Frihetsverdier

Politikernes naive tro på påvirkningskraft i Afghanistan

Mens regjeringen forbereder en mulig ny migrantstrøm fra Afghanistan, sier Ap-lederen at Norge “fortsatt skal stille opp for Afghanistan, men stille klare krav til styresett”. Parallelt forteller utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide at hun har bedt Taliban respektere de internasjonale menneskerettighetene. Uttalelsene vitner om at norske toppolitikere intet har lært om klankultur.

Utenriksministeren uttalte søndag ifølge Aftenposten at det fra norsk side vil være «fokus i FNs sikkerhetsråd på å samle medlemslandene rundt et felles budskap til den afghanske overgangsregjeringen om å ivareta menneskerettigheter og humanitærretten i landet.» I et intervju i avisen Vårt Land den 2. august kom Ap-leder Jonas Gahr Støre imidlertid med uttalelser som vanskelig kan sies å bety annet enn at heller ikke han forstår hvordan klankulturer fungerer og opererer.

Mens Maajid Nawas twitret søndag at enhver med kjennskap til klankultur vil forstå at situasjonen i Afghanistan vil trigge jihadister «overalt», er norske politikere tilsynelatende fremdeles uten kunnskap om islam.

Naive Norge

Hvordan uttalelsen om at Norge skal påvirke og «stille krav til» det afghanske styresettet, sier Støre klokelig ingenting om til Vårt Land. Uttalelsen samsvarer ellers dårlig med et samtidig ønske om å la afghanerne velge sitt eget styresett.

Jonas Gahr Støre var utanriksminister i sju av dei 20 åra norske soldatar var stasjonert i Afghanistan.

I dag tek Taliban over stadig nye område i Afghanistan.

– Er dette ein krig me har tapt?

– Eg vil seia ja og nei. Eit av måla var å hindra terror å spreia seg frå afghansk jord til regionen rundt og vidare ut. Der vil eg ikkje seia me har tapt. Men me har ikkje nådd måla om å sikra kvinners rettar og eit regime vald gjennom demokratiske prosessar.

Han meiner at det er på tide å setja strek for norsk nærvær i Afghanistan.

– No må afghanarar styra Afghanistan. Eg hugsar at då Ap var i regjering, var me opptekne av at me var i ferd med å få militære i Nato som kunne meir om fjella i Afghanistan enn fjordane i Nord-Europa. Vår oppgåve var å få Nato sitt fokus tilbake igjen på kjerneoppgåvene, sier Støre til Vårt Land.

Støre uttaler seg som om Arbeiderpartiet ikke bare har makt til å styre afghanerne, men også makt til å styre Nato. Tilsvarende uttaler vår egen utenriksminister omtrent det samme i ulike pressekonferanser. Begge påstandene er høyst naive, men det aller mest naive er å tro det ligger et åpent rom for maktpåvirkning i et land som styres fragmentert av ulike klaner.

Den manglende forståelsen for både klankultur generelt og sharia spesielt, har gjort at vestlig intervensjon i Afghanistan har fått minimalt utbytte i form av endring av styresett. Afghanerne er i mentalitet så milelangt unna demokratisk forståelse og ønske som det er mulig å komme.

Forvarsel om kultur

Støre, som selv besøkte Kabul i 2008 og var nær på terrorhandlingene Taliban utførte mot Serena Hotel, der den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept, og som selv var utenriksminister i syv av de tjue årene norske soldater var utplassert i Afghanistan, mangler åpenbart den forståelsen av afghansk kultur som utplasserte soldater har kunnet fortelle om i etterkant.

Men om Støre ikke forsto klankultur i 2008 og fremdeles tiltror Norge påvirkningskraft i landet i dag, kunne en enkel NTB-melding fra 2001 satt Ap-lederen på sporet av hva både norske soldater og øvrige tilstedeværende i landet skulle streve med.

Den amerikanskledede Operation Enduring Freedom (OEF, fra 7. oktober 2001), hadde som mål bekjempe al-Qaida og Taliban etter terrorangrepet på amerikansk jord 11. september samme år. Styrtingen av Taliban-regimet hadde likevel ikke stor kulturell effekt. Landet gikk fra ekstrem islam til «moderat» islam, og NTB-meldingen (kilde: NTB-AFP) som ble sendt ut 27. desember 2001 lød som følger:

Fortsatt steining i Afghanistan
Både kvinner og menn som blir funnet skyldige i utroskap vil fortsatt bli steinet i hjel i Afghanistan, men bare med små steiner, sier en afghansk dommer.

Dommer Ahamat Ullha Zarif sier at offentlige henrettelser og amputasjoner vil fortsette, i tråd med de islamske sharia-lovene, men at lovene vil bli håndhevet med mer rettferdighet og medfølelse enn under Taliban-regimet.

– Det blir en del forandringer fra Taliban-tiden. For eksempel pleide Taliban å la de henrettede henge synlig for publikum i fire dager. Vi vil bare la likene henge offentlig i kort tid, la oss si 15 minutter, sa dommer Ahamat Ullha Zarif.

