Hovedoppslaget i NRK Dagsrevyen i kveld er dumping av norsk ungdom på koranskoler i Somalia. De stenges inne, mishandles på groveste vis, og forsøkes indoktrinert til verst tenkelig hat mot Norge og Vesten. Advarselen om slike forhold har ligget i arkivet til regjeringer i 14 år.
Tormod Strand og Christine Præsttun brettet ut en av de verste skambelagte i vår samtid. Kudos for det!
Hvor er veien videre?
NRK har snakket med to som i sin ungdom har opplevd et mareritt som bokstavelig talt ikke er til å fatte for oss som ikke har opplevd noe slikt – ikke i nærhete av noe slikt.
Vi gir et kort utdrag her av oppslaget. Det handler om Noor da hun var 17 år, og Omar – begge pseudonym, som også gikk på videregående skole da dette skjedde.
Noor: Skulle besøke slektning i Somalia, ble hun fortalt.
Noor er intetanende på vei til samme sted i Bosaso (by i Somalia, vår merknad) sammen med foreldrene sine. Hun tror de er på vei til hotellet, og gleder seg til en god natts søvn. Men da den tunge porten går igjen bak henne, forstår hun at dette ikke er et hotell. Her er det ingen hyggelig resepsjon, men en gårdsplass med høye murer rundt. På toppen av muren er det piggtråd og glasskår.
– Med en gang jeg kom inn og snudde meg, så jeg han som eier skolen. Han stod ved døra. Foreldrene mine var borte. Jeg fikk sjokk. Hvem er han fyren?
Mannen som stengte for døra, er Abdirasaq, den samme mannen som Omar møtte. Han er leder for koranskolen Al Badriya, i Bosaso. Rektorens fulle navn er Abdirasaq Ali Mohamed. Han går også under navnet Ina Cali Gayre.
Noor ble livredd og styrtet mot utgangen, men rektoren sperret døra, forteller hun. Da forstod Noor at hun skulle være der.
– Han sa: «Gi meg telefonen din». Da skjønte jeg at jeg var innestengt. Jeg ga ham telefonen, ga ham bagen. Han åpnet bagen og fjernet parfyme, sjampo, sminke, rettetang. Bare klærne var igjen, sier Noor.
Hun forteller at rektoren hentet kjetting, og lenkene ble festet rundt anklene hennes.
– De var tunge og harde. Det gjorde vondt å bevege seg, sier Noor. Hun forteller at hun måtte ha lenkene på seg i flere måneder.
Noor forteller at de må lese i koranen på morgenen og ettermiddagen. Nesten alle må ha lenker på føttene, ifølge henne.
– Vi fikk ikke ta lenkene av oss når vi dusjet en gang. Jeg klarte ikke å ta på meg buksa. Det var veldig stress, forteller Noor.
Først fikk hun være ute i en hage på formiddagen, men det tok slutt etter en måneds tid. Da ble hun innelåst på et rom med to andre jenter, forteller hun. Ei av disse jentene kom fra Norge, den andre fra England. De slapp kun ut for koranundervisning morgen og kveld. Noor tror vaktene forstod at hun planla å rømme.
– De sier til foreldrene dine at du skal lære matte, engelsk, somalisk, men det er bare tull. Du er i et fengsel. Det eneste vi hadde var 40 minutter med koranundervisning om dagen, sier hun.
Noor prøvde å skrike, rope om hjelp. Men ingen hjalp. Hun kunne ikke flykte fra de utallige slagene, forteller hun.
Omar blir med til Somalia fordi han fortelles at bestemoren er alvorlig syk. Han ender opp innestengt på koranskole:
Utenfor den høye muren står væpnede vakter. Fra utsiden ser skolen mer ut som en militær festning, enn som en skole. Inne er vaktene bevæpnet med stokker og gummiremmer.
Det er en moske på området. Her må Omar sitte hele dagen, fra soloppgang til solnedgang. Rundt 200 gutter sitter her, bøyd over koranen. Svetten renner. Det blir fort 40 grader i Bosaso. Omar forteller at han fikk lite mat og vann.
Omar sier at det verste likevel er de mange slagene. Han forteller at det skal ingenting til før vaktene straffer dem. Guttene slås hvis de snakker norsk, hvis de mister konsentrasjonen, hvis de står feil i do-køen, sier Omar.
Han beskriver et ekstremt regime: Gang på gang blir han kommandert ned på bakken. Så svinger vaktene pisken. Pisken er laget av slangen i bildekk, som er kuttet i lange remser. Flere piskeslag om gangen. Dag ut og dag inn. Omar mister tellingen.
– Det er ikke noe som heter regler. Det er bare voksne som gjør det de vil, mot barna.
Etter hvert blir kroppen hans på et vis vant til slagene, forteller Omar. Han synes ikke piskingen gjør like vondt lenger. Vaktene merker det, og bytter ut gummiremsene med stokker som er lengre og tykkere enn vanlige balltrær, ifølge Omar.
– Etter å ha blitt slått med stokkene, fikk jeg ikke sove på en uke. Jeg kjente en pumpefølelse, av smerte, smerte, smerte. Jeg tenkte at jeg ikke ville leve lenger, forteller Omar.
I 2004 fikk de beskjed
HRS skrev rapporten «Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn i 2004. Her har vi beskrevet ei jente i Tromsø som ble dumpet på koranskole i Somalia. Vi dro til Pakistan på feltarbeid. Også på koranskole der vi hadde informasjon om at barn ned i førskolealder med norsk bakgrunn befant seg.
Barn har lav status. Det beviste reaksjonene på rapporten vår. Jo da, myndighetene satte i gang prosjekt med en gang – for å tilbakevise vår alarm. Regjeringen den gang brukte SSB og Institutt for samfunnsforskning i forsøk på å tilbakevise problemene vi beskrev.
Er det noen av dem som i dag har litt dårlig samvittighet? Hva med erstatningssøksmål, dere som har opplevd at staten ikke gjorde noe for å stoppe at dere ble uttransportert?
I Dagsrevyen studio er det Sylvi Listhaug som ansvarliggjøres. Ja, hun er statsråd på integreringsfeltet. Men du verden så mange andre i samme regjering som har ansvar, og, du verden, så mange nåværende politikere som ignorerte problemet totalt gjennom årene.
Vi kommer med mer om dette i dagene fremover.
PS.Når vi skriver at dette ble kjent for 14 år siden, handler det om et eget kapittel i boken Feminin integrering- utfordringer i et fleretnisk samfunn (2003).