Stavanger Aftenblad følger opp mye av den kriminaliteten, særlig ungdomskriminaliteten, som foregår i byen, sist om gjengen som banket opp en 15-åring som de skulle kaste på sjøen, der familien nå har valgt å flytte fra byen. I min omtale av denne saken peker jeg på at det mildt sagt er tragisk at ungdommer oppfører seg slik at man ikke er trygg i det offentlige rommet, og viser i denne sammenheng til at mye av ungdomskriminaliteten er innvandrerrelatert. Om det handler om ungdommer med innvandringsbakgrunn i denne aktuelle saken vet jeg ingenting om, for det er blitt slik at mediene, sammen med politi, politikere og andre offentlige aktører, i liten grad ønsker å fokusere på hvem som utfører volden. Det mener jeg er en særdeles dårlig strategi, da det vil kunne fortrenge effektive tiltak, også av forebyggende art.
Nye trender…
Ungdomskriminalitet i Stavanger har, som i de fleste andre større steder, tatt seg opp de siste årene. Dette har fått blant annet lokalpolitiker Kristoffer Sivertsen (FrP), tidligere statssekretær for daværende justisminister Jøran Kallmyr (FrP), til å ta til orde for ungdomsfengselsplasser for dem fra 15 til 18 år. Til Aftenbladet forteller Sivertsen at i Straffesaksrapporten ble 14 grove kroppskrenkelser blant unge registrert i Stavanger i 2019 – mot null året før.
Det medfører sikkert riktighet, men det handler vel så mye om hvordan kriminaliteten blir kategorisert. «Grov kroppskrenkelse» handler om at det er utøvd vold eller fysisk fornærmelse som har medført sterk smerte, skade eller død, og om den er begått av flere i fellesskap, er uten foranledning, har skjedd ved et særlig farlig redskap, har karakter av mishandling, er begått mot en forsvarsløs person eller er et element i såkalt hatkriminalitet. Det må vi nok kunne si har skjedd mange ganger i Stavanger, som for eksempel under ransbølgen i 2016.
Nettopp kategorisering og definisjoner kan by på mange utfordringer for å «forklare» den økende ungdomskriminaliteten, men kanskje mest av alt skal den tjene til å si minst mulig om at mye av denne kriminaliteten er innvandrerrelatert.
Aftenbladet viser til at i sakspapirene fra kommunaldirektør for oppvekst i Stavanger, Helene Ohm, til møtet i utvalget for oppvekst og utdanning 29. april, der følgende trekkes frem:
Kriminaliteten blant barn og unge endrer seg stadig og vi opplever stadig «nye fenomener» og trender. Våren 2019 erfarte vi at flere unge gutter var involvert i ran av andre ungdommer. Høsten 2019, og innledningsvis i 2020 var flere unge jenter involvert i slåssing og ulike andre hendelser. Mange har pekt på at en «skikkelighetstrend» har preget ungdom siden årtusenskiftet. Tilbakemeldinger fra skoler og andre som jobber med ungdom gir et inntrykk av at dette er i endring, og at flere ungdommer bruker rusmidler og begår regelbrudd nå sammenlignet med tidligere år.
Vi får håpe at Ohm tror på dette selv, men i så fall hadde det vært mer interessant å høre hva denne kommunaldirektøren mener disse nye fenomener og trender skyldes.
Lokale dommer
Stavanger Aftenblad har samlet noen lokale dommer mot ungdommer fra 2019, her supplert noe:
Januar 2019 – voldtekter:
En 19 år gammel gutt dømmes i Gulating lagmannsrett til 6 års ubetinget fengsel for å ha voldtatt tre tenåringer. Den første voldtekten skjedde da domfelte var 17 år gammel. De to andre da han var 18. I tillegg til fengselsstraffen dømmes han til å betale de tre jentene til sammen 420.000 kroner i oppreisningserstatning.
Februar 2019 – narko og brutal ran:
En 18 år gammel gutt – 17 på gjerningstidspunktet – dømmes i Jæren tingrett til 75 dagers ubetinget fengsel for innførsel av 59 gram MDMA, som er virkestoffet i ecstasy.
En 18-åring og to 17-åringer dømmes i Stavanger tingrett til ungdomsstraff på over 2 år for et brutalt ran av en 15-åring begått året i forveien. I tillegg dømmes de tre til å betale 100.000 kroner i oppreisningserstatning til hver av de to fornærmede i saken, og til å betale den ene 30.000 kroner i erstatning.
Mars 2019 – ran:
En 17 år gammel gutt dømmes i Stavanger tingrett til 358 timers samfunnsstraff blant annet for to ran han begikk året i forveien.
April 2019 – slag:
En 17 år gammel gutt – 16 på gjerningstidspunktet – dømmes i Stavanger tingrett til 2 måneders betinget fengsel for å ha slått en 14-åring. 14-åringen, som ikke rakk å beskytte seg mot slaget, falt i bakken. Mens han lå på bakken ble han slått ytterligere 7-8 ganger i ansiktet, før han til slutt ble beordret til å kysse voldsutøverens sko. I tillegg dømmes han til å betale 10.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede. Kort tid etter at denne falt skjedde for øvrig en lignende voldshendelse i Stavanger.
Mai 2019 – barnevoldtekt:
En 18 år gammel gutt dømmes i Jæren tingrett til ungdomsstraff etter å ha voldtatt ei 12 år gammel jente. Domfelte var 16 år på gjerningstidspunktet. I tillegg til samfunnsstraff dømmes han til å betale 50.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede.
