Innvandring

USA har hentet 100.000 afghanere, vil hente 50.000 neste år

Siden 14. august har USA hentet ca 100.000 afghanere fra Kabul. Mens mange europeiske land stenger grensene i frykt for en reprise av massemigrasjonen i 2015, forbereder Bidens USA seg på å hente inn 50.000 afghanere neste år.

Av de 105.000 USA har evakuert fra Kabul, utgjør bare 5.100 amerikanere, meldte Reuters fredag. Det innebærer at Biden har godkjent at ca 100.000 har fått komme inn i USA fra Afghanistan i perioden 14.-27. august. Men nå kommer påstander om at det planlegges enda flere. Hele 50.000 afghanere skal hentes til USA i året som kommer, uten at det presiseres verken hvem eller hvorfor.

Det enorme antallet afghanere utgjør flere enn det totale, årlige antallet flyktninger USA har klart å bosette de siste par årene, og ifølge Bob Kitchen, visepresident i International Rescue Committee (IRC) vil migrasjonen fra Afganistan bli en humanitær krise som ikke bare Europa, men også USA, må forberede seg på.

Kitchen har ansvar for nødssituasjoner og humanitær hjelp, og han sier til nyhetsbyrået Axios at IRC normalt har ansvar for ca. 25 prosent av nyankomne som skal bosettes i amerikanske stater.

 – Vi holder nå på å bemanne oss og gjør oss klare til å håndtere 25 prosent av 50.000 nyankomne.

Et grenseløst USA

Mens alles øyne er rettet mot Afghanistan og evakueringene fra Kabul, har USAs president Joe Biden gått på et pinlig nederlag på hjemmebane.

Nyheten om at USA planlegger å hente hele 50.000 afghanere etter allerede å ha hentet 100.000, kommer bare fire døgn etter at amerikansk Høyesterett vedtok å pålegge Biden å gjenopprette Trumps «Remain in Mexico»-program.

Høyesterett sier at Biden-administrasjonen sannsynligvis har brutt føderal lov ved å forsøke å oppheve Trumps politikk, som pålegger migranter å vente i Mexico mens de søker asyl i USA. Dermed må demokratene bite i det sure eplet og forsøke å få bedre kontroll på situasjonen ved grensen.

Bakteppet er at Bidens tjenestemenn spådde tidligere i år at mengden migranter som krysser grensen ville avta med sommervarmen. I stedet krysser voksne og barn fra Mellom-Amerika i store grupper på 300 eller flere, og amerikanske interneringsanlegg er overfylte.

I juli ble det satt rekord i antall grensepasseringer. Ikke på 21 år har det kommet så mange illegale på en gang, skriver Washington Post. Antallet var svimlende 212.672 migranter, skriver avisen.

Hvordan USA skal makte å håndtere den ekstreme strømmen av mennesker, vites ikke, men at Bob Kitchen har rett i at USA står med beina plantet i en humanitær krise idet de beslutter å hente 50.000 afghanere i tillegg, er det liten tvil om.

Europas signaler

Biden ser neppe til Europa for inspirasjon. Demokratenes feilslåtte, grenseløse politikk handler muligens om en naivitet som europeerne kvittet seg med etter erfaringene i 2015.

For mens Biden planlegger å hente et halvt hundretusen afghanere fra sharialandet i tillegg til de han allerede har hentet, er stemningen for å hente ut afghanere ikke like stor i Europa.

Frankrikes president Emmanuel Macron har sagt at Europa må «beskytte seg» mot en tilstrømning av afghanske migranter. Hellas har fullført et grensegjerde med Tyrkia, i et forsøk på å avskrekke afghanske migranter. Polen og Litauen ruster også opp langs EUs yttergrenser, og Tyrkia, som er vert for millioner av syriske flyktninger, har også forsterket sin egen grensesikkerhet mot Iran med høye grensegjerder, grøfter og piggtråd i kjølvannet av Kabuls fall for Taliban.

Norge har hentet over 1.000 personer fra Afghanistan, uten å redegjøre nærmere for hvilke sikkerhetsvurderinger som er foretatt i forkant.

Og mens terrorfaren øker i Europa som følge av Talibans maktovertakelse, vil USA stå overfor en dobbel risiko. Grensen mot Mexico og det enorme antallet illegale migranter er en uttalt sikkerhetsrisiko for amerikanske borgere. Når landet planlegger henting av et enormt antall mennesker fra klankultur, blir sikkerhetsrisikoen enda større.