Som vi har påpekt skjedde denne vandaliseringen av Tor Mikkel Waras hjem mens familien lå og sov, og vi snakker altså om landets justis- og beredskapsminister – han som har ansvaret for tryggheten til oss alle, og så er han selv – inkludert familien – en åpen målskive? Det er så ufattelige at jeg har problemer med å tro det. Så må gjerne PST si at de tar saken alvorlig – det skulle da bare mangle – men de bør også rette et skarpt kritisk blikk på seg selv. Hvor feilet PST?
Så har vi også påpekt at denne vandaliseringen skjer rett etter at Black Box Teateret hadde forestillingen «Ways of seeing», en forestilling hvor det bærende elementet nettopp er en rekke menneskers hjem – som de har filmet i skjul og viser boligene på storskjerm – mens de spyr ut konspirasjonsteorier på løpende bånd om rasisme, hat, islamofobi, eurabia-teorier, frykt, Hitler, jo mer «hatefullt» jo bedre for deres prosjekt, er budskapet fra scenen.
Er det så underlig å tenke seg at denne hatske forestillingen, fremstilt i bildet til 20 navngitte personer, har trigget noen gærninger til å angripe justisministerens hjem?
Justisministerens kone, Laila Anita Bertheussen, har da også vært ute og sagt at hun opplevde teaterstykket som en grov invasjon av sitt privatliv. Og at hun med dette hadde mistet tryggheten i det som skal være vårt tryggeste sted: hjemmet ditt.
LES OM «WAYS OF SEEING»: Grove konspirasjoner om rasistisk nettverk med 20 navngitte personer
Så kan vi bare takke vår skaper for at ingen kom til skade i angrepet på justisministerens hjem. For det er faktisk ingen andre å takke, bare en rekke å skylde på. Det gjelder dem som skal ivareta politikernes og vanlige folks sikkerhet, det gjelder politikerne selv, det gjelder kirkens folk og ikke minst: gammelmediene.
Velsignet av Oslos biskop
At vi kan takke vår skaper handler derimot ikke om skaperens folk på jorda. For Oslos biskop Kari Veiteberg lovpriste forestillingen:
«Forestillingen flytter nettverkene av ytre høyre mesener (velgjørere eller rikfolk som støtter private formål, min anm.) inn på teaterscenen, inn i offentligheten og inn i oppmerksomheten vår, og trekker linjer mellom overvåkningssamfunnet og rasisme som vi snakker alt for lite om. Løp og skaff deg billett.»
Denne FB-statusen la Veiteberg ut på både sin private side og på biskopens side. Men så skjedde det noe interessant: Laila Anita Bertheussen kommenterte statusen, og flere og flere kom til med kritikk.
Hva gjorde biskopen da? Ja, slettet alt. Først på biskopens side, så flyttet debatten seg til hennes private, og da ble den slettet der også. Ja, ja, vår herre har mange å se til.
Ta det på alvor
Mitt enkle spørsmål: Er det mulig for gammelmediene å avdekke det hatet som politiske venstrevridde aktører brer om seg i samfunnet? Er det mulig å ta det på alvor?
Innen angrepet på justisministerens hjem var det ingen – utenom HRS – som fant det interessant å omtale den hatefulle teaterforestillingen. Ingvil Smines Tybring-Gjedde var raskt ute og sa til rights.no at «dette er farlig». Det var ikke uten grunn at vi kontaktet henne. Familien Tybring-Gjedde har i årevis måtte tåle hets og hatefulle ytringer i det offentlige rom. Den erfaringen som de sitter på, bør andre få slippe.
Men hvorfor «må de» tåle det? Jo, fordi offentligheten, gammelmediene i kompaniskap med venstrevridde innvandringsliberale organisasjoner, fremstiller spesielt Christian Tybring-Gjedde som fremmedfiendtlig, ja, tilnærmet rasist. Tror mediene egentlig på det? Neppe, men det passer godt inn i deres verdensbilde, der de vil vise avstand til dette avskyelige høyrepopulistiske partiet FrP. Derfor trenger de slike fiendebilder. Så kan vi dytte på navn som Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen. Disse er jo så «groteske» at Venstre ikke kunne sitte i Regjering sammen med dem. Du vet, dette Venstre, som på inn- og utpust snakker hjertevarmt om sitt gode menneskesyn og antirasisme. Det samme Venstre som har kulturministeren, som rundhåndet deler ut millioner av kroner til et teater som sprer hat og rasisme.
Men tenker de noen gang på at slike karakteristikker av navngitte personer faktisk kan trigge noen til å gå til angrep på de som stemples? Eller at deres familier eller andre nære blir satt i fare?