Juni 2019 – barnevoldtekt:
En 18 år gammel gutt dømmes i Stavanger tingrett til 420 timers samfunnsstraff for å ha voldtatt ei 12 år gammel jente. Han var 17 år da voldtekten fant sted. Normalstraffen for voldtekten 18-åringen dømmes for er 4 års fengsel. I tillegg dømmes han til å betale 100.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede.
Oktober 2019 – gruppevoldtekt:
To menn på 18 og 24 år ble i Stavanger tingrett dømt til fire års fengsel for å ha voldtatt en 15 år gammel jente.
Desember 2019 – drap:
En 19 år gammel gutt dømmes i Gulating lagmannsrett til 12 års forvaring for Varhaug-drapet. Han var under 18 år da drapet ble begått. Han dømmes også til å betale 500.000 kroner i oppreisningserstatning til avdødes foreldre.
Februar 2020 – gruppevoldtekt:
En 19 år gammel gutt dømmes i Gulating lagmannsrett til 5 år og 4 måneders ubetinget fengsel for sammen med en annen å ha gruppevoldtatt ei 15 år gammel jente. Domfelte var 17 år på gjerningstidspunktet. 2 år og 4 måneder av straffen gjøres betinget. Han dømmes også til å betale 150.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede.
Mai 2020 – ran:
To 16-åringer dømmes i Gulating lagmannsrett til 5 måneders betinget fengsel for å ha ranet en 15 år gammel gutt i Stavanger. I tillegg dømmes de til å betale 15.000 kroner i oppreisningserstatning.
Som det fremkommer av listen er samfunnsstraff, ungdomsstraff og betinget fengsel ingen uvanlig straffereaksjon, samtidig som det fremkommer i noen av disse sakene at lagmannsretten skjerper straffen fra tingretten. Det gjelder for eksempel den siste saken, der Stavanger tingrett mente at de to 16-åringene måtte frifinnes, noe Gulating lagmannsrett fant forkastelig og dømte guttene til betinget fengsel med ungdomsoppfølging.
Så er spørsmålet: vil vi få bedre bukt med ungdomskriminaliteten hvis unge mellom 15 og 18 år blir fengslet?
– Kraftig signal. Naivt, er svaret
Kristoffer Sivertsen sier til Stavanger Aftenblad at ved enkelte tilfeller er det behov for fengselsstraff.
– I utgangspunktet skal ingen under 18 år i fengsel, men i enkelte tilfeller, som ved grov vold, er det behov for fengselsstraff. I dag får handlingene svært små konsekvenser og har liten preventiv virkning, derfor trenger vi at det blir sendt et kraftig signal. Du kan ikke ødelegge andres liv uten at det gir konsekvenser, sier Sivertsen.
Han mener at grove voldsutøvere over 15 år bør møte fengsel som en reell konsekvens av sine handlinger, og derfor foreslår Stavanger FrP tre tilpassede ungdomsplasser i et av fengslene i Rogaland.
Men forsvarsadvokat Anne Kroken mener det er naivt å tro at fengselsstraff hjelper. Hun sier det er helt umulig å skjerme ungdommer fra andre innsatte. Kroken er imidlertid enig i at også ungdommer må få en merkbar straff, men mener det ivaretas gjennom andre reaksjoner enn ubetinget fengsel.
– I Norge har vi flere særreaksjoner, som for eksempel ungdomsstraff, hvor gjerningspersonen og offeret møtes, og hvor det settes strenge og gode rammer for domfelte. Det er ikke slik at ungdommer ikke skal straffes, men reaksjonen må være hensiktsmessig. Målet må være å unngå nye kriminelle handlinger. Det gjør vi ikke ved å sette ungdommer i fengsel, sier Kroken til Aftenbladet.
Kroken kjøper heller ikke argumentet om at kriminelles rettigheter går foran ofrene.
– Det ropes om at vi må se det fra offerets side. Jeg mener at vi allerede gjør det. Bistandsadvokatordningen er betydelig utvidet og erstatningsnivået i for eksempel voldssaker har steget. Slik systemet er bygget opp i Norge er vi godt rustet til å ivareta både fornærmede og tiltalte, sier hun.
Advokat Kristin Jensen, som er en av de faste bistandsadvokaten i Stavanger tingrett, hevder til Aftenbladet at for ofrene er det viktigste å bli trodd, ikke hvilken straff lovbryteren får. Hun påpeker også at det ikke er uvanlig at fornærmede i straffesaker får sympati for tiltalte.
– Det skyldes nok hvordan vårt system er bygget opp hvor tiltalte har rettigheter, sier bistandsadvokaten og fortsetter:
– I sine rop om strengere straffer glemmer Fremskrittspartiet at en straffesak i mange tilfeller handler om noe som er galt i utgangspunktet. Flere unge lovbrytere trenger mer omsorg snarere enn strengere straff. Dette blir belyst i retten og dette ser fornærmede, som er i følge med bistandsadvokat. Det skaper balanse, sier Jensen.
Utvilsomt trenger flere unge lovbrytere mer omsorg, men spørsmålet er jo om omsorg alene får de samme til å skjønne konsekvensene av det de har gjort. I alle fall synes ikke utviklingen å ha gått i retning av at omsorg alene hjelper. Dessuten, hvis vi skal fortsette å se bort fra kulturforskjeller kommer vi til kort. Det er bare å se til Sverige.
Stavanger Aftenblad: – Vi kan ikke fortsette å ta på unge voldsutøvere med silkehansker (bak betalingsmur)
Stavanger Aftenblad: Forsvarsadvokat om Frp-forslag: – Naivt å tro at fengselsstraff hjelper (bak betalingsmur)