Dette bør være siste vers for HRS, kommenterer Hege Ulstein på lederplass i Dagsavisen. Årsaken er ifølge Ulstein «sammensatt», men primært ser hun ut til å mene at islam- og innvandringskritikk kan gi politikere «intenst ubehag» og være «direkte vondt».
I tillegg kan Ulstein fra elfenbenstårnet melde at det er ett av «livets mange mysterier» at noen «ved sine fulle fem» kan mene at HRS har rett til å foreslå medlemmer til UNE.
Politiske smerter
Politikeres påståtte smerter er Dagsavisens kommentators «argumenter» for å fjerne statsstøtten til HRS. Derfor må hun visstnok ta denne kampen for å redde Stortinget fra smerten.
(…) til tross for at Venstre og KrF (samt store deler av Høyre) føler et intenst ubehag av denne støtten, har pengestrømmen fortsatt.
For Ulstein er det ikke til å tro at et moderne demokrati kan befatte seg med meninger og fakta som kan skape uro.
Mange i Høyre er svært lite begeistret for denne pengebruken, men de lar det gå. For KrF og Venstre er det verre. Der gjør det direkte vondt.
Hvorvidt smertene Ulstein nevner er fysiske, psykiske, direkte innbilte eller et forsøk på ren hersketeknikk vites ikke.
Ulstein har ingen tanke om at HRS gir et snev av balanse blant organisasjonene som foreslår hvem som skal sitte i UNE. Ei heller noen tanke om at kunnskap om både islam og innvandring – HRS’ hovedfelt – er nyttig når man skal gi departementet forslag til nemndmedlemmer.
Til informasjon kan det nevnes hvilke andre humanitære organisasjoner som har forslagsrett:
- Amnesty International Norge
- Antirasistisk senter
- Caritas Norge
- Flyktninghjelpen
- Innvandrernes landsorganisasjon
- Just Unity
- Kristent interkulturelt arbeid
- LIM – likestilling, integrering, mangfold
- Mellomkirkelig råd
- Minotenk – minoritetspolitisk tenketank
- MiRA – ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
- Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk
- Norsk Folkehjelp
- NOAS
- OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
- Redd Barna
- Røde Kors
- Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
- Stefanusalliansen
Ulstein synes at HRS er «fremmedfiendtlig», og ikke minst er HRS en «blogg» – det nær obligatoriske skjellsordet som enhver HRS-kritiker har med dersom kritikken skal ha riktig schwung over seg. Gud forby enhver som ikke publiserer på papir. Gud forby enhver som ikke forfatter rapporter (hvilke av de overnevnte organisasjonene gjør for øvrig det?) som Ulstein og resten av de tungt statsstøttede Oslo-journalistene kan hevde er uriktige og ellers gjøre alt de kan for å fortie fakta?
Ulstein kan ta hvilken som helst rapport fra HRS siden begynnelsen av 2000-tallet – og faktisk lese dem – og deretter ettergå hva som har skjedd i ettertid. Vi har svaret; vi har avdekket og dokumentert den ene utfordringen etter den andre, mens medier som Dagsavisen har gjort det meste for å underkjenne vårt arbeid, og langt de fleste politikerne har unngått å gjøre noe med problemene. Bare sjekk, rapportene ligger fritt tilgjengelige. Faktisk er det slik at Dagsavisen aldri har brydd seg om HRS’ avdekning av kjønnslemlestelse og dumping av barn, for eksempel. Hvor fremmedfiendtlig er ikke det av Dagsavisen? For bryr de seg ikke om svarte barn?
Klart det er særdeles ubehagelig – eller «vondt» – for politikerne å bli presentert for reelle problemer som de selv har ansvaret for. Klart det er særdeles ubehagelig – eller «vondt» – for medier å bli avdekket som ei feit vaktbikkje som har sovna ved kjøttbeina.
Nei, da er det langt bedre at tungt statsstøttede aviser med «riktige meninger» og organisasjoner som logrer for makta – dessuten organisasjoner som utelukkende vil gi varig opphold til innvandrere med endelig avslag på asylsøknadene sine. Det er tross alt disse sakene UNE er satt til å vurdere. Og UNE, Gud forby det også, har jo et regelverk – fastsatt av Stortinget – å forholde seg til.
