Islam

Koranskoler i Norge forkles som SFO med overnatting

Da er katta ute av sekken igjen: Barn og unge i Norge holdes på koranskoler der de overnatter. Norske myndigheter har ingen kontroll med skolene.

Aftenposten har gått opp løypa som det har vært snakket om i alt for mange år, nemlig at barn holdes på koranskoler i eksempelvis i Drammen og Oslo, der de også overnatter. HRS har omtalt dette i flere runder, som i 2016 på bakgrunn av et oppslag i Drammens tidene. I tillegg har vi rapportert mang en gang fra kilder som forteller om slike overnattings-koranskoler blant eksempelvis somaliere. For få år siden kom det igjen bekymring på bordet om «hemmelighold» og isolasjon av barn som utsetets for praksisen. Og Drammens tidene hadde et betydelig oppslag om det samme i 2006; sovesaler med barn som kunne tilbinge hver eneste natt i moskeen. Første gang vi hørte om dette var samme år HRS ble stiftet, i 2001, da fra unge kvinner med muslimsk bakgrunn. I Drammen skal overnatting på koranskoler ha foregått siden 2002, ifølge dokumentasjon fra offisielt hold i Drammen kommune.

Selv om dette ikke er nytt, er dagens oppslag i Aftenposten like fullt svært viktig. Dette øker presset på sentrale politikere om å regulere denne praksisen, for ingen som er opptatt av reell integrering verdimessig, kan være uenig i at denne praksisen er meget uheldig, både for det enkelte barnet og samfunnet som helhet. Prakisen er med på å styrke et segregert Norge.

Utvider virksomheten

Aftenposten har satt fokuset på Den Islamsk Stiftelsen i Norge (DISN) som er direkte koblet til det tyrkiske Det Islamske Kultursenteret i Drammen (DIK), som også eier to andre eiendommer i Drammen. I tillegg skal dette moskénettverket ha forgreininger i Nedre Eiker, Stavanger, Skien og Moss, altså totalt seks moskeer med tilhørende «tilbud», som eksempelvis overnatting på koranskoler. DIK har hatt flere medlemmer i kommunestyret i Drammen, og barn skal ha overnattet i moskeens lokaler i minst 15 år.

Og stiftelsen DISN vil utvide sin virksomhet blant annet ved å omgjøre et skolebygg i fattige Romsås i Oslo til såkalt SFO med overnatting. Bygget på 1.300 kvadratmeter ble kjøpt i 2014. Prislapp 12 millioner kroner. Det er søkt om å få gjøre om bygningen til «allmennyttig formål, kultursenter, forsamlingslokale, skolefritidsordning med mulighet for begrenset overnatting», heter det i søknaden. Totalt 17 WC-er og 11 dusjer er under planlegging, i tillegg til kjøkken, klasserom, soverom, møterom, spiserom og 16 sovesaler. «Begrenset overnatting», lyder dette ikke som.

Naboene til skolebygget på Romsås har imidlertid protestert. De mener moskeens angivelige SFO ikke vil ha en «inkluderende» funksjon, slik moskeens ledelse hevder, men tvert om vil virke «ekskluderende».

Det var ikke problemene med integrering i det norske samfunnet som gjorde at Plan- og bygningsetaten i Oslo avslo søknaden om bruksendring på Romsås. Begrunnelsen var for liten parkeringskapasitet og ikke nok uterom. (Dette er klassiske argument for å slippe å peke på problemer som følger i islams fortspor, typisk i redsel for å bli kalt både det og andre lite hyggelige, når lokale myndigheter på praktiske «hindre», som parkeringsplasser.) Moskeen har klaget på avgjørelsen, og nå kan det for første gang i Oslos historie føre til politisk behandling av søknad om overnattings-SFO, da i Oslo bystyres byutviklingskomité.

Store summer i omløp i ytterliggående bevegelse

I 2015 kunne vi fortelle at de siste 14 årene har 15 grupper i Norge investert for nesten en halv milliard kroner. Avsløringen stod Kapital for.

Den omstridte bevegelsen, DISN, skal ifølge Aftenposten ha kjøpt eiendommer for 101 millioner kroner siden senteret/moskeen ble etablert på 80-tallet. Den er knyttet til den tyrkiske bevegelsen Süleymancı , som regnes som svært konservativ. Ekspert på bevegelsen, Michael A. Reynolds ved Princeton University i USA, kommenterer bevegelsen slik:

– De er kjent for å støtte en streng, krevende og svært ortodoks tolkning av sunniislam og er sterke kritikere av andre trosretninger. De vil alltid skape en avstand mellom seg og ikke-muslimer.

Ifølge Reynolds tror bevegelsen sterkt på sin egen overlegenhet og er ikke interessert i integrering.

– De kan godt være rolige og lovlydige og i den forstand gode borgere og naboer. Men de avviser enhver tanke om assimilering for seg selv og sine barn til ikke-muslimske samfunn.

Alle trossamfunnene i denne tyrkiske bevegelsen bruker boken Muhtasar Ilmihal, som er oversatt til tysk, engelsk, russisk og norsk.

