Innvandring

4.000 migranter ved den polske grensen – EU-kommisjonen svikter

Situasjonen mellom Hviterussland og Polen tilspisser seg. Mandag eskorterte hviterussiske soldater rundt 1.000 migranter til grensen – nå skal ytterligere 4.000 ha samlet seg nær grensen. Mens stabiliteten og sikkerheten til Europa står på spill, synes ikke EU-kommisjonen å forstå alvoret i situasjonen.

Mandag sendte Hviterussland rundt 1.000 migranter til den polske grensen, der Polen svarte med å sette inn 12.000 soldater i tillegg til bevæpnede grensevakter, antiterrorgruppe og politi.

Ingen tror at migrantene, som hovedsakelig er fra Afrika og Midtøsten, har Polen som destinasjon. Teorien er at de fleste ønsker seg til Tyskland eller Sverige. Etter at menneskesmuglere har startet sin business, har ankomstene både til Polen og Tyskland økt raskt.

Konklusjonen er at Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko har startet en hybridkrig. Men denne krigen er ikke rettet spesifikt mot Polen, men mot Europa, eller helt konkret: mot EU-kommisjonen.

Situasjonen eskalerer

Polen, som yttergrense for Europa, forsvarer både seg og Europa så godt de kan. Den tyske innenriksministeren Horst Seehofer etterlyser EU-kommisjonen.

– Polen og Tyskland kan ikke håndtere dette alene, sier innenriksminister Horst Seehofer til avisen Bild via The Guardian.

– Vi må hjelpe den polske regjeringen med å sikre landets ytre grense. Dette burde faktisk være EU-kommisjonens oppgave. Jeg ber dem nå om å ta grep, sier Seehofer.

Mens EU-kommisjonen glimrer med sitt fravær, eskalerer situasjonen ved grensen. Ytterligere 3.000 til 4.000 migranter skal være ankommet grenseområdet nå, ifølge den polske regjeringens talsperson Piotr Muller.

Natt til tirsdag slo migrantene leir ved piggtrådgjerdet, som er den fysiske grensebarrieren Polen har etablert i et hurtig tempo – til kritikk fra EU-kommisjonen, som i sine pene salonger fortsetter å snakke varmt om en verden uten grenser. Tidligere har EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen lovet større støtte til Polen, Litauen og Latvia for å håndtere denne krisen, men man må lure på hvor effektive eventuelle tiltak derfra vil være når hun kommer med følgende: EU vil undersøke muligheten for å innføre sanksjoner, også gjennom svartelisting, mot «tredjelandsflyselskaper som er aktive i human trafficking».

Hun sikter til Hviterusslands taktikk med å hente migranter med fly fra ulike MENA-land, som flyselskapene altså «er med på». Men som vi vet; når en rute lukkes, åpnes en ny. Det bør også EU-kommisjonen lære seg snart.

EU-kommisjonen svikter Europa

Imens bruker altså Lukasjenkos regime migrantene som våpen eller som «levende skjold», som Elzbieta Witek, det polske parlamentets talsperson, omtaler det.

– Regimet i Minsk oppmuntrer til illegal migrasjon på en kynisk og organisert måte for å oppnå egne politiske mål og bidra til destabilisering, sa Witek mandag kveld. Hun la til at Polen er forberedt på ethvert scenario. Forsvaret av grensen er vår prioritet, lød det, og «vi vil være ubøyelige og effektive i dette».

Unntakstilstand er blitt innført ved grenseovergangen i Kuznica, der grensen nå er helt stengt, og ingen journalister får slippe til.

Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki mener hele Europa i fare på grunn av tilstrømningen av tusenvis av migranter, melder Welt.

– I dag står stabiliteten og sikkerheten til hele Europa på spill, sa Morawiecki på Twitter tirsdag.

Men ifølge EU-kommisjonen, har de allerede flere ganger oppfordret Polen til å ta imot bistand, men da «bistand» i EU-kommisjonens optikk. Mens Polen vil holde migrantene ute av Europa, løfter EU-kommisjonen frem «rettighetene til asyl». Kommisjonen sa mandag at EUs grensebeskyttelsesbyrå Frontex, asylmyndigheten Easo og politimyndigheten Europol, står klare til å hjelpe med registrering av migranter, behandling av asylsøknader og kampen mot smugling. Hvor mange gulrøtter kommisjonen skal dele ut for å forsterke den illegale innvandringen til Europa vites ikke, men det er forståelig om både Polen, Litauen, Latvia og Tyskland takker nei til denne «hjelpen». Når selv ikke en hybridkrig er nok til å få kommisjonen til å handle, da må man spørre seg hvor lenge medlemslandene finner seg i en yttergrense som lekker som en sil.