I år er det 14 år siden HRS publiserte den oppsiktsvekkende rapporten «Norske barn i utlandet: ute av syne, ute av sinn» (2004), der vi blant annet dokumenterte at barn sendes til koranskoler med forferdelige forhold i Somalia og Pakistan.
Men i debatten som har fulgt i kjølvannet av NRKs reportasjer om torturlignende forhold på koranskoler i Somalia, mener blant andre Arbeiderpartiets Jan Bøhler at regjeringen ikke har gjort nok for barna og ungdommene som blir sendt dit og sikter til de blå-blå.
De har ikke tilfeldigvis en koranskole som trenger penger?
Og slik er det, noen regjeringer gjør mer enn andre. Som for eksempel den Arbeiderpartiledede Stoltenberg-regjeringen, som syntes det var en kjempeidé å finansiere koranskoler i Pakistan med norske skattepenger. Det skjedde under ledelse av daværende utenriksminister og nåværende partileder Jonas Gahr Støre, som var av den overbevisning at sponsing av pakistanske koranskoler ville fremme dialogue og toleranse.
I det Gahr Størske hode gjorde det sikkert også det – selv om noen form for dialogue aldri fant sted – men da Bistandsaktuelt fikk snusen i saken, ble det nasjonal dialogue så det holdt.
I september 2007 ble det kjent at Utenriksdepartementet ga 150 millioner norske kroner i støtte til 118 omstridte koranskoler i Pakistan. Det skjedde til tross for advarsler fra flere hold. Norge risikerte å støtte fundamentalistiske grupper, mente Pakistan-eksperter. Den anerkjente forskningsinstitusjonen International Crisis Group (ICG) påpekte at pakistanske koranskoler utgjør en betydelig internasjonal sikkerhetsrisiko på grunn av idelogien de fleste av dem fremmer.
Målet var ifølge daværende bistandsminister Erik Solheim å fremme dialog og religiøs toleranse, men man stilte ikke et eneste krav til skolenes pensum. – Ved å ikke stille krav til at det blir undervist i noe annet enn den tradisjonelle utenatlæringen av koranen, risikerer Norge å gi penger til skoler som fremmer jihadistiske holdninger, sa forsker Karin Ask ved Christian Michelsens Institutt til Dagsavisen.
Også ICG advarte mot ukritisk støtte til koranskoler. Blant annet har koranskoler i Karachi bidratt med trening og utsendelse av jihadister til både Afghanistan og Kashmir. Selv skolene uten direkte tilknytning til vold fremmer en ideologi som rettferdiggjør slike angrep, skrev ICG i en rapport som ikke levnet tvil om at Pakistans koranskoler spiller en negativ samfunnsrolle og at de utgjør «en betydelig trussel mot nasjonal, regional og internasjonal sikkerhet».
«Vi må regne med»…
Bare sånn for sikkerhets skyld valgte man å sponse koranskoler i Nordvest-Pakistan (Swat-dalen), som er stammeområder selv militærstaten Pakistan har vansker med å kontrollere og hvor svært mange jihadister blir rekruttert fra.
– Målet med prosjektet er å fremme dialog. Vi må regne med at skolene som velger å delta i prosjektet vårt neppe er de som ligger tettest opp mot Al-Qaida, men ønsker å framstå som en motvekt mot fundamentalisme. Det betyr ikke at Norge kan styre pensum, lallet pengeminister Solheim lykkelig.
Også daværende ambassaderåd Sissel Volan i Islamabad mente, stikk i strid med ICGs rapport og Pakistan-eksperter, at den «positive effekten av å ha kontakt med koranskolene var så stor at Norge bør ta den politiske risikoen som følger med».
Så hvor positiv var denne kontakten? Så positiv at norske myndigheter ikke kunne stille noen som helst krav til de påstått samarbeidsvillige skolene, for da ville det fort bli slutt på både dialogue og toleranse: – Ved å gi skolene et tilbud, håper vi å skape en et grunnlag for innpass av sekulære skolebøker. Men hvis vi dikterer pensum vil skolemiljøene lukke seg, sa Volan.