Jeg synes jeg hører «hjertesukket»: Men de ber jo om det selv. De bruker jo selv sterke ord og uttrykk. De er politikere, de må tåle det.
Svaret er enkelt og greit: Nei. De skal ikke tåle det, og de skal heller ikke utsettes for slike hatefulle koblinger i offentligheten. Hvorfor skal de tåle det når hele samfunnet ikke snakker om annet enn nettopp å bekjempe hatefulle ytringer i det offentlige rom? Om det «varme og inkluderende» samfunnet.
Man kan selvsagt påpeke feil og mangler hos hverandre, men når man hevder at folk har dårlig menneskesyn eller fremstilles som tilnærmet rasister, har man tråkket over alle grenser. Og her har gammelmediene og en rekke såkalte «antirasistiske» organisasjoner ingenting å være stolt av. Tvert om. Og det kan umulig skyldes annet enn dumskap eller eget fastlåste venstrevridde tankegods.
Så hvorfor omtalte ikke gammelmediene «Ways of seeing», eller riktigere: Hvorfor ble det ikke omtalt før det ble kjent at kona til Wara hadde overvært forestillingen og, gud hjelpe, åpenlyst filmet at teateret hadde overvåket og smugfilmet hennes eget hjem? DA våknet gammelmediene! Kunne Bertheussen ha brutt åndsverksloven? Og etter at vår første omtale av saken ble delt i sosiale medier av Christian Tybring-Gjedde, der en av skuespillernes navn ble nevnt fordi hun hadde (det er nå fjernet) et profilbilde på FB med et maskingevær over skulderen, så fikk denne skuespillerne trusler på Facebook. Det er selvsagt også uholdbart, og skal være anmeldt – og her bør politiet kjenne sin besøkelsestid: Oppklar den saken. For mens de samme skuespillerne «lo godt» av både Laila Anita Bertheussen og Ingvil Smines Tybring-Gjeddes bekymringer, så rettet de søkelyset på seg selv: Det er vi som får truslene altså. Hva vet de om det? Det er kanskje ikke alle som løper til mediene når man får noe man tolker som trussel? Og er det noe gammelmediene er flinke til, så er det jo å utbrodere slike trusler hvis de er rettet mot minoriteter. Vi andre har oss selv å takke?
Det er fullstendig forvridd, men ingen i gammelmediene ser galskapen?
Hvis PST – og også de bør få oppklart saken – avdekker noen kobling mellom teaterforestillingen og angrepet på justisministerens hjem, må dette være en alvorlig lærepenge og bør få alvorlige følger for flere.
Absurd medieoppfølging
Hvor absurd gammelmediene tenker kan kanskje følgende bevitne:
For to dager siden, altså dagen før angrepet på justisministerens bolig, mottok jeg en e-post fra Dagbladets journalist Steinar Solås Suvatne. Her henviste Suvatne til «spenstig lesning» av min omtale av «Ways of seeing». Så følger det som skal ligne et spørsmål: «Men du har ikke vært på teateret og sett stykket selv?»
Jeg bekrefter at HRS har sett forestillingen, som fører til følgende svar fra Suvatne: «Hvordan har dere sett stykket? Dere har ikke vært på teateret.»
Her fastslår altså Dagbladet at vi ikke har vært der. Hva vitner det om? Har Dagbladet sittet utenfor Black Box-teateret og overvåket hver og en som har vært på samtlige forestillinger? Eller har de fått en slik informasjon fra Black Box-teateret? Er de kanskje vel ivrige etter å filme på teateret også?
Vel, jeg bekrefter igjen at vi har vært der – og hva skal Dagbladet vite da? Jo, hvilken dag vi var blant publikum. Hva vitner det om?
Men Suvatne er ikke verre enn at han slipper katta ut av sekken: «Ifølge din gjennomgang av stykket har dere gått hjem tidlig. Jeg tror dere har sett opptak av forestillingen.»
Så det tror han. Og hvem er det vi vet som har filmet fra forestillingen? Nydelig konspiratorisk fra Dagbladet, men jeg kjenner ikke kona til Wara. Dog skal jeg gjøre mitt for å få møte henne, for det er langt mellom tøffe mennesker.
For øvrig svarte jeg Suvatne med det jeg husker som siste replikk i stykket: «Vi tenner svarte lykter».
Og åpenbart kan vi tenne flere svarte lykter: For i dag (!) ringte Klassekampen om akkurat det samme. Så i morgen kan du kanskje lese nye konspirasjoner fra gammelmediene: Insinuasjonen om at det er HRS sin feil at justisministerens hjem ble angrepet.