Hele Frankrike preges i dag av drapet på historielæreren Samuel Paty som ble halshugget på åpen gate etter å ha vist karikaturer av Muhammed i klasserommet. Alle skoler i landet skal markere drapet, også i de mest innvandrertette områdene, til tross for at mange lærere kvier seg for å undervise om nettopp ytringsfrihet, av frykt for reaksjoner fra muslimske elever og foresatte.
Et minutts stillhet, klassedebatter og visning av dokumentarer om sekularisme er mulige måter å gjennomføre markeringen på, men hvordan den gjennomføres er opp til den enkelte lærer.
– Skolene har frihet til å lage egne undervisningsopplegg. Dette kan ha form av meningsutveksling, diskusjon. Dette er en mulighet til å snakke om lærerens plass, om kunnskap, forklarte utdanningsminister Jean-Michel Blanquer torsdag, skriver den franske avisen Le Figaro.
Et nasjonalt ansvar
Markeringen av drapet på Samuel Paty anses som et statlig ansvar i Frankrike, der undervisningsdepartementet har vektlagt at markeringen skal bære preg av forsvar for frihetsverdier. Departementet har også lagt ut egne undervisningsopplegg lærere kan benytte seg av, slik at alle alderstrinn får tilpasset opplæring i kritisk tenking, lærerens rolle og sekularisme.
Ved å pålegge skolene å markere dagen i dag, vel vitende om at mange lærere frykter represalier fra muslimer, setter Frankrike et klart og tydelig eksempel. De ønsker ikke la seg true til stillhet, men vil at alle elever skal få både innføring i hva det innebærer å bo i et land der den frie tanke og ytring har større verdi enn hensynet til eventuelle religiøse, krenkede følelser.
Økende selvsensur
Hyllesten av Samuel Paty vil gjennomføres vel vitende om at det ved mange skoler vil kunne oppstå bråk. En undersøkelse som ble gjennomført to måneder etter Samuel Patys død, viste at nær halvparten av franske lærere frykter konsekvensene av å undervise om temaer som muslimske elever opplever som krenkende. Vi skrev følgende om undersøkelsen da den ble publisert:
Franske Ifop gjennomførte undersøkelsen på oppdrag fra satiremagasinet Charlie Hebdo i desember 2020, to måneder etter at Samuel Paty brutalt ble halshugget av en ung jihadist. Undersøkelsen, som ble publisert 6. januar, viser at 49 prosent av lærerne har fjernet emner som kan opprøre muslimske elever.
Ifop-studien viser at selvsensur fra lærere har økt med 13 prosentpoeng siden en lignende meningsmåling for to år siden. I områder med høy innvandrertetthet oppgir 70 prosent av lærerne at de sensurerer seg av og til eller regelmessig.
I etterkant av henrettelsen av Paty har mange franske lærere uttrykt frykt for å undervise om sekularitet, og Ifop-undersøkelsen bekrefter at lærere i større grad enn tidligere bøyer av for press fra muslimske elever og foreldre om hva som skal foregå i klasserommet og ikke.
Mens det tidligere ble forventet at også muslimske elever skulle delta ved blant annet katedralbesøk i undervisningsøyemed, og at også muslimske jenter skulle delta i svømmeundervisning, oppgir nå mange lærere at de har gitt etter for kravene om at de muslimske elevene skal fritas fra sekulære aktiviteter.
Det oppgis i undersøkelsen at trusler fra de muslimske elevenes foreldre er dagligdags for mange lærere. En lærer forteller om press for å unngå å nevne USA i klasserommet etter at muslimske foreldre klaget til skolen. En annen lærer, i den nordlige utkanten av Paris, opplyser at elevene hennes nektet å svare på spørsmål som nevnte griser.
Alvorsgraden av hendelsene er varierende, men en registrerbar trend er økningen i antall lærere som opplever særkrav fra muslimske elever og foreldre.
Men selvsensuren skal ikke få stå i veien for hyllesten av Samuel Paty, og nettopp derfor er lærerne pålagt å gjennomføre dagens markering.
Uro straffes
Ifølge Le Figaro er politiet varslet om den nasjonale markeringen og bedt om å være i beredskap. Utdanningsministeren har også gått ut med en advarsel om at elever som «forstyrrer» markeringen vil bli «sanksjonert», skriver Le Figaro. Ministeren minnet ifølge avisen også om at slike sanksjoner ble anvendt i fjor, kort tid etter attentatet.
-Det har vært problemer, men de blir i det minste rapportert. De er også begrenset. Når du tenker på de titusenvis av stedene der markeringer har blitt gjennomført, er dette åpenbart en veldig lav prosentandel. Men der det oppstår problemer, blir det slått ned på og sanksjonert, la han til, ifølge Le Figaro.
Franske skoler vet at problemet er presserende, og ser man tilbake på Ofop-undersøkelsen er ikke utdanningsministerens påstand om «veldig lav prosent andel» helt dekkende for å beskrive realitetene i klasserommene når det gjennomføres seremonier eller markeringer der ytringsfriheten forsvares. Når det gjelder reaksjonene på seremonier til ære for Samuel Paty og spørsmålet om karikaturer, sier 19 prosent av de spurte lærerne at de har observert en eller flere former for protest under seremoniene.
Norsk skole
Frankrike kan synes langt unna den norske skolehverdagen, og i dag finnes ingen felles markering av læreren som ble drept for å utøve yrket sitt. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, fordømte drapet på den franske læreren for et år siden:
«Halshoggingen i Paris er rystende. Dette er et angrep på menneskerettighetene, på utdanning og på oss som har som oppgave å formidle kunnskap» skrev han i et innlegg i Utdanningsforbundet.
Daværende kunnskapsminister Guri Melby var enig:
«Ytringsfridom og menneskerettar er overordna verdiar i den norske læreplanen. Det er opp til lærarane å avgjere i kva fag og korleis dei vil lære elevane om dette», sa hun i NRK Dagsnytt 18 mandag 19. oktober 2020.
Men det norske problemet kan likevel se ut til å være å bli stående i spagat mellom ytringsfrihet og menneskerettigheter, der førstnevnte viker for sistnevntes hensyn til krenkelser. Når en kunnskapsminister er tydelig på at det er opp til hver enkelt lærer å velge metodikk, er faren for at lærerne velger minste motstands vei stor. Minste motstands vei i undervisning om ytringsfrihet er åpenbart å unngå å vise karikaturer i klasserommet. Dette valget kan legitimeres på to måter; egen frykt for konsekvenser fra muslimske elever og foreldre, samt fokus på «respekt for elevenes religiøse oppfattelse». Den første begrunnelsen høres så å si aldri fra norske lærere, til tross for at den trolig er sann.
Norge har opprettet en ressursbank for lærere på 22. juli-senterets nettsider, der lærere kan finne undervisningsopplegg om terroren utøvd av Anders Behring Breivik. Hvordan norske lærere skal undervise om ytringsfrihet framstår derimot som en ullen affære uten samme nasjonale føring for fokus på frihetsverdier som den franske skolen er underlagt.
Du kan spørre barnet ditt ved middagsbordet i dag. Har dere snakket om Samuel Paty på skolen i dag? Har læreren vist dere karikaturer av Muhammed? Har dere snakket om Lars Vilks og hvorfor han måtte leve i skjul fram til han ble drept i en bilulykke? Har dere snakket om rasisme mot muslimer?
Send oss gjerne en e-post med svarene du fikk.
Forside: Fotomontasje HRS