Menyen for kriminelle i Sverige består av en rekke rabatter, for eksempel mengderabatt, ungdomsrabatt, prøveløslatelse etter 2/3-soning etc. Og er du først kommet dit i menyen, har du klart å gjøre uendelig mye faenskap som stort sett betyr at lovlydige borgere har mistet sin trygghet.
Den svenske modellen har enorme problemer, sier Fredrik Marklund ved politiet i Stockholm, som han synliggjør med en historie i svenske Expressen.
Gjengangskriminelle får herje videre
Historien er som følger: I 2006 innvandrer en mann til Sverige. Etter noen få måneder i landet, er han allerede dømt for blant annet vold mot tjenestemenn, alvorlig fyllekjøring og to voldtekter. For de ti kriminelle handlingene han den gang ble siktet for, ble han dømt til tre års fengsel og utvisning fra Sverige på livstid. Mannen soner to av de tre årene og prøveløslates, mens utvisningen ikke effektueres. Regjeringen mener han bør få en ny sjanse.
Bare tre dager etter prøveløslatelsen gjør han seg igjen skyldig i vold mot tjenestemenn og må sone én måned i fengsel. Årene går og mannen fortsetter sin kriminelle løpebane. Han dømmes for grov mishandling, voldelig motstand, hvitvasking av penger, narkotikaforbrytelser, alvorlige trusler, trakassering og mange tilfeller av fyllekjøring og ulovlig kjøring. I 2014 begikk han på nytt en voldtekt.
Denne gangen ble han dømt til to år og åtte måneders fengsel – og er igjen en fri mann etter 2/3-soning.
Etter sine første 14 år i Sverige kan han kvittere for 45 forbrytelser han er dømt for – ofte med prøvetid, dagbøter og noen ganger kortere fengselsstraffer som resultat.
Mannen som ødela
For lange fengselsstraffer virker ikke, sier Marklund, for det har nemlig en «smal» mediedekning og yndlingskriminologen Jerzy Sarnecki sørget for med sine holdninger og tolkninger, analyser som åpenbart har vært som søt musikk for de fleste politikerne. Dermed har lovgivningen blitt deretter.
Men ifølge Marklund, er det en åpenbar og enkel logikk: når en er dømt for to voldtekter og fortsatt er i fengsel, vil den tredje voldtekten ikke finne sted. Det er en sammenheng mellom straff og kriminalitet, noe flere kriminologer og statsvitere har bekreftet, påpeker Marklund, og legger til at det er en rekke gjengangerkriminelle i Sverige med liknende rulleblad som overnevnte.
Jerzy Sarnecki er ikke et ukjent navn for våre lesere, men vi har ikke omfavnet han slik en ukritisk presse og naive politikere har gjort. Vi har omtalt han i årevis fordi han har vært notorisk brukt av svenske medier for å feie den svenske kriminalitetstilstanden under teppet. Han er også flittig brukt av norske medier. Hvis noen skal tas for «feile holdninger», som typisk Fremskrittspartiet har ifølge norske MSM, så har man gjerne hentet inn Sarnecki. På inn- og utpust har han snakket om sosioøkonomiske faktorer og gjort alt i sin makt for å fjerne sammenhengen mellom økt kriminalitet og den ikke-vestlige innvandringen. For norsk politis strategiske avdeling i Oslo er nok også Sarnecki en lysende stjerne.
Om Sarnecki langt på vei har klart å bidra til en tragisk utvikling i Sverige, har Norge, enn så lenge, bedre kontroll over situasjonen. Men også her peker pilene i gal retning, og det går raskt i nevoverbakke. For eksempel ble en 15-åring i går siktet for knivstikking av en 14-åring i en slåsskamp på Lindeberg, Oslo øst. Selv om bakgrunnen til disse unge ikke er nevnt, er sannsynligheten stor for at det er unge med innvandrerbakgrunn.
Beskytt borgerne
Marklund ønsker at lovgivningen skal ta mest hensyn til borgerne og deres sikkerhet. Han vil skifte fokuset fra hva som er best for gjerningsmannen til heller å gi erstatning til ofrene og forhindre at flere blir ofre.
Han viser til resolutte tiltak iverksatt i Danmark mot gjengkriminalitet, blant annet med doble straffer, hvor de har klart å redusere denne kriminaliteten med en tredjedel de siste syv årene. Det er en betydelig reduksjon på få år. Nylig falt det for eksempel en historisk dom i Danmark hvor gjengkriminelle med bosted i Sverige fikk livstidsdommer. I Sverige ville de samme sluppet unna med en brøkdel av straffen.
Og hva skjer så? Jo, som lyn fra klar himmel dukker nettopp Sarnecki opp i mediene med følgende «ubeskjedne» melding: «Det råder ingen tvil om at fengsel for de mest voldelige personene vil redusere gjengkriminalitet», forteller Marklund.
Etterpåklokskap er som kjent den mest eksakte vitenskapen, men for den svenske statsminister Stefan Löfven (S) gjelder andre regler. Han er helt klar på at de kriminelle gjengene «skal knuses», sier Marklund, for så å vise til at «fengslene allerede er fylt opp» på grunn av alle tiltakene som regjeringen har iverksatt. Den analysen tviler Marklund sterkt på. Han tror det skyldes at den grove kriminaliteten har økt.
Trygghet
Imens fortsetter den overnevnte gjengangskriminelle sine ugjerninger. Nå er han tiltalt for for å ha krenket en ung kvinne ved å spytte henne i ansiktet, mishandle og true henne på livet. Vil offeret få erstatning og hindre at andre utsettes for mannen, eller vil han få ytterlige en sjanse? Marklund mener å vite svaret – og vi skjønner hvor han vil.
Når politiet i Sverige snakker, bør en lytte. De har i årevis fremstått som nikkedukker for en politikk som ikke virker.
I Norge har vi heller ikke mye å være stolte av. Vår kriminalitetspolitikk ligger tett på svenskenes, mens vi burde rette blikket til Danmark. Og det selv om «vår egen» tidligere husokkupant og demonstrasjonsvillige Blitz-aktivist Stein Lillevolden, som rømte til det «frie» København i Danmark, hvor han nå betegner seg som sosialarbeider, langer ut mot de danske tiltakene mot gjengkriminalitet. «Hvem vil ha ‘danske tilstander’ i Norge?» spør han i en kronikk i Aftenposten.
Svaret er lovlydige borgere som ønsker trygghet.