Så ble vi alle meget klokere
Norske skattebetalere ble sånn måtelig begeistret for nyheten, så daværende politisk rådgiver i UD Torbjørn Urfjell (SV) og nåværende kulturminister fra Venstre Trine Skei Grande, ble sendt på TV2s Tabloid for å forsvare UDs sinnrike plan. Særlig Urfjell var veltalende, og fremfor alt talte han veldig fort og veldig mye – og illustrerte på forbilledlig vis at tåkeprat ikke bare er forbeholdt Gahr Støre.
Det norske folk ble således opplyst om følgende:
Man hadde valgt det noe kontroversielle prosjektet fordi det ville fremme religiøs toleranse og dialog. Imidlertid var koranskolene så mange at man overhodet ikke hadde noen muligheter til å holde oversikt over dem – langt mindre til å holde kontakt med hver enkelt skole. Hvordan man da skulle holde en dialog eller sjekke fremgang i toleransen fremgikk ikke av debatten, så det ble overlatt til seernes (og antagelig Erik Solheim og Jonas Gahr Støres) fantasi.
I tillegg skulle pengene påvirke koranskolene i håp om å innføre sekulært skolemateriell ved de skolene man oppfattet som samarbeidsvillige – altså de samme skolene som ville avslutte ethvert «samarbeid» dersom Norge på noen måte stilte krav til pensum eller brydde seg for øvrig. Denne lille motsigelsen skyldtes antagelig at samarbeidsvilje kommer an på øynene som ser og/eller at definisjonen av samarbeidsvilje har gått ut på dato. Og virkelig, folkens, hvem var vel vi til å bedømme koranskolenes samarbeidsvilje på forhånd? Man visste jo ikke en gang hva de het. Og ikke hvor de var hen heller.
Pengene rakk for øvrig over flere områder: de skulle også gå til å hjelpe «de» som ville forandre saker og ting på nevnte skoler, noe som naturlig nok ikke er så lett uten penger – og ja, en kar hadde til og med blitt drept for å ville forandre noe i Lahore, og som, vel, øh, altså ikke ville forandre noe i området Norge satset på, men i et helt annet område, men selvsagt måtte de hjelpes og støttes. Hvem var forresten «de»? Nei, det visste man heller ikke.
Skolene måtte dessuten få toaletter, for ellers kunne jo ikke jenter gå der. Visste man om det i det hele tatt gikk noen jenter på de aktuelle skolene, eller om det var planlagt at det skulle gå jenter der? Nei, det visste man heller ikke, for det var jo så mange skoler at man hadde ikke oversikt – og man kunne ikke holde oppsyn med hver og en.
Summa summarum: De norske pengene fremmet så avgjort dialog og religiøs toleranse, bedre utdanning, samt fysisk oppgradering av lokalene og hjelp til ukjente skolereformatorer, ved hjelp av kroner og øre som skulle administreres av myndighetene i et av verdens mest korrupte land. Norsk, sekulær innsikt ville bli sikret i skolene man ikke hadde oversikt over, og samtidig ville den ikke-eksisterende (utover: Her går det fint, send flere penger!), men definitivt positive dialogen mellom Norge/Vesten og koranskolene man ikke hadde oversikt over – og altså heller ikke visste hva het eller hvor var – bli styrket.
Oppfattet?
Det er da også helt utrolig hva flinke folk kan få for «bare» 150 millioner kroner? Gahr Støre og Solheim hadde åpenbart gjort tidenes varp!
Krukken går så lenge til vanns…
Alle ble jo klokere av denne forklaringen, så da var opinionen fornøyd. En stund. For i 2009 kom det frem at flere av de statsstøttede koranskolene hadde blitt stengt fordi de var opplæringssentre for Taliban. Denne religiøse bevegelsen er forresten viden kjent for sin enestående tolerante holdning og sitt sjarmerende menneskesyn, hvis noen skulle lure.
