NRK-programmet «Folkeopplysning» har gjort et eksperiment med å manipulere intetanende elever ved Lillestrøm videregående skole til å stemme på et bestemt politisk parti. De valgte seg ut Senterpartiet, da Sp gjorde det dårligst ved skolevalget på denne skolen i fjor.
Eksperimentet
I hele seks måneder har de gjennom falske nyheter (til fordel for Sp), falske brukerprofiler på sosiale medier (som støtter Sp), og styrt valgomat (endte med Sp), prøvd å påvirke dette skolevalget. De falske nyhetene spredde de også via ekte FB-profiler til elever ved skolen. Det ble arrangert en falsk lokal klimastreik, da den i realiteten ble iverksatt som ledd i NRK-programmets eksperiment. Skolen fikk også besøk av en fiktiv organisasjon som delte ut vafler og «informasjon» om landbruket (til fordel for Sp), og senere hadde de med seg to alpakkaer til skolen og delte ut løpesedler om dyrevelferd (til fordel for Sp). Det ble hengt opp plakater i området med savnede katter, for deretter å publisere en falsk video der en ulv hadde drept en katt i skolegården (til støtte for Sps ønske om å skyte ulv). Eksperimentet besto også av t-skjorter med bilde av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, der elever ble bedt om å legge ut bilder av seg selv iført denne t-skjorten på sosiale medier.
Det var kun den øverste lederen ved skolen, rektor Øivind Sørlie, som kjente til eksperimentet – og som godkjente at hans elever og ansatte skulle utsettes for dette.
Det var først dagen etter skolevalget, 4. september på et allmøte, at elevene ble gjort kjent med hva de hadde vært utsatt for. For de eksperimentelle i Folkeopplysning var det viktig å avsløre manipulasjonen før valgdagen (9. september), men de har åpenbart glemt at det siden 12. august har vært mulig å forhåndsstemme,
Målet
Målet, ifølge Folkeopplysning, har vært å vise hvordan og hvor enkelt man kan påvirke et valg. Dette for å bevise hvor viktig det er å være kildekritisk – for å bevare demokratiet. En slags demokratiopplæring.
– Essensen er at en av NRKs viktigste oppgaver er å beskytte og styrke demokratiet. I et samfunn der ting blir mer uoversiktlig, ønsker vi å gi publikum noen redskap for å forstå hvilke faktorer som påvirker valgene våre – i jungelen av budskap, hevdet prosjektredaktør Jan Egil Ådland til Dagbladet.
Ungdomspartiene ble rasende, men det tok programlederen med knusende ro:
– Jeg håper at hvis de får litt mer tid, vil de kanskje se at her er det læring. Ikke bare for elevene på VGS, men dette skal også bli til et program. Vi vet at Folkeopplysningen brukes mye til læring i skolen, sa programleder Andreas Wahl til VG, og påpekte han ikke vil beklage manipulasjonen.
Spørsmålet er om ikke NRK er blitt vel høy på seg selv. Ifølge NRK-plakaten skal NRK både understøtte og styrke demokratiet, da ved blant annet å oppfylle demokratiske behov, medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser, avdekke kritikkverdige forhold, beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre, og ikke minst: NRK skal verne om sin integritet og troverdighet. Er det noen som mener at NRK dekker noe av dette i et eksperiment som består av falske nyheter og manipulasjon?
«I jungelen av budskap» har NRK klart det kunststykket å bevise at man heller ikke kan stole på dem.
Massiv kritikk
NRK har mottatt massiv kritikk for det de har gjort. Det handler om alt fra bevisst spredning av falsk informasjon, også uten å ha god nok kontroll på spredningen, om ikke å ta skolevalg seriøst nok, ei heller førstegangsvelgere ved denne skolen, en nedvurdering av arbeidet som ungdommen og ungdomspartiene gjør i skolevalg, at det er en lek med valgmanipulasjon, undergraving av en politisk institusjon, samt at det kan ha skapt mistillit mellom unge og voksne generelt og ved skolen spesielt.
