Svenskene klarer det igjen. Denne gangen er det en ny rapport fra det Brottsforebyggande rådet (Brå) som slår fast at økningen av seksualforbrytelser i Sverige ikke har noe med innvandringen å gjøre.
Selvsagt kaller Brå innvandrerne for flyktninger, det er jo slik landet legitimerer sin høye innvandring, men det beste som kan sies om deres analyse er at de i alle fall bekrefter at seksualforbrytelsene øker. Det har de ikke vært like villig til tidligere. For å skjule eller pynte på virkeligheten omdefinerer man gjerne noe grupper, skiller ulike forbrytelser opp i mindre deler eller putter alt sammen i en gruppe og rister godt. Men noen ganger lar det seg ikke skjule, uansett hvor godt en prøver.
Da gjelder det å finne bortforklaringene.
Kraftig økning
De siste årene har antallet personer (16-84 år) som er blitt utsatt for seksualforbrytelser økt kraftig, fra 2 til 6,4 prosent. Som vi ser av figuren (faksimile fra Nationella trygghetsundersökningen, NTU, 2018) skjedde det en markant endring fra 2015. Hva skjedde så i Europa, og ikke minst i Sverige, fra 2015?
Merk så at vi her (beleilig nok) snakker personer fra 16 år. Vi må ikke glemme at også personer under 16 år utsettes for seksualforbrytelser, og det er vel i denne gruppen (seksualforbrytelser mot barn) at økningen har vært størst. Dessuten favner tallet begge kjønn, men som kjent er det flest kvinner som utsettes for denne type forbrytelse. I 2017 var andelen 10,7 prosent (mot 8 prosent året før), altså over 1 av 10 kvinner i Sverige har opplevd en seksualforbrytelse. Andelen er størst i aldersgruppen 20–24 år, der hele 35,8 prosent av kvinnene oppgir at de ble utsatt for seksualforbrytelse i 2017.
I tillegg har antall politianmeldelser økt.
På bakgrunn av dette ga Regjeringen i fjor Brå i oppdrag å analysere utviklingen i seksualforbrytelser for perioden 2005-2017.
Konklusjon på vaklende grunnlag
I rapporten heter det at Brå har gjort «tentativa analyser» av den demografiske forandringen blant grupper i befolkningen med en «kjent risiko for registrert kriminalitet», slik som menn, unge og innvandrere. Disse analysene viser at en «en del av disse gruppene økte sin andel av befolkningen under perioden», men denne «jevne økningen» følger ikke økningskurven for anmeldte og rapporterte seksualforbrytelser – for den skal «variere mye mer og øker kraftig i slutten av perioden».
Kanskje det, men slik ser altså anmeldelsestallene ut (faksimile NTU):
I min tolkning er «variasjonene» Brå viser til nokså fraværende.
Samtidig heter det at den demografiske forandringen som imidlertid sammenfaller med den kraftige økningen av «lindriga sexualbrott» (altså mindre alvorlige seksualforbrytelser), er den høye innvandringsstrømmen (flyktingtillströmningen) til Sverige i 2015. Øh, ja, akkurat, men det har kanskje ikke noe med «demografisk endring» å gjøre? Her sier de:
«I lys av den offentlige debatten om sammenhengen mellom tilstrømningen av flyktninger i 2015 og økningen i politianmeldte og rapportert seksualforbrytelser hos NTU, har Brå gjort generelle analyser for å bevise noen sammenheng. Dette handler også om foreløpige analyser, som delvis er basert på usikre estimater. Når det er sagt, taler ikke analysene for at tilstrømningen av flyktninger i 2015 kunne svare for annet enn en liten del av økningen ( … ).» (s. 13)
Generelle analyser, foreløpige analyser – basert på usikre estimater, men konklusjonen er likevel tindrende klar: Svært lite med innvandrere/flyktninger å gjøre. Hurra!, så var alle fornøyd igjen.
Måler hva?
Den alltid observante Tino Sanandaji peker på at Brå selv forteller i rapporten at de ikke har undersøkt eventuell overrepresentasjon av innvandrere for seksualforbrytelser.
«Inom ramen för denna studie har det dock inte varit möjligt att närmare studera denna fråga, till exempel om överrepresentationen är oförändrad överrepresentationen är oförändrad eller hur brottsnivåerna utvecklats bland personer utan utländsk bakgrund. (s. 93)
Sanandaji viser også til stråmannen som Brå setter opp ved å peke på at innvandrerne/flyktningene som kom i 2015 ikke kan forklare hele økningen i seksualforbrytelser, men det korrekte spørsmålet er hvor mye de som kom i 2015 påvirker.
«Med Brås logikk har en pose potetgull per dag ingen effekt på overvekt, fordi det kan ikke forklare hele vektoppgangen.»
Man kan altså spørre hva Brå egentlig «måler» i denne undersøkelsen, men vi kan nokså sikkert slå fast at Brå har gjort hva de kan for å lage en intetsigende saus av ellers reelle tall. Men gjett om gammelmediene kommer til å sluke Brås «konklusjon» både med åte, agn, søkke, stang og hele kaia.
Okkupasjon av muslimske menn som voldtar
I forordet til rapporten fra Brå heter det at den har vært «vitenskapelig gransket» av blant annet professor Jerzy Sarnecki. Dette er en professor som for noen av oss er mest kjent for å tone ned kriminalitet og for å komme med «alternative forklaringer». Altså et perfekt valg for Brå.
I fjor høst prøvde for eksempel professor Sarnecki å stoppe et program fra Uppdrag Granskning fordi det avdekket en sterk overrepresentasjon av ikke-vestlige i voldtektssaker. Det mente denne professoren var en høyreekstrem konspirasjonsteori:
– Programmet bygger på en gammal högerextrem konspirationsteori som går ut på att främmande män kommer till Sverige och våldtar svenska kvinnor och etablissemanget, pk-eliten, försöker dölja detta, hevdet han.
Denne gangen slår han fast følgende:
– Vi står inte under ockupation av muslimska män som våldtar våra kvinnor, sier Sarnecki.
Som vi ser er det nok heller denne professoren som lager høyreekstreme konspirasjonsteorier, denne gangen om muslimer – som ikke er nevnt med et ord i rapporten.
Alt ved det gamle, med andre ord.