Forskjellsbehandling og diskriminering

Det har brutt ut «foreldrekrig» i USA om elever som hjernevaskes

Såkalt "Critical Race Theory" er ikke et ukjent fenomen, verken i USA eller andre steder, men fenomenet har vokst seg til et uhyre. Beskyldningene om rasisme florerer og foreldre er rasende på sine barns vegne. 

I velstående Loudoun County i delstaten Virginia – en times kjøretur øst for Washington D.C. – har Critical Race Theory (kritisk raseteori) fått foreldre opp av godstolen. De har sett seg grundig lei på at barna deres på skolen lærer at de er rasister, uansett hvor lite rasistisk de selv måtte oppleve de er.

Og merk at vi snakker barn. Barn som kanskje er det mest «fargeblinde» i verden.

Kritisk raseteori

Kritisk raseteori er en teori som hørte hjemme på de amerikanske universitetene, men som fikk vind i seilene under borgerrettighetsbevegelsen på 1980-tallet. Teorien forsøker å forklare hvorfor rasisme kan være strukturell, altså at rasisme handler om mer enn hudfarge, typisk hvit mot ikke-hvit, men at den kan være flettet inn i samfunnets institusjoner og sosiale konstruksjoner (såkalt institusjonell rasisme). Denne innbygde, institusjonelle rasismen er forklaringen på hvorfor svarte amerikanere blir holdt tilbake av usynlige barrierer.

Teorien lever i beste velgående også i Norge. Den skjøt fart i 2008 da Antirasistisk senter, via et reklamebyrå, solgte inn ideen om at det bor en rasist i oss alle. Det var det mange som beit på og det sikret Antirasistisk senter mer offentlige midler, men det få tenkte på var at det også var opptakten til mer polarisering og konflikter.

Akkurat slik det nå har eksplodert i Loudoun County, stedet som har høyeste gjennomsnittslønn i hele USA, men der det også bor langt mindre bemidlede familier. I og med at vi snakker et velstående samfunn, har stedet også gode skoler. Det gjør Loudoun County ekstra attraktivt – men det var innen skolene begynte med nettopp kritisk raseteori.

Hjernevasker barna

– Mine døtre er ikke rasister, sier Jessica Mendez til danske Berlingske, som har besøkt stedet, og fortsetter:

– Hvite barn er ikke onde.

Berlingske forteller at Mendez er en velstående dame, men hun ønsker hun var enda rikere for da kunne hun flyttet barna til en av de svært eksklusive privatskolene. Da hadde hun sluppet å stå på parkeringsplassen å brøle.

For det er nettopp det horder av foreldre er begynt med. Når skolestyret (som rår over 100 offentlige skoler i distriktet) har møter, demonstrerer foreldre utenfor lokalet med bannere, megafoner og høytalere.

Mendez sier at den generelle oppfatning til foreldrene er at skolene hjernevasker barna. Det hele omtales som «foreldrekrig».

Ved forrige skolestyremøte ble politiet tilkalt i et forsøk på å holde styr på sinte foreldre, skriver Berlingske.

Lærer å hate

Mendez sier at det er vanskelig å gi konkrete bevis på hjernevasken av elevene, for det som foregår er akkurat like subtilt som kritisk raseteori i seg selv. Hun viser Berlingske bilder på telefonen fra en powerpoint-presentasjon som hennes datter i 3.klasse hadde i undervisningen.

«Kvinner er ofte fantastiske forskere, men som sorte forskere får de ikke anerkjennelse for sitt arbeid», står det på den ene.

«Hvordan kan du bli en antirasistisk lederfigur?» står det på en annen.

Mendez mener dette kan tolkes til at skolen underviser barna til å bli antirasistiske aktivister. «Er det ikke nok at min datter ikke er rasist?» spør hun.

– De får barna til å tro at de egentlig er rasistiske og onde, bare fordi de er hvite. Det er så urimelig, sier Mendez.

En annen, Ian Prior, forteller Berlingske at foreldre mener at skolen er i gang med å omskrive USA og Vestens historie til «ett stort rasistisk overgrep».

– Når min 7-årige datter skal lære om Columbus, blir han primært presentert som en skurk som begikk folkemord, sier Prior, og fortsetter:

– Hun er syv, for pokker! Selvfølgelig skal hun lære om virkeligheten, men de lærer henne et verdenssyn som hater Vesten og Amerika.

