Det er så ynkelig enkelt å sitte på sin politiske høye hest og utvise «godhet» – som ikke er annet enn politisk posisjonering, godt hjulpet av et manipulerende propaganda-media.
«50 er ikke nok», hevdes det, med begrunnelse at brannene i Moria-leiren i Hellas har skapt en nød slik at kostnadene blir underordnet alt annet.
– Når vi så bildene fra brannen i leiren i morges, og vi vet at barn har vært der i mange år under uverdige forhold, er vi nødt til å ta i et tak, sier ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap) til NRK.
Tromsø-ordføreren mener at Tromsø alene kan ta 50, mens Norge totalt må hente 1.000.
Økonomi – det minst viktige?
Hvis brannene er påsatt av folk i leiren, bør det honoreres med opphold i Europa inkludert Norge? Hvor mange barn snakker vi om, og hvilken alder har de? De såkalte enslige mindreårige, hvor «enslige» er de egentlig? Er de så alene i verden at vi kan nekte de samme familiegjenforening til Norge etter at de eventuelt har fått opphold? Hvor mange i disse leirene kommer fra land som faktisk kvalifiserer til opphold? Hvor mange er det for eksempel fra et land som Pakistan, som overhodet ikke kvalifiserer til opphold? Hvorfor er de hele tatt i leiren, de må jo ha tatt seg dit ulovlig? Hvilke land har de brukt som transittland? Siden flere i leiren har vært der over tid, og fortsetter å få barn, kan det være en strategi som de bruker nettopp for å påtvinge seg opphold? Hvordan har folkene i leiren oppført seg på øya Lesvos? Har det vært interne kamper, plyndringer, ran, innbrudd og annet? Stemmer det at migranter som er blitt hentet ut av leirene på flyplassen har plyndret butikker og blitt tatt med slagvåpen og annet i sikkerhetskontrollen, men at greske myndigheter bare har lukket øynene: for de vil ikke ha dem, ikke engang i fengsel, de vil ha dem ut.
Kan Tromsø-ordføreren eller andre ordførere i det hele tatt svare på noen av disse spørsmålene? Så kan det være at «mannen i gata», som i tilfeller som dette nok er kvinnen, ikke trenger å utvise annet enn det de tror er hjertegodhet, men det forventes ansvarlighet fra politikere – også økonomisk.
– Det økonomiske spørsmålet finner vi ut av. Det er det minst viktige på dette tidspunktet. Nå er det først og fremst viktig å få de 50 til Tromsø, sier han og legger til;
– Det skal ikke stå på oss. Nå er det viktige at regjeringen får fattet det riktige tallet, så skal vi være beredt når det kommer flyktninger til Tromsø, både barn og voksne. Det er ingen skam å snu, og det håper jeg regjeringa kommer til å gjøre i dette tilfellet.
Nei, uthevingen er ikke min, den klarer NRK utmerket godt selv.
Per-Willy Amundsen (FrP) har en berettiget ørefik til Tromsø-ordføreren i Nordnorsk Debatt Nordlys, ikke minst der han påpeker at regningen for å hente 1.000 til Norge er minimum 19 milliarder kroner (2020-kroner). Men det bekymrer nok ikke Ap-ordføreren spesielt, da de 50 han vil hente til Tromsø vil utgjøre en inntekt for kommunen som overføring fra staten – de fem første årene. Deretter satser han på at de har «vett» til å flytte sørover, typisk Oslo? At de vil være en enorm utgiftspost for Norges skattebetalere har mange enda ikke tatt innover seg, så da er det bare å fortsette å lure folket?
Men hvor reelt er egentlig ordførerens åpne, rause hjerte?
Sa nei
Tidligere i år fulgte vi en sak som viser hvor uendelig lang avstanden kan være mellom teori og praksis, eller intensjon og realiteter. Det handlet om en familie som kom til Norge via Russland (over Storskoggrensa) i 2015. Familien, kurdere fra Irak, hadde med seg tre sterkt multifunksjonshemmede barn (nå ca. 23, 21 og 19 år), og har i ettertid innrømmet at de brukte menneskesmuglere for å komme seg til Norge.
Foreldrene fortalte at de tre er uten evne til å gå eller stå, ikke har verbalt språk, de må mates, vaskes, legges og at de trenger spesialtilpasset utstyr natt som dag. Foreldrene var så slitne. De trengte hjelp.