I VG var man ikke utpreget imponert, og i oktober skrev man en relativt krass leder om UDs pengestøtte til «rene indoktrineringsanstalter for radikal islam». Et par måneder før hadde Gahr Støre forsikret at «radikal islam er ikke et problem i Norge», så nå følte han at dialoguen gikk for vidt:
Norge motvirker ekstremisme i Pakistan, dialogiserte Gahr Støre og konstaterte moteriktig – alltid forut for sin tid, den mannen! – at VG var rene fake news-produsenten:
VGs påstander på lederplass 8. oktober om norsk støtte til koranskoler i Pakistan er sterkt villedende og krever tilsvar. VG hevder, uten dokumentasjon, at Norge bidrar til ekstremisme. Realiteten er at Norges støtte bidrar til å styrke kontakten mellom moderate religiøse ledere og offentlige myndigheter og at vi fremmer normale skolefag som lese- og regnekunnskaper gjennom støtte til et bredt skolereformprogram i Pakistan.
Til fakta: 68 av de 72 millioner kronene som er gått til utdanningsreform i Pakistan de siste fem årene er bidrag til modernisering av offentlig skole. 4 millioner kroner er bidrag til innføring av alminnelige skolefag i 117 private, religiøse skoler, som VG velger å kalle «rene indoktrineringsanstalter for radikal islam». VG påstår at pakistanske myndigheter ikke anerkjenner disse skolene. Jeg må da minne om at nettopp pakistanske myndigheter er vår prosjektpartner. De velger ut skolene som skal være med. Sentrale og lokale myndigheter har ansvar for å påse at eventuelle skoler som oppildner til voldelig ekstremisme ikke inkluderes. (… )
– Vi bidrar til at noen av disse får en bedre skolegang. Vi bekjemper ekstremisme og bidrar til økt toleranse. Vi knytter bånd mellom religiøse ledere og sekulære myndigheter.
Og Gahr Støre kunne triumferende legge til: – En uavhengig evaluering av prosjektet ble gjennomført i 2008. Den konkluderte med at norske midler ikke blir anvendt til andre formål enn det de var øremerket til, og at det blir ført nøye kontroll med utbetalingene, proklamerte han.
Og så trengte virkeligheten seg på
Å jøye meg for en grundig evaluering den viste seg å være! Oppdraget hadde man gitt til Høgskolen i Oslo (HiO) i april 2008, og TV2s Kadafi Zaman tok seg bryet med å ta en nærmere titt på rapporten. Det var visst ikke bare VG som var i villedningsbransjen. Av rapporten fremgikk det at kun 16 av 115 skoler ble besøkt og kontrollert av HiO, som brukte én uke på evalueringen. På enkelte dager ble opptil fem koranskoler «gransket». De religiøse skolene i Swat-dalen ble derimot aldri evaluert. Zaman pakket kofferten og dro til Pakistan.
– Hvordan er situasjonen for koranskolene i Swat?
– I Swat er de ikke involvert i noe form for terrorisme, svarer Bahar [Riaz Bahar Akhunzada, mannen som Utenriksdepartementet hadde gitt ansvaret for å dele ut fire millioner kroner til koranskolene] når vi besøker ham på kontoret hans i Peshawar.
Prosjektlederen viser frem dokumentasjonen på utbetalingene og hevder han har full kontroll over koranskolene. Også de som ligger i Swat-dalen – et område som ble kontrollert av Taliban for inntil et halvt år siden og som nå styres av hæren.
Koranskolene fungerer veldig bra. De er ikke stengt. Vi har ikke fått melding fra noen koranskoler. Selv i Swat fungerer de bra.
– Så alle er i drift i Swat?
– Ja.
TV2s team reiste videre til Swat-dalen, hvor en lokal religiøs leder opplyste om at hele fire av de syv norsk-støttede koranskolene var blitt stengt fordi de støttet Taliban. Talsmannen for hæren i Swat-dalen forklarte at koranskolene var blitt brukt som aktivitets- og treningssentre for Taliban. Koranskolen Jamia Darul Ulooom Swat, som norske skattebetalere sponset med 60.000 kroner, hadde vært ledet av en mann som var så plaget av religiøs toleranse og vilje til dialog at den pakistanske hæren endte med å ta livet av ham.