Kritikken kommer også fra en rekke hold, blant annet statsminister Erna Solberg som påpekte at NRK er «en skattefinansiert allmennkringkaster som skal ha troverdighet, og som ikke skal ha meningsytringer». Kommunalminister Monica Mæland, som også er den øverste ansvarlige for valg, kalte stuntet «fullstendig uakseptabelt» og ba NRK-redaktøren rydde opp øyeblikkelig. Hun viste også til at det ikke er NRKs rolle å opplyse rundt valg, som er en oppgave tillagt Valgdirektoratet og kommunen. «NRK har gitt seg selv en rolle her som de ikke har,» konkluderte Mæland. Valgforsker Bernt Aardal har påpekt at det ikke er lov å påvirke folk utilbørlig på denne måte. Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund er kritisk til bruken av skjult identitet i eksperimentet.
Noen prøver også å kalle dette et «forskningsprosjekt», hvilket det ikke er. En faglig debatt om påvirkningseffekten av falske nyheter og manipulasjon ville krevd en kontrollgruppe, først da kunne vi kanskje sagt noe om i hvilken grad de to gruppene hadde ulik velgeratferd. Og hvis man ikke kan trekke noen konklusjoner av journalistiske eksperimentet må det jo være at man egentlig ikke aner i hvilken grad elevene har latt seg manipulere – og hva er vitsen da? Å vise hvor flink – og hvor mye ressurser og goodwill NRK – har til å kunne lure folk? Det er nok ikke mange andre organisasjoner som ville fått tilgang til en arena på denne måten, og som kunne tatt en slik regi.
Men det som likevel kan være verst, er hvordan de som har latt seg manipulere føler det nå.
Bølgen
I NRK er det liten ydmykhet å spore. Etikkredaktør Per Arne Kalbakk forsvarer eksperimentet med at «målet ikke har vært å lure elever og ungdomspolitikere, men å gjøre dem mer oppmerksomme på faren på å bli manipulert». For folk vet for lite om manipulering, hevder han videre, og da er det jo sannelig godt vi har «ekspertene» i NRK. Så har det også vært tendenser til å skyve eksperimentet fra seg, da ved å vise til at det er et eksternt produksjonsselskap, altså egentlig ikke NRK, men det forsøket har NRK rygget på. De skjønte vel at de ikke kom seg unna. Kalbakk skal ha hatt en rekke samtaler med Folkeopplysnings-folka underveis.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen lukter kanskje også på den heftige kritikken og har fortalt at han ikke var «informert om prosjektet», etter først ikke å ville uttale seg. Men til Medier24 sier han at han er nokså sikker at han ville vært en stor tilhenger av prosjektet.
Mediene har også latt noen av elevene ved skolen kommet til ordet, vel og merke de som ikke kritiserer det manipulative eksperimentet. De som har «lært» noe. Jeg vil anta at de som har latt seg lure tier stille og føler mest på skam.
Det var det som fikk meg til å tenke på «Bølgen», eller «The Wave», en film fra 1981 som omtales som et «skremmende eksperiment». Den handler om en historielærer ved en amerikansk high school som har problemer med å få elevene til å forstå fremveksten av nazismen i Tyskland på 1930-tallet. Elevene kan rett og slett ikke begripe at noen lot seg rive med av slik galskap. Læreren starter et sosialt eksperiment for å vise hvor lett det er å manipulere mennesker. Eksperimentet går strålende og læreren etablerer sammenslutningen «The Wave», med tilhørende effekter, som bare vokser og vokser i antall medlemmer på skolen. Det hele bygger på overmennesker, blind underkastelse og den hvite rases fortreffelighet. Elever grupperer seg, innynder og underordner seg for å bli med i den etablerte gjengen, og få tenker selv – og nesten ingen er kritiske. De kritiske står alene, og overmakta begynner å bli stor. Hat og fiendtlighet vokser. Læreren innser til slutt at det hele er ute av kontroll. Han prøver å stanse eksperimentet, men det lever sitt eget liv.
Han, i samråd med skolens ledelse, samler elevene til allmøte. Her forteller han at det ikke er han som er deres «leder». Lederen deres er her, sier han, og peker på en film som starter: Den viser Hitler i en av sine agitatoriske taler.
Jeg glemmer ikke elevenes bøyde hoder i skam. Og ja, ingen betviler at mange har noe å lære av et slikt eksperiment.
Filmen bygger på en sann historie (The Third Wave, 1967) som varte i fem dager. Det kalles menneskelige eksperiment, som i dag er svært så godt regulert ut fra (svært så) negative erfaringer i en tid man visste mindre, tok større sjanser og hadde helt andre etiske refleksjoner.