Familien fikk avslag på opphold, da slitne foreldre med pleietrengende barn ikke er oppholdsgrunnlag. Da ble det ramaskrik. En av de første som var på ballen, var SV ved Torgeir Knag Fylkesnes, stortingspolitiker fra Tromsø.
Etter det «typiske» presset endte det med at familien likevel fikk opphold, men ingen kommune har ønsket ta dem imot.
Hvorfor? Jo, fordi de tre sterkt pleietrengende utgjør en stor kostnad – og det er ingen utsikter til at det vil bli mindre med årene, kanskje tvert om. Kostnadene vil vedvare så lenge de lever, og foreldrene vil antakelig aldri klare å komme seg i jobb. Akkurat dette regnestykket har de fleste kommuner skjønt, for «plutselig» var livskostnader et begrep som alle fant innhold i. Da holder det ikke med de fem første årene der staten dekker kostnadene.
Det den samme Fylksnes derimot aldri har sagt et ord om, var at hans egen hjemkommune Tromsø ble bedt om å ta imot denne familien. Det ville vært «naturlig» å bosette familien i Tromsø, fordi universitetssykehuset (UNN) ligger der. De tre multifunksjonshemmede bør nemlig bo så tett innpå et større sykehus som mulig, da det stadig oppstår akuttsituasjoner. I tillegg er reglene i rettighets-Norge slik at alle de tre har rett på egen tilpasset bolig, tilpasset utdanning og tilpasset jobb.
Men tror du ikke at Tromsø sa nei. Det ble for dyrt. Og nå skilter altså samme Tromsø med at de vil ta imot 50 «alene».
Også en rekke andre kommuner har sagt nei til familien på fem, gjerne med begrunnelsen at det må være balanse mellom utgifter og inntekter. Om denne familien faktisk har fått bosetting i noen kommune, vites ikke.
Spill for galleriet
Så hvor vanskelig er det å forstå at «50 er ikke nok» er et spill for galleriet? Men der statsministeren har det øverste ansvaret for statsbudsjettet, kan kommuner «leke» seg med kommunalbudsjettene. Men du verden så mye forståelse som legges for dagen hvis det er personlige interesser i en sak.
Den samme Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen hadde nylig et «oppvaskmøte» med sine Ap-kolleger som i kommunestyret stemte nei til hans eget byggeprosjekt. Det handler om et nytt alpinanlegg og hytteby, Arctic Center, i Tromsø. Selve alpinanlegget ble godkjent, men de planlagte 350 hyttene ble ansett som for inngripende. Men uten inntektene fra salg av hyttetomtene er det ikke penger til å bygge et skianlegg. Tja, hva skal en si: kanskje begynne med 50 hytter?
Så kan det jo også legges til at i går ble det kjent at greske myndigheter har anholdt fem migranter i Moria-leiren, mistenkt for å ha satt på brannene. I tillegg leter de etter ytterligere en mistenkt. De mistenkte er alle fra Afghanistan, to av dem 17 år. Hvis Tromsø vil ta imot dem, blir i alle fall grekerne glade.
En annen sak som gammelmediene har hevdet er at Tyskland skal hente over 1.500 fra Moria-leiren. Men slik er det ikke. For Tyskland sa i går at de skal hente 1.553 personer – 408 barnefamilier – fra Hellas, men ikke en eneste av disse hentes fra Moria-leiren. Dette er asylsøkere som allerede har fått behandlet asylsøknaden i Hellas og som har fått opphold.
Noe av det mest frustrerende med de tilbakevendende debattene om «å hente til Norge» er den totale mangelen på forståelse for penger – som åpenbart hele medie-Norge og svært mange andre sliter med. Nylig var hovedoppslaget i en rekke medier at et ekspertutvalg foreslår å skrote elbilfordelene i bomringene. Gjerne for meg, men når argumentasjonen er at de «årlige inntekter fra bomringene i Trondheim, Bergen, Nord-Jæren og Oslo vil gå ned i gjennomsnitt 23 prosent, tilsvarende 1,4 milliard kroner, fram mot 2030» så bør flere løfte blikket. Årlig koster innvandringen oss enormt mye mer, anslagsvis et sted mellom 100-250 milliarder. Anslaget er beregnet etter informasjon fra SSB. Skjønner vi ikke hvor mye penger det er snakk om? Skjønner vi ikke at slike enorme summer kunne bidratt til å hjelpe millioner av hjelpetrengende i andre deler av verden? Eller spurt på en annen måte: Hva er det egentlig vi ikke skjønner?