Innvandring

Irakiske myndigheter truer svenske medier

Historien til den nåværende irakiske forsvarsministeren, Najah al-Shammari, er bokstavelig talt knapt til å tro. Vil al-Shammaris sak ende med en krise både for de involverte og Sveriges makthavere? For statsminister Löfven har mye å svare for.

Som kommentert i vår første omtale av saken (21. september) om Najah al-Shammari: enten er svenske myndigheter totalt ute å kjøre, eller så forventer vi at det finnes en eller annen logisk forklaring. Den «logiske forklaringen» ser ut til å utebli, samtidig som saken bare blir verre og verre.

Teknisk gjenfortalt:

  • I 2009 kom al-Shammari kom til Sverige som asylsøker.
  • Han fikk permanent opphold i 2011.
  • I 2012 fikk han familiegjenforening med kona og deres seks barn fra Irak.
  • De fikk tildelt en treroms leilighet i en forstad til Stockholm (senere kom også en slektning fra Irak, som bodde hos dem).
  • I 2015 fikk al-Shammari svensk statsborgerskap.

Avsløring del 1

24. juni 2019: Nyhetsbyrået AFPs journalist Ammar Karim avslører at Iraks nyutnevnte forsvarsminister har svensk statsborgerskap. Den svenske nettavisen Nyheter Idag følger opp opplysningene, og finner følgende:

  • Al-Shammari har aldri jobbet i Sverige, og har knapt hatt noen inntekt.
  • Familien lever på sosiale ytelser og trygd, herunder barnebidrag og bostøtte, altså de lever på skattebetalernes penger.
  • Al-Shammari kan ikke jobbe fordi han lider av hukommelsestap.
  • Han er mistenkt for en rekke kriminelle forhold i Sverige, herunder forsikringssvindel, men er aldri blitt dømt.
  • Familien har vært på flere turer til Irak, blant annet har ett av barna fått øyet laserbehandlet der (for å slippe å bruke briller).
  • Den hukommelsessvake al-Shammari i Sverige har en imponerende CV som forsvarsminister i Irak. Han er generalmajor (og etter eget ønske ble pensjonist i 2018), har vært leder for spesialstyrkene og har hatt en rekke militære posisjoner, i tillegg til en omfattende utdannelse i blant annet militærvitenskap.

Det eneste man sitter igjen med er spørsmål, og nå har også en flere tunge svenske medier skjønt at saken er alvorlig. At de har hatt en viss berøringsangst kan handle om Nyheter Idag, da de kobles til Sverigedemokraterna (jeg kjenner ikke til den historien, men uansett kobling til SD så forholder jeg meg til saken i seg selv).

Avsløring del 2

Nyheter Idag fortsatte å grave, og kunne fortelle at svensk politi hadde innledet en såkalt forundersøkelse av al-Shammari.

  • I november i år kom det inn en anonym anmeldelse av al-Shammari.
  • Han og kona skal ha bodd flere år i Irak, mens pengene trillet inn fra svenske skattebetalere – men de utgjør antakelig bare en brøkdel av de inntekter al-Shammari har.
  • De leide ut leiligheten i Sverige.
  • Politietterforskningen omfatter både oppholdsgrunnlaget, trygdesvindel og annet. Al-Shammari skal være mistenkt i ni ulike saker siden 2015.

Trusselen fra forsvarsminister al-Shammari

Flere svenske medier stilte spørsmål ved al-Shammari, og deretter kom det en pressemelding fra det irakiske forsvarsdepartementets Facebookside: Forsvarsministeren truet med å saksøke alle som drev med det han hevder er drittpakker og falske nyheter. Her het det blant annet:

«Vi bekrefter at ministeren nå har utnevnt en svensk advokat med sine assistenter for å saksøke de svenske og arabiske aviser og nettstedene som publiserte disse falske opplysninger.»

I tillegg mer enn insinuerte al-Shammari at det er jødene som har skylden for mediedekningen. I pressemeldingen fremkommer påstanden om at det er den  «tredje parten» som «står bak, og som er kjent for sin dominans av medier og aviser i verden».

En annen sak, men vel så interessant, er at i Irak er det ikke ulovlig å ha dobbelt statsborgerskap, men det skal ikke være lovlig for medlemmene av regjeringen. Så hva skjer med dette?

Flere medier ser nå omfanget av saken, uansett hvor «tungt» det sikkert er å måtte lenke til Nyheter Idag i artiklene sine, der flere spørsmål er fremkommet – og flere kommer nok.