Rasisme

En måling fra Gallup i juli i år viser at stadig flere amerikanere mener at rasisme mot svarte mennesker er økende. 64 prosent sier nå at rasisme mot svarte mennesker er utbredt i USA. Samtidig har andelen som mener dette vært høy over flere år. I 2016 svarte 61 prosent det samme.

Svarene varierer imidlertid fra 84 prosent til 59 prosent, alt etter hvilken gruppe som svarer:

Berlingske viser til at etter drapet på George Floyd toppet boken How To Be An Antiracist bestselgerlisten i The New York Times. Men vel så vesentlig: ansatte i det offentlige og i de store virksomhetene blir sendt på kurs for å bli kvitt sine «underbevisste fordommer».

Det hele er vel forenelig med holdningene til USAs president Joe Biden. Eks-president Trump utstedte et forbud mot at statlige institusjoner holdt kurs i Critical Race Theory eller på annen måte fremhevet USA som et rasistisk eller ondt land. Dette forbudet har Biden trukket tilbake.

På kurs

I 2019 iverksatte skolestyret i Loudoun County en undersøkelse om hvordan sorte og latinamerikanske elever klarte seg i skolene i distriktet. Resultatet var at disse elevene hadde dårligere karakterer, flere anmerkninger i skoletiden, de fikk rasistiske skjellsord etter seg fra andre elver og flere fikk juling i skolegården. Det ble hevdet at skolene manglet rasebevissthet og hadde dårlig kunnskap om rase. Det ble også fremhevet at økonomisk ulikhet i distriktet flytter fokuset vekk fra rase og fikk det til å handle om fattigdomRapporten konkluderte: systematisk rasisme.

Løsningen var å ansette flere lærere for å gjenspeile mangfoldet. I tillegg skulle en lage informasjon som fordømte hvit overlegenhet, hatytringer, hatkriminalitet og rasemotiverte voldshandlinger. Dette skulle også gjøres i kommunikasjon med foreldrene minst to ganger i året. Man skulle gjennomgå etablert praksis, eventuelt etablere, et systematisk ansvar for å ta opp rasistisk motiverte handlinger. N-ordet skulle ikke tolereres på noen skoler. Læreren skulle gå på profesjonelle kurs for å lære om sine underbevisste holdninger, og den systematisk rasismen skulle løftes frem i læreplaner og i undervisningen slik at mangfold, likeverd og inkludering oppnås.

Som sagt, så gjort: Skolene lovte å ansette flere fargede lærere og alle lærerne ble sendt på kurs for å gjøre dem oppmerksomme på sine «ubevisste fordommer» og trene seg i å bli «fargeblind».

På kurset ble de delt inn i to grupper:

A) De undertrykte: kvinner, fargede personer, ikke-kristne, homoseksuelle og overvektige.

B) De privilegerte: menn, hvite, kristne, heteroseksuelle og tynne.

Det falt ikke i god jord hos alle lærerne på kurset.

Anti-hvit identitet

Lærer Jeremy Wright kaller kurset for «propaganda fra den ekstreme venstrefløy».

– Jeg frykter at de her kursene skaper en kultur i skolene hvor noen elever stemples som rasister, undertrykkere og slemme på grunn av deres hudfarge eller religion, sier Wright til Berlingske, og fortsetter:

– For det er dét Critical Race Theory gjør; den stempler oss.

Zerell Johnson-Welch har vært observatør på slike kurs, og hun påpeker at Critical Race Theory ikke blir nevnt med ett ord. Men det er vel nettopp det som er så subtilt med denne form for teorier som våre barn får servert: barna skal læres de grunnleggende verdiene i kritisk raseteori, og ut fra disse verdiene skal de utvikle sin identitet.

Da er det ikke rart foreldrene står på en parkeringsplass og brøler. De opplever at identiteten til hvite mennesker er under angrep, det oppfattes som et ønske om å utvikle en anti-hvit identitet. Så hvis noen tror at grunnideene i kritisk raseteori skaper harmoniske samfunn, så tro om igjen. Det skaper et enormt fokus på hudfarge som en medfødt kvalifikasjon eller hindring. Den ser ikke enkeltindividet.