Nytt rettersted
Dommeren kunne også opplyse at stadion i Kabul ikke lenger skal fungere som rettersted, slik den gjorde under Taliban.

– Stadionet er for sport. Vi skal finne et nytt sted for offentlige henrettelser, sa Ullha Zarif.

Steining fortsetter
Poenget med å steine de utroskapsdømte med små steiner, skal ifølge dommeren være å gi dem en sjanse til å stikke av før skadene blir dødelige.

– Men de får bare slippe unna dersom de har tilstått utroskapen, la Ullha Zarif til, og lovet skikkelig etterforskning og rettferdige rettssaker i framtiden.

Ministeren bekrefter
Afghanistans nye justisminister, Abdul Rahim Karimi bekreftet i dag at sharia-lovene fortsatt skal gjelde i Afghanistan, men i en noe mildere form enn under Taliban.

«Mild» sharia er fortsatt sharia, og troen på at norske krav til endring av dette styresettet skal tas til følge var like naivt den gang som det er i dag. Et land som er så milelangt fra vår livsanskuelse har ikke grunnlag for demokratiske styresett – ikke engang når Ap ber dem om å ha det.

Realisme

En som derimot har et realistisk syn på intervensjon i Afghanistan er Høyres førstekandidat i Telemark, Mahmoud Farahmand. Farahmand har selv tjenestegjort i Afghanistan. På Facebook 28. juni i år skrev høyremannen følgende:

Nå som vi trekker oss ut, håper jeg vi har lært noe. Jeg håper vi har forstått hvor lite vi egentlig forstår, at jenteskoler betyr mye for oss og kanskje ikke så mye for andre og at allianser er mer flytende for andre enn for oss. Folk snakker oss etter munnen, de vet mer om oss enn vi vet om dem. Vår kultur er mer tilgjengelig for dem enn deres er for oss.

Jeg opplevde militæreledere som brydde seg mest av alt om oppdraget og mannskapene, riktig nok ikke alle.

Jeg ble sendt ut av en Høyre statsråd, men opplevde statsråder fra andre partier underveis. Mye underlig har blitt uttalt av samtlige statsråder, og mange overraskende målsettinger ble skissert. Norsk bondevett var ikke alltid det mest optimale, selv om det fikk oss nokså langt. Og om jeg ikke husker feil så var det nettopp Sp som ble tungen på vektskåla da det ble satt en kamp-stopp for norske styrker i 2011. Noe som mest sannsynlig svekket afghanske styrkers evne til å nedkjempe Taliban.

Demokrati skapes ikke på 20 år. Det kreves en vanvittig infrastruktur av kultur, utdanning og forståelse. Lite av dette var tilstede, og mye av det er fortsatt utilgjengelig og fraværende. De som tar over etter oss vil neppe fortsette i våre fotspor. De er hverken veldig opptatt av demokrati, likeverd eller likestilling. De har heller ingen ambisjon om å utdanne kvinner eller menn, men indoktrinering vil nok forekomme.

Tilsvarende skrev forsker ved NUPI (norsk utenrikspolitisk institutt) om intervensjonen i Afghanistan i 2015:

Det er heller ikke slik at demokrati, definert som frie valg til nasjonale, regionale eller lokale maktposisjoner, nødvendigvis skaper fred og fordragelighet. I land med sterke konflikter mellom ulike grupper og uten en innarbeidet demokratisk kultur, vil flertallsgruppens folkevalgte gjerne bruke sine nye maktposisjoner til å begunstige sine egne. De vil ofte prioritere bevilgninger og tiltak for sine egne grupper og samtidig marginalisere motstanderne (holde utenfor, sette på sidelinjen). Det kan fort videreføre konflikten. Disse maktposisjonene er kanskje legale, men de er ikke nødvendigvis sett på som legitime i hele befolkningen.  Slik har innføring av demokrati kunnet styrke noen grupper og svekke andre. De sistnevnte har ofte tatt til våpen, og søkt å kompensere redusert makt med å bygge opp bånd til Taliban.

Utenriksminister Søreide kunne med hell sett til sin partifelle, som også mandag skriver i Nettavisen at det som skjer i Kabul ikke egentlig er overraskende.

Det må ligge både kunnskap om islam og om klankultur til grunn for intervensjoner. Det bør også Støre og Søreide ta innover seg når de uforpliktende uttaler at Norge skal fortsette å stille krav til styresettet i Afghanistan.

Ikke minst bør norske toppolitikere ta innover seg at den shariatankegangen afghanerne besitter ikke forsvinner når de krysser grensen til Norge som migranter heller. Kjetil Stormark avslører på aldrimer.no i dag hvorfor tolker ikke fikk komme til Norge:

Flere av de norsktilsatte tolkene som arbeidet for norske spesialstyrker i Afghanistan, hadde ekstreme og ytterliggående holdninger. I en hemmelig forsvarsrapport fra 2013 ble tolkene karakterisert som en sikkerhetsrisiko. Dette var årsaken til at de aldri fikk opphold eller asyl i Norge.

Det bør vi ha i minne når politikerne i valgkampen prøver å innkassere politiske poeng for å hente personell i Afghanistan –  på bekostning av den norske befolkningens sikkerhet.