Nå fremkommer det for eksempel i blant annet svenske Expressen, at al-Shammari skal ha oppgitt til svenske myndigheter at han hadde vært general i Iraks armé under Saddam Husseins regime. Men hos de svenske myndighetene ringte visstnok ingen klokker.

Ingen klokker ringte i 2015 heller, da al-Shammari kunne hente sitt svenske pass. Det burde det gjort, ifølge riksdagsmedlem Hanif Bali (M), da al-Shammari aldri burde fått svensk statsborgerskap etter fire år, men hatt en karantenetid – på hele 25 år:

– Det spiller ingen rolle at han ikke ble forsvarsminister før i 2019. Om han har oppgitt at han har vært general, så betyr det at han hatt en ledende stiling i en stat som har begått overgrep. Ifølge svensk lov skal han ikke få statsborgerskap før karantenetiden er gått ut, sier Bali til Ekspressen.

En vanvittig situasjon

Imens avslører Nyheter Idag at al-Shammari, eller al-Adeli som han heter i det svenske passet, skal ha kommet med en invitasjon til en 20-årig mann i Sverige som blant annet skal ha ført til at kona ville ha skilsmisse. En annen sentral faktor er at «invitasjonen» rammes av dødsstraff i Irak, samt at al-Shammari skal ha vært beskyldt for det samme tidligere overfor soldater i Irak, men «forklart» seg ut av situasjonen. I det svenske politiets rapport fremkommer det også at kona, som slik jeg forstår det nå er i Irak med ektemannen, skal ha blitt truet, slått og mishandlet over flere år, bekreftet av minst ett av barna.

Det betyr i så fall at både al-Shammari og kona kan stå i en ekstremt farlig situasjon.

Expressen rapporterer at våren 2016 sto han anklaget for i årevis å ha mishandlet og truet flere personer. Under forhøret ble han fortalt at han var mistenkt for en rekke tilfeller av mishandling og trusler mot en gutt i tenårene. Han skal ha truet med å drepe gutten, slakte han og kaste han ut gjennom vinduet. Han ble også mistenkt for å ha truet to kvinner og mishandlet dem med slag, spark og strupegrep. En mindreårig jente skal ha fått kastet et drikkeglass mot seg, mens en annen liten jente skal ha blitt truet med å bli kastet ut fra balkongen. Når han ble spurt om en eldre kvinne sine skader i ansiktet, forklarte han det med at hun «har en vane som finnes hos irakiske kvinner. Når man er lei seg, slår man seg selv i ansiktet. Ved flere anledninger, ved krangler, har hun slått seg selv i ansiktet.» Dessuten kunne han umulig ha slått henne, ifølge han selv, fordi hun er datter til en irakisk klanleder og søsteren til lederen for landets klaner. Men saken stoppet opp, da saksøkerne ikke lenger ville bistå i sakens anledning. Aktor Anna Hankkio sier i dag at de ikke fikk noen forklaring på det, men at det «er vanlig i denne type saker at man ikke vil medvirke på grunn av lojalitet, frykt eller andre omstendigheter». Det fremgår også av politirapporten at en av saksøkerne som trakk seg rett før saken skulle opp, var redd for represalier fra Irak.

Det er ikke så vanskelig å gjette seg til hvem dette handler om. Men det stiller svenske myndigheter i en «ny situasjon»: Slik jeg har forstått saken er også kona til al-Shammari i Irak, og det er vel heller ikke underlig om barna, i all fall de minste (jamfør at de får «flerbarnstillegg»), er med til Irak og at de nok er svenske statsborgere. Sverige har et ansvar overfor egne borgere. Hvordan skal det ivaretas i denne situasjonen?

Skandale

I et intervju med Expressen kaller SD-leder Jimmie Åkesson denne saken «helt absurd fra begynnelse til slutt». Han tror knapt den er sann, men at det er en jättestor skandal. Sistnevnte er vanskelig å være uenig i. Han mener også den viser «hvordan det kan gå når vi ikke har noen kontroll på hvem som tar seg inn i landet vårt, hva de gjør her, hvorfor de skal være her og hvor de senere tar veien».

Men hva nå? Denne saken handler om langt mer enn trygdemisbruk og å ha jukset til seg svensk statsborgerskap.

Saken er en skandale, og nå må noen i Riksdagen be om et svar fra statsminister Stefan Löfven (S). Han kan neppe gjemme seg bak den irakiske forsvarsministeren. For hvordan kunne Sverige havne i denne situasjonen? Hva skjedde når al-Shammari fikk svensk statsborgerskap, hvem avgjorde det – er det noe som kan lukte av korrupsjon? Og hvordan har svenske myndigheter konkret tenkt å forholde seg fremover i denne saken?