Håndboken, som er på over 200 sider, gir en detaljert innføring i en rekke krav, for eksempel til hvordan de skal be og forberede seg til bønn. Barna lærer også at de som nylig har hatt sædavgang, har menstruasjon eller nettopp har født, er urene, og boken beskriver detaljerte renselsesritualer. Kvinner kan ikke reise alene uten følge av ektemann eller en annen mannlig slektning. Den som kritiserer Koranen eller mener at den er mangelfull, ses på som frafallen.

Som kjent er frafall en dødssynd i islam, der noen lærde opphever dødsstraffen dersom «synderen» angrer.

Selv forklarer styreleder ved DIK, Ali Ekiz, at tilbudet, som han kaller etterskoletilbud, handler om å gi barna «fagkompetanse i skolesammenheng og lære (-r) om sin religion, skikk og etikk, samt øvrig nyttige integreringstiltak». Samme Ekiz i Ap avviser assimilering, som han mener vil «undergrave» norsktyrkeres «verdier». Hvilke verdier han frykter i det norske samfunnet, kommer ikke frem, hvilket er synd, nettopp med tanke på trylleformularen integrering.

Jenter og gutter adskilt

En kilometer unna skjer følgende dagen etter:

Etter skoletid går ti jenter inn porten til det ferskenfargede murbygget. Den asfalterte bakgården deler den tyrkiske menigheten med et bilverksted. Det er noen stoler og en rockering der, men ingen lekeapparater.

Noen av jentene blir kjørt. En triller en koffert, en annen har både bag og sekk. To blir hentet samme kveld, men morgenen etter, litt før skolen begynner tirsdag 28. mai, går resten ut igjen.

Aftenposten har observert det samme mønsteret i et næringsbygg ved Mjøndalen. Trossamfunnet er ikke markert på skilt i næringsparken, men en onsdag morgen i september, kommer fire jenter i det avisen kaller «skaut», formodentlig hijab, ut bygningen. Fra utsiden observeres køysenger i tredje etasje.

Ismail Arcigil er styreleder for Det Islamske Kultursenter i Oslo, nærmere bestemt på Rødtvet. DIK kjøpte industribygget 2005 for 12,5 million kroner. Det ble søkt om å gjøre om bygget til lokaler for «kulturellsenter, forsamlingslokaler og Skolefritidsordning (SFO) med mulighet for begrenset overnatting». Uttalt målsetting var å fremme «integrering» og «skolemestring».

Uten debatt ble andre etasje godkjent i 2009. I fjor ble også tredje etasje godkjent av Plan- og bygningsetaten. Plantegningene viser at det enorme menighetssenteret har fått klasserom, seks sovesaler, 17 toaletter, 13 vasker, 10 dusjer, personalrom og to leiligheter. I første etasje leier menigheten ut til en bedrift som produserer halalkjøtt.

Arcigil spørres om dette med overnatting for barn. Hvor mange og hvorfor overnatte?

– Det kan være alt fra ingen til ti. Det er ikke obligatorisk å sove over, og de unge velger selv hvor mange dager de vil sove her. Det er alltid minst to–tre voksne på nattevakt når det foregår overnatting.

– Hvorfor er det viktig å kunne sove over?

– Vi etterstreber å imøtekomme medlemmenes ønsker. Ved å benytte seg av etterskole-tilbudet vil barn og unge lære å leve med andre mennesker, sosialisere seg, styrke sin personlighet og lære å planlegge og strukturere livet sitt på en god måte.

Så er jo det naturlige spørsmålet til styrelederen dette: Hva kan de tilby som kommunens SFO ikke kan? Svaret er: – Religionsundervisning. Religiøs tjeneste er vår styrke. Og vi ser at etterspørselen er til stede, sierArcigil.

Forskningsleder ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Johannes Elgvin, så nærmere på Osloavdelingen da han skrev hovedfagsoppgave i sosialantropologi i 2007.

– Dette var foreldre som ønsket at barna skulle være gode på skolen og forstå det norske samfunnet, samtidig som de ville videreformidle sine røtter og sin religion. Derfor var det koranskole og leksehjelp, sier Johannes Elgvin, som hadde inntrykk av at det var streit islam som ble undervist, og at barna trivdes og hadde det bra der.

Men mange av dem som benyttet seg av tilbudet da, slet på skolen og falt utenfor. Elgvin var overrasket over hvor lite norsk de kunne skrive.

Alternativ til barnevernet?

I flere søknader og dokumenter beskrives etterskoletilbudet i Oslo og Drammen som et tiltak som avlaster barnevernet og hindrer omsorgsovertagelse av norsk-tyrkiske barn. Flere steder oppgir barnevernet som en samarbeidspartner.

Allerede da kultursenteret i Drammen la frem sine visjoner for en muslimsk SFO i 2002, trekkes dette frem: «Det er tiltenkt at flere samarbeidspartnere kan være aktuelle, blant annet har vi en god dialog med barnevernet, som vi vil videre utvikle.» Det angivelige «etterskoletilbudet» beskrives av moskéledelsene i søknader og dokumenter i både Oslo og Drammen som et «tiltak som avlaster barnevernet og hindrer omsorgsovertagelse av norsk-tyrkiske barn. Flere steder oppgis barnevernet som en samarbeidspartner».

