Integrering og integreringspolitikk

Islamiseringen går sin gang: Moské til 14 millioner i lille Nittedal

Et knøtt lite islamsk trossamfunn har kjøpt opp en kontorbygning på tre etasjer i Nittedal til den nette sum av 14 millioner kroner. Her vil de på sikt få på plass minareter. Den norske bygda berikes.

-Vi vil lage en hyggelig moské, sier imam og familierådgiver Sayed Masih Soltani i det sjiamuslimske trossamfunnet. Dette trossamfunnet har ifølge lokalavisa i Nittedal, Varingen (ikke på nettet, i dag 17. oktober 2018), 650 – 700 medlemmer på landsbasis. I «regionen», som det heter i henhold til avisa, er det 100 medlemmer som skal benytte de tidligere kontorlokalene til Tronrud Eiendom. Det betyr en prislapp på 140 000 kroner per medlem.

Fred være med deg

Det som skal bli til en moské med minareter på sikt, har fått navnet»salam», som betyr fred, og som er en del av den islamske hilsningen As-salāmu ʿalaykum, fred være med deg.

Imamen kan opplyse følgende om bruken av det omfattende kontorbygget på Holum skog:

-Vi vil drive morsmålsopplæring for barn og lage en form for moské. I første omgang fjerner vi noen vegger innvendig for å få et større forsamlingslokale. Vi tenker å ha rom for barn og ungdom i første etasje, moské i adre og undervisningsrom og kontorer i tredje.

-Foreløpig gjør vi ingen store forandringer utvendig. På sikt vil vi nok søke om å få endret fasaden slik at det blir seende litt mer ut som en hyggelig moské, men med norsk særpreg.

Forbildet i Urtegata

Imam Soltani kommer deretter med en ny standardfrase: Moskeen skal «lære den nye generasjonen hvordan de kan praktisere sin tro i dagens samfunn og holde seg unna ekstremisme». Ja, i disse kretser vet vi hva som legges i begrepet «ekstremisme»: vold og terror. Ikke ideologi.

Jamaat e-Ahl-e Sunnat. Foto: Wikimedia Commons

Forbildet, sier Soltani, er den sunnimuslimske, pakistanske moskeen i Urtegata i Oslo, Jamaat e-Ahl-e Sunnat. Vi formoder at det med forbilde menes det arkitektoniske?

For i denne moskeen har jo imamen Nehmat Ali Shah gjennom årene utvist en høyst lite vennlig adferd og holdninger. Som at han har hyllet mannen som drepte den pakistanske guvernøren Salman Taseer i 2011.

Som har utvist et klassisk jødehat. Som på verste vis har snakket særdeles nedrakkende om Norge og nordmenn (les ikke muslimer). Som har en svigersønn – i Norge – Syed Farasat Ali Bukhari, som mener at halshugging er straffen for dem som ikke faster. En moské der knivstikking og balltre har stått på menyen, med sentral Ap-politiker involvert, Khalid Mahmoud.

Flere detaljer kan leses her.

Alt i skjønneste orden?

Men i Nittedal er det altså en sjiamuslimsk moské som etableres, og da snakker vi om antakelig helt tette bånd til ayatollahene i Teheran. Som i den ideologisk frynsede moskeen på Hauketo, Tauheed Islamic Centre.

Moskeen til ayatollaene, Tauheed.

Merkelig at journalisten Sigbjørn Høidalen ikke spurte imam Soltani om hvor de 14 millionene kommer fra, ei heller hvorfor ikke sjiamoskeen på Hauketo er et mer naturlig (arkitektonisk og også ideologisk) forbilde enn sunnimoskeen i Urtegata. Er det ikke i alle fall en liten mulighet for at Iran igjen har drysset noen kroner over den norske landsbygda nord for Oslo?

Integreringsminister Jan Tore Sanner arbeider med det store «integreringsløftet«. Kanskje han og Regjeringen skulle begynne å våge å tenke tanken på hva det stadig økende moské-Norge har å bidra med, eller motsatt: hvordan moskeene torpederer nettopp integrering.

Bakruten knust – av moskémiljø?

Sanner kan begynne med å ta en samtale med den modige somaliske kvinnen i Sunndalsøra, Ap-politikeren Anisa Ali Aden. Som vi skrev i 2015:

Hun tok seg (nemlig) den friheten å kritisere moskémiljøet for å snakke med dobbel tunge: Utad forfektes det integrering, mens innad saboteres det samme. Dette førte til at i løpet av et par måneder ble Adens bakrute på bilen knust tre ganger. Nå har det skjedd igjen. For fjerde gang er bakruten knust.

Aden har fortalt at i lille Sunndalsøra var 2006 et integreringsveiskille. Inntil da var ikke somalierne så verst integrert. Men så kom moskeen – i 2006 – og dete skjedde, fortalte hun i et leserinnlegg i Driva:

«Makten ble konsentrert rundt en liten gruppe menn hvor religion ble opphøyet til eneste rettesnor for hva som var rett og galt, og dermed også hvordan en skulle forholde seg til temaet integrering. Unge gutter ble rekruttert til den samme moskeen, og somaliere som viste tegn til å la seg integrere, ble oppsøkt av selvoppnevnte imam er hvor de ble anklaget for ikke å leve riktig i henhold til religiøse leveregler. Rettet en seg ikke etter disse påleggene, ble en enten utsatt for forfølgelse eller ekskludert fra innvandrermiljøet».

Vi kan jo håpe at Sanner tar utfordringen og inviterer den modige kvinnen til Oslo.

Takk til leser for tips.

Hovedfoto: HRS