Det var litt kjedelig, for mars samme år hadde statssekretær Håkon Arald Guldbrandsen (SV) forsikret om at UD hadde full kontroll: – I alle de utbetalingene som er foretatt til nå, har vi hatt kontroll på at pengene har gått dit de skulle. En uavhengig gjennomgang av prosjektet viser at det er vellykket, sa han.
– Regjeringen vet tydeligvis ikke hva som skjer i Pakistan, konstaterte Zaman og viste til at utenriksminister Jonas Gahr Støre kort før hadde rost koranskole-prosjektet han stadig hevdet at fremmet dialog og økt toleranse.
I 2008 hadde forresten en lokal imam etterlyst de norske midlene til koranskolene. Lederen for madrassaene (koranskoler) i Swat sa at skolene hans ikke hadde mottatt en eneste krone, mens UD forklarte at pengene var blitt utbetalt til lokale myndigheter. Også denne gangen forsikret UDs mann i Pakistan at alt var i sin skjønneste orden. UD opplyste på sin side at de hadde god kontroll med overføringen av den økonomiske støtten, og at man på ingen måte fryktet at pengene – hvor de nå enn måtte være – skulle havne hos fundamentalistiske grupperinger.
Om øremerking og morgenbønn
Men det hadde de altså, og det ble litt ubehagelig for Gahr Støre, som med autoritet – på regjeringens nettside – hadde erklært at de øremerkede pengene var gått til helt riktige adressater. I så fall omfattet det også de øremerkede 60.000 kronene til Jamia Darul Ulooom Swat og skolens nå avdøde sjefsekstremist. Da gjensto bare to forklaringer, hvorav bare en kan være korrekt: Enten hadde UD med Gahr Støre og Solheim i spissen, stikk i strid med hva de ellers påsto, ikke den fjerneste idé om hvor, hva og hvem det norske samfunnets penger gikk til, eller så hadde de rett og slett øremerket penger fra fellessparegrisen til Taliban-styrte koranskoler.
Det fikk vi ikke noe klart svar på, men i november 2009 måtte Jonas Gahr Støre – som norske medier ellers har tatt usedvanlig forsiktig i, til tross for alle hans krumspring gjennom årene – krype til øh…korset:
Sist måned avviste utenriksminisiter Jonas Gahr Støre at norskstøttede koranskoler i Pakistan fremmer ekstremisme.
Men nå innrømmer Utenriksdepartementet at de ikke kan utelukke at enkeltpersoner med tilknytning til koranskolene i Pakistan har deltatt i krigshandlinger på Talibans side.
Og sånn var det med den saken. I likhet med alle andre regjeringer gjennom 14 år, har Solberg-regjeringen gjort for lite, men de har forhåpentligvis ikke sponset noen av koranskolene vi nok en gang er sjokkert over? På den annen side har vi jo tvangssponset dem alle sammen, takket være Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, Sosialistisk Folkepartis Erik Solheim og apparatet rundt dem. Og sannsynligvis sover de ikke en gang dårlig.
Vel, som vanlig spørs det hvor mye som blir gjort denne gangen, så i mellomtiden akter jeg å takke min skaper for at jeg er, i moderne, antirasistisk terminologi, en «blendahvit ikke-muslim», for så ville politi, prest og barnevern grepet raskt og nådeløst inn hvis foreldene mine så mye som hadde tenkt tanken om å sende meg på koranskole i land de selv hevdet at det er farlig å bo i. Personlig ble jeg ikke en gang sendt på søndagsskole i nabolaget. Likevel er jeg blitt religiøs nok til å sende en oppriktig bønn til høyere makter:
Måtte De kongelige norske Bistandsbaroner settes på en akutt slankekur og måtte Jonas Gahr Støre aldri mer få reell makt i dette landet!
Amen.