Allerede da kultursenteret i Drammen la frem sine visjoner for en muslimsk SFO i 2002, trekkes dette frem: «Det er tiltenkt at flere samarbeidspartnere kan være aktuelle, blant annet har vi en god dialog med barnevernet, som vi vil videre utvikle.»

Også Tyrkisk Kvinneforening i Oslo fremhever barnevernet som sentral samarbeidspartner, dette i en søknad fra 2015 om tilskudd til arbeid mot tvangsekteskap. Også denne foreningen fremhever at deres arbeid skal «avlaste» barnevernet. En tidligere ansatt i Drammens-politiet sier at SFO-ene ble nærmest brukt «som et substitutt for barnevernet»:

– Det var ofte ressurssvake familier som benyttet seg av tilbudet. Familier med mange barn eller eneforsørgere, som kunne plassere krevende barn eller søsken på SFO-en. De ordnet heller opp selv. Et barnevern på siden av barnevernet, sier han.

En tyrkisk kvinne sier det på denne måten:

– Hvis de (barna, red.) ikke hører på foreldrene sine, eller foreldre føler de har mistet innflytelse over barna, sendes de til koranskolen, hevder hun.

En kvinne forteller til Aftenposten at foreldre som sliter eller ikke greier å ta seg av barna, lar koranskolen ta omsorgsansvar.

Kilder flest tør ikke være åpne, både nordmenn og tyrkere. Temaet anses som sensitivt. Barneombudets Camilla Kayed, er derimot åpent bekymret. Hun frykter at barna isoleres fra det norske samfunnet, kan læres opp til å oppfatte samfunnet på utsiden som umoralsk og farlig, noe som igjen vil skape mistro til offentlige tjenester.

Politiet: Ikke bekymret i det hele tatt

Roy Cato Einarsen, mangfoldskontakt ved Stovner politistasjon, er av en annen oppfatning. Han er overhodet ikke bekymret for barn som tilbringer betydelige deler av livet på koranskole i Groruddalen. Einarson opplever at Det Islamske Kultursenteret i Oslo er en «ressurssterk moské», og med «en av de bedre bygningsmassene i kommunen og et tilbud som er attraktivt for ungdom. Nærmeste som et alternativ til en fritidsklubb». Eiarson sier politiet først og fremst er opptatt av radikalisering og ekstremisme, «men det er ingenting ved denne moskeen som gjør meg bekymret for det», sier han.

DIK kjøpte et tidligere skolebygg på Romsås på rundt 1.300 kvadratmeter i 2014. Prislapp 12 millioner kroner. Her vil de utvide SFO-tilbudet sitt. Det er søkt om å få gjøre om bygningen til «allmennyttig formål, kultursenter, forsamlingslokale, skolefritidsordning med mulighet for begrenset overnatting». Totalt 17 WC-er og 11 dusjer er under planlegging, i tillegg til kjøkken, klasserom, soverom, møterom og spiserom.

Naboene til skolebygget på Romsås har imidlertid protestert. De mener moskeens angivelige SFO ikke vil ha en «inkluderende» funksjon, slik moskeens ledelse hevder, men tvert om vil virke «ekskluderende».

Romsås er en fattig bydel, men det var uikke problemene med integrering i det norske samfunnet som gjorde at Plan- og bygningsetaten i Oslo avslo søknaden om bruksendring. Begrunnelsen var for liten parkeringskapasitet og ikke nok uterom. Moskeen har klaget på avgjørelsen, og nå kan det for første gang i Oslos historie føre til politisk behandling av søknad om overnattings-SFO, da i Oslo bystyres byutviklingskomité.

DIK vil utvide driften i Drammen ytterligere. I 2013 kjøpte trossamfunnet en 5.500 kvadratmeter stor tomt midt i Drammen sentrum til 25 millioner kroner. Her er det siden bygget leiligheter og lokaler til hala-utsalg. I 2015 kom det frem at det planlegges videre et moskékompleks som også skal inneholde SFO, kontorer, næring, overnattingsmulighet og parkeringskjeller.

Mangler system for kontroll

Disse såkalte kultursentrenes ulike tilbud er ikke registrert som en privat SFO, ei heller som en friskole. Derfor kreves ingen forhåndsgodkjenning.

– Koranskoler er ikke regulert av dagens regelverk. Trosopplæring anses som en fritidsaktivitet og er ikke underlagt tilsyn. Det har derfor ikke vært ført tilsyn med trossamfunnet i Drammen, Oslo eller Nedre Eiker, opplyser seksjonssjef Hege Skaanes Nyhus hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Altså ser det ut til at moské-Norge igjen har funnet et smutthull for å kunne etablere aktiviteter i parallelle samfunn de selv skaper. Og alle pilene peker i retning av at dette vil vokse.