Nyhetssøk

Nå kommer den globalistiske presidenten

Første dag på jobb viser konturene av hva vi vil se framover. Milliardsatsninger på å gi oppholdstillatelse til illegale innvandrere og slutt på reiserestriksjonene for innbyggere fra muslimske land, det er bare to av de “antirasistiske” og “etiske” grepene Biden tar.

Biden holdt en vakker tale, men å sette ord på en politisk drøm er ikke bevis for hvilken realpolitikk han vil føre. Da er det nok enklere å kaste et blikk på presidentordrene hans. Bare to andre presidenter har i nyere tid signert presidentordre på første dag, og begge signerte bare én, oppgir NTB, mens Biden vil signere hele 15 presidentordre i løpet av dagen.

– Dette er demokratiets dag, var Bidens aller første ord som ny i presidentembetet.

– Vi har igjen lært at demokratiet er skjørt, men demokratiet er vunnet, sa Biden.

De ulovlige skal bli lovlige

Biden har et enormt fokus på innvandring og åpnere grenser. Milliardene sitter løst når Biden skal i gang – og alt i «antirasistisk» ånd. Blant de 15 ordrene som signeres i løpet av dagen onsdag er disse spesielt ment å motvirke Trumps nasjonalkonservative grep:

* en beordring av stans i byggingen av grensegjerdet mot Mexico

* innføring av nye etiske standarder for Det hvite hus

* en slutt på reiserestriksjonene for innbyggere fra muslimske land

* tiltak for å forhindre deportering av mennesker som kom til USA ulovlig som mindreårige

* reversering av en av Trumps første ordrer, som erklærte at 11 millioner mennesker som oppholder seg ulovlig i USA, skal prioriteres for deportasjon.

I tillegg varsler Biden et lovforslag som skal gjøre det lettere for dem å få amerikansk statsborgerskap.

Flere andre tiltak er dessuten ventet i løpet av kort tid, blant annet et initiativ for å bli med igjen i atomavtalen med Iran og et lovforslag for å styrke våpenkontrollen.

Virus-utnyttelse

Rasismestempelet satt løst da Trump forbød innreise fra muslimske land, men USA skal med all tydelighet bli et «antirasistisk» fyrtårn med Biden ved roret. Mens USAs økonomi sliter som følge av koronapandemien, er Biden også raskt ut med en erklæring om at USA melder seg inn igjen i Verdens helseorganisasjon (WHO). Trump trosset tidlige WHO-anbefalinger og forbød 31. januar i fjor alle reiser fra Kina. Kinesiske statsmedier, så vel som amerikanske medier og ikke minst Biden selv, omtalte Trumps utmelding av WHO som «rasistisk» og «fremmedfiendtlig.»

Etter hvert som pandemien utviklet seg, angrep både Biden og hans valgkampapparat, godt støttet av amerikanske medier, kontinuerlig Trump og hans administrasjon og beskyldte dem for å være ute av stand til å håndtere pandemien. I mellomtiden vedtok venstreorienterte politikere nedstengning av USA av byer, med den følgen at lokal økonomi fikk en alvorlig knekk.

Det er neppe noe forsonende trekk å melde USA inn i WHO igjen første dag på jobb, til tross for at Biden hevder han vil samle folket.

Som et resultat av at Kina dekket over det første utbruddet, spredte viruset seg over hele verden og utløste en global pandemi.

På grunn av pandemirelaterte forholdsregler utvidet mange stater bruken av poststemmer. Denne typen stemmegivning, som øker risikoen for valgfusk, er mye av grunnen til at nær 40 prosent av amerikanske velgere tviler på at valget ble gjennomført på forsvarlig måte. Interessant nok har Kina innført sanksjoner mot personer knyttet til Trump.

Vil videreføre både antirasisme og poststemmer

Bidens velvilje overfor WHO og identitetspolitiske takter kan gjøre at skuffede Trump-velgere føler seg enda mer fremmedgjort, og Bidens For The People Act 2021 vil neppe gjøre dem mer innstilt på tanken om at Biden virkelig ønsker å være også deres president. Biden ønsker utstrakt bruk av poststemmer i kommende valg. At valgsystemet i USA er overmodent for revisjon er utvilsomt riktig, men Biden vil neppe samle folket med sine ganske radikale endringsforslag.

Blant Bidens øvrige løfter er at han innen 100 dager skal opprette en ny spesialenhet for politisaker som skal bekjempe «institusjonell rasisme». Dette vil utvilsomt gi ham merkelappen BLM-presidenten. Med de voldsomme BLM- og Antifa-opptøyene i kjølvannet av George Floyds død friskt i minne, er USA ekstremt splittet.

Samtidig har Biden varslet en omfattende innvandringsreform, deportasjoner skal fryses i 100 dager, og kvoten for lovlig innvandring skal utvides. Som om ikke det var nok, har han også til hensikt å innføre nye etiske standarder for Det hvite hus.

I innsettelsestalen sin sa han at å stå opp mot hat, lovløshet, rasisme og innenlandsk terror er svært viktig, med opptøyene på Capitol Hill for to uker siden som bakgrunnsteppe:

– Vi må stå opp mot dette, og vi skal seire. Vi skal overkomme disse utfordringene. Vi skal på nytt gjøre USA til en ledende kraft for det gode i verden, sa Biden.

Demokratenes politikk er altså Bidens definisjon på det gode i verden. Han vil møte motstand, for folk er med rette lei av eierskap til godhet og «gode tanker», og bitterheten på den republikanske siden er ikke borte. Hadde Biden villet framstå virkelig samlende, burde han satt ord på at seremonien på Capitol Hill gikk fullstendig rolig for seg og at det ikke er meldt om verken opptøyer eller voldelige demonstrasjoner, slik demokratene mente det ville bli.

For uansett hvilket ettermæle Biden og demokratene vil gi Trump, kommer man ikke utenom det faktum at Trump med sin realpolitikk fikk flere velgere enn noen annen republikansk kandidat tidligere. Sammenliknet med Bush fikk Trump nesten 12 millioner flere stemmer ved valget enn Bush da han ble gjenvalgt. Mens Obama fikk redusert oppslutning blant velgerne, fikk både Bush og Trump økt oppslutning andre gang de stilte til valg. Det sier noe om at globalisme, klimafokus og demokrat-definert godhet ikke er like salgbart som demokratene liker å tro.

At Biden tar grep som virker aktivt fremmedgjørende for millioner av amerikanere, er neppe klokt. Det USA virkelig har behov for er ikke mer «defund the police» – USA har behov for å «defunde» tankepolitiet og ha is i magen i en veldig vanskelig situasjon.