Og kanskje – siden Dagsavisen tror de er en seriøs avis – skulle kontakte UNE og spørre hvilke grusomme mennesker med slike grusomme meninger HRS egentlig har foreslått? Til Ulstein og hennes likesinnede, ikke minst i Arbeiderpartiet, kan vi så skremme vannet av dere med å fortelle at tilbakemeldingene fra UNE er svært gode. Gjett hvorfor? Vi har jobbet med å finne dyktige folk.
Bukken og havresekken
Glasshuset Ulstein sitter i nevner hun selvsagt ikke. Det nevnes ikke et ord om at Dagsavisens redaktør Eirik Hoff Lysholm er en av landets største mottakere av pressestøtte – og samtidig sitter i tilskuddsutvalget som behandler utdeling av pressestøtten. De nær 40 millioner kroner i pressestøtte – i året – som Dagsavisens redaktør har vært med på å tildele sin egen avis, gjør det mulig både for Ulstein selv å ha en inntekt, og ikke minst å lønne en rekke kolleger.
Ulstein sier at HRS kun har «en håndfull» ansatte, som om dette i seg selv er et slags bevis på at arbeidet HRS utfører ikke bør få statsstøtte på 1,8 millioner, mens avisen hun selv arbeider for mottar over 20 ganger dette beløpet i direkte overføringer fra staten. Attpåtil produserer de lite av interesse for folket – det er derfor de må ha så mye i statsstøtte. Ellers dør avisen.
Litt artig i denne sammenheng er Dagsavisens egen uttalelse etter at daværende kulturminister Trine Skei Grande framla forslag om et nytt uavhengig mediestøtteutvalg:
«Mediehuset Dagsavisen vil sterkt advare mot å innføre et mediestøtteråd, slik det er foreslått i høringsnotatet».
Mangler minne og argumenter
Hege Ulstein trekker fram to saker hun mener illustrerer hvorfor HRS bør miste statsstøtte: «Kronprinsparet bryter fasten – jeg bryter med monarkiet» og «SV og Ap vil flå de rike for å betale for innvandringen». Hun glemte alltids å lenke til sakene, kanskje fordi hun tilhører aktivistene som har noe å fortelle – ikke formidle?
Men her ser Ulstein ut til å ha fått et lite anfall av selvvalgt minnebrist. Ulstein har selv etterspurt kritikk av monarkiet i saken Galt for Norge, også publisert i Dagsavisen:
Kongen er ikke valgt av folket og leder en institusjon som i hele sin idé er grunnleggende udemokratisk. Posisjonen er gitt i arv, ikke av velgerne. Men fordi kongen ikke utøver politisk makt, er det heller ikke noe problem at han ikke har et formelt, folkelig mandat.
Problemet er at dette ikke stemmer. Kongen utøver politisk makt. Ikke bare uformelt, som da han i nyttårstalen snakket om innvandringspolitikk på en måte som gikk helt på tvers av landets innvandringsministers synspunkter. Så drøyt, faktisk, at en vittigper kalte ham Harald Godhetstyrranosaurus Rex på twitter.
Hva som er så forferdelig med at andre fremsetter kritikk mot monarkiet handler øyensynlig om at Ulstein skulle ønske kongen var fri til å konvertere til islam om han ønsket det, mens HRS mener at lefling med islam er lite verdig det norske kongehuset. Ulstein mener det er ille at kongen kunne motsette seg forslaget om å endre paragrafen som slår fast at landets statsoverhode må bekjenne seg til den luthersk-evangeliske tro.
Det var et problem at han hindret den folkevalgte viljen i å bli realisert. Og det er et problem at Norge holder seg med en institusjon som frarøver statsoverhodet den grunnleggende menneskerettigheten religionsfrihet faktisk er.
Ulsteins evne til å imøtegå Rita Karlsens analyse og tallgrunnlag i kritikk av Ap og SVs skattepolitikk er ikke-eksisterende. Hun nevner ikke et eneste motargument, men fastslår at overskriften er nok i seg selv til at HRS bør miste statsstøtte. Avslutningsvis kommer hun dog med sitt eget «regnestykke», der den endelige fasiten presenteres:
Frp+HRS=konspirasjoner mot Arbeiderpartiet
Vi ser med forventning fram til kommende artikler i både Dagsavisen og MSM forøvrig som er skåret over samme lest. Det er valgår, så vi benker oss for fortsatte krav om at vi tar ansvar for folks påstått vonde følelser der argumentene mangler.
(PS: Vi synes Ulstein er så ubevisst morsom og usaklig at vi fant å måtte klassifisere denne saken under «satire og humor» – men den er faktisk alvorlig. Det kommer vi tilbake til.)