Innsparket

IS-kvinnens anke skal behandles: Var bare «hjemmeværende mor»

Anken er tatt til følge og skal opp i Borgarting lagmannsrett.

IS-kvinnen Sumaira Ghafoor, som ble hentet av norske myndigheter og tidligere i år ble dømt til 3,5 års fengsel, anket dommen i mai. Hun vil ikke godta at det å være «hjemmeværende mor» sidestilles med deltakelse i en terrororganisasjon. Nå er anken tatt til følge og skal opp i Borgarting lagmannsrett.

VG melder tirsdag at Borgarting lagmannsrett skal behandle saken mot Sumaira Ghafoor. Den nå 30 år gamle IS-kvinnen ble dømt til 3,5 års fengsel av Oslo tingrett for å ha deltatt i terrorgruppen IS i Syria, men anket dommen i mai.

– Vi opplever at retten er enige i at hennes rolle ikke går lenger enn at hun har vært en såkalt «hjemmeværende mor». Det er vi tilfredse med, men vi er uenige når retten likevel finner at dette er deltagelse i en terrororganisasjon, sa hennes forsvarer Nils Christian Nordhus i mai, skriver VG.

Dommen

Vi har tidligere publisert en grundig gjennomgang av dommen, ført i pennen av Trond Ellingsen. Ellingsen var tydelig på at retten ikke trodde på Ghafoors forklaring.

Når det gjelder selve skyldspørsmålet, det vil si om det å passe mann og barn i et IS-kontrollert område er å anse som straffbar deltagelse i en terrororganisasjon, sier retten følgende:

For retten er det sentralt at tiltalte reiste av egen fri vilje til Syria i februar 2013. Hun hadde et oppriktig ønske om å reise til Syria og i politiavhør av 19. januar 2020 har hun forklart at reisen til Syria i februar 2013 skjedde dels på grunn av at tiltalte ønsket å gi sitt bidrag til «hellig krig». Hun ble heller ikke utsatt for tvang i forbindelse med reisen, og tiltalte var også klar over at hun ville få en annen og strengere hverdag i Syria enn det hun hadde hjemme i Norge. Tiltalte var videre klar over at hun skulle være hjemmeværende kone og mor. At kvinner hadde få eller ingen rettigheter i Syria, var hun også kjent med før hun reiste til Syria. Hun var også klar over at en reise ut av Syria ville avhenge av et samtykke fra Bastian Vasquez.

Retten anser det dessuten straffeskjerpende at hun har vært i Syria i nærmere seks år og ser av allmennpreventive grunner helt bort fra at hun sa at grunnen var at hun ikke fikk lov til å reise.

Men IS-kvinnens vilje til å lage tidtrøyte i det norske rettssystemet er åpenbart tilstede, og rettens vilje til å behandle anken likeså. Dermed er det duket for ankesak i lagmannsrett.

Frittgående terror

IS-kvinnens tilbakehenting, som førte til at Frp gikk ut av regjering, ble løslatt fra varetekt før rettssaken mot henne startet, i februar i år. Det skapte sterke reaksjoner at en kvinne som tilsluttet seg skrekk-kalifatet IS ble løslatt.

– Dette reagerer jeg veldig på. Påtalemyndighetene gjør det de kan og må. Men vi har en regjering som ga forsikring om at det var helt trygt å hente en terrormistenkt kvinne til Norge. Og nå går hun fritt rundt. Det er regjeringen som må ta ansvar for dette. De hadde ikke trengt å gjøre dette, sa Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim til Nettavisen i februar.

Men Sumaira Ghafoor er ikke alene om å vandre fritt. Det samme gjør den somaliske fembarnsmoren som var Norges første dømte IS-kvinne. Hun ble i mars 2019 dømt til fengsel i to år og ni måneder, og vi omtalte løslatelsen av henne her.

Nå er hun ikke bare utvist, men vurderes av myndighetene å «utgjøre en fremtidig sikkerhetsrisiko» og å være en «trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.» Likevel får kvinnen bli i Norge, løslates og får egen leilighet og mentor.

Norges behandling av IS-kvinnene er human på grensen til det helt absurde, og det er ikke til å undres over at de fire gjenværende IS-kvinnene i Syria, med norsk pass og rettighetsfokus, vil tilbake. Det ønsket kan øyensynlig snart oppfylles. Det norske straffenivået er lite å være redd for for kvinnenes del, og går det ikke helt som ønsket, kan de likevel anke seg gjennom rettssystemet for skattebetalernes penger.