kommer kjørende i store biler og tømmer butikker for diamanter, smykker og Louis Vuitton-vesker, sier Eliadis til Berlingske.
Politikerne skapte dette problemet i måten de håndterte BLM-bevegelsen på, er hans forklaring.
Politisk klima
BLM-bevegelsen oppfordret til store demonstrasjoner som sjeldent gikk rolig for seg. Det foregikk plyndringer av butikker for mange millioner kroner i tillegg til store kostnader både til hærverk på butikker og annet, samt ekstra sikkerhet. Det er vel ikke mange som har unngått å se noen av de mange videoene som florerte på sosiale medier, blant annet der folk strømmet inn i stormagasinet Macy’s i New York og stjal Nike-sko, jeans, dyre jakker og det de ellers klarte å få med seg.
– De kriminelle lærte, sier Eliadis, for nå var en ny metode i boks.
Og det kunne de kriminelle nettopp ut fra måten BLM-opptøyene ble møtt med. I angst for å bli oppfattet som rasister oppsto et politisk klima der ingen turte slå ned på denne kriminaliteten, mange valgte ikke engang å se på det som kriminalitet. Selv butikkeiere ønsket ikke å kritisere BLMs kriminelle handlinger, der flere gikk langt i å «forstå». Berlingske minner oss om en pressemelding fra butikkjeden Nordstrom i juni i 2020, hvor det blant annet het: «Vi fortsetter å være knust av de meningsløse dødsfallene til George Floyd, Breonna Taylor, Ahmaud Arbery og for mange andre, og den dype smerten og splittelsen vi ser over hele landet», og «Begivenhetene denne helgen er enda en smertefull påminnelse om at urettferdigheten fortsatt er i vår verden».
Begivenheten de henviser til, er at egne butikker ble ranet.
Svekket politi
Det var heller et annet krav som reiste seg, under slagordet Defund the Police! – skapt av BLM. Politiet skulle altså «demonteres» og det skulle skje ved å slakte budsjettene deres. Så skulle en tro at et slikt vanvittig forslag ble møtt med oppgitt hoderisting, men slik ble det ikke. Flere av de amerikanske storbyene – styrt av Demokratene – tok silkehanskene på, for her gjaldt det å prise den liberale Joe Biden, og samtidig vise avstand til tough on crime-Trump.
Det gikk jo akkurat slik som det måtte gå. Ett år etter at George Floyd døde under pågripelse av politiet i Minneapolis, hadde volden i byen eksplodert. Det er kanskje ikke så effektivt politiarbeid å måtte banke på døren for å begå razzia.
Samtidig har en rekke stater innført et lovverk som ikke tjener andre enn de kriminelle, hvis vi ser bort fra at politikerne kan «skryte av» å ha færre fanger i fengslene. I California kan man ikke fengsles hvis de stjeler for mindre enn ca. 8.500 kroner, tidligere lå grensen på litt under halvparten. I Los Angeles har man regler som tilsier at butikktyver ikke kan varetektsfengsles. Dermed går de Smash and grab-ranerne som politiet faktisk har fått tak, rundt i samfunnet og venter på dom i den koronapressede domstolen. Det kan ta måneder og år, men vi skal vel anta at de i ventetiden ikke utfører mer kriminalitet?
Julegaver
Berlingske har også hatt kontakt med Ben Dugan, president for Coalition of Law Enforcement and Retail, en bransjeorganisasjon som jobber for å bekjempe butikktyverier. Han viser til at bakmennene er kyniske, og når de ser at man kan slippe unna med slike tyverier så utnytter de det på det groveste.
Dugan forteller til avisen at bakmennene betaler gjengmedlemmene, eller løpeguttene eller -jentene, typisk 4.000 til 8.000 kroner, for å begå tyveriene. Disse kan være unge, gjerne ned i 15-årsalderen.
Deretter selger bakmennene de stjålne varene på Amazon, Facebook Marketplace eller eBay, hvor de kan operere anonymt. Og det er lettere å selge luksusmerker opp mot jul, påpeker Dugan, så det er derfor man ser den store økningen av denne form for tyverier nå.
Det kan man jo ha i bakhodet om en skulle få en Louis Vuitton-veske til jul, men ellers kan vi bare legge til i aftenbønnen at det er å håpe at de liberale politikerne i USA, om det så gjelder innvandring eller kriminalitetsbekjempelse, har innsett at å destabilisere et samfunn går raskt. Det er bare å gå i gang med å øke politibudsjettene, styrke politiopplæringen og ikke ligge på kne verken for de kriminelle i BLM-bevegelsen eller Smash and grab-ranerne.