Det europeiske grensebyrået Frontex kom nylig med meldingen som burde få alarmen til å gå i Europa: I tillegg til alle hjemvendte IS-krigere og IS-kvinner som allerede har returnert til Europa, forventes ytterligere 1 000 kvinner, som enten er enker eller hustruer av menn som kjempet for Den islamske staten, å være på vei mot Europa. Sammen med barna sine. Hvor mange som er norske statsborgere, kommer ikke frem.
Eksemplet Storbritannia er talende for Europas håndtering, eller mangel på sådan, av de hjemvente som kan ha begått de grusomste forbrytelser, og som også kan være rede til å fortsette barbariet her: I Storbritannia anslår man at om lag 800 personer forlot de britiske øyene og vervet seg til IS. 3 – 400 skal ha returnert til de britiske øyene.
Et opplagt spørsmål melder seg: Hvor mange er stilt for retten og dømt for å ha brutt britisk lov ved å delta i krigen for IS? Vi snakker kun om en håndfull tiltaler, ifølge professor Anthony Glees, terrorekspert. Mens statsråder vedgikk i 2016 at 14 returnerte er domfelte. Man har altså ikke konkret oversikt å vise befolkningen? Uansett ser vi selv at den store majoriteten – så langt – ikke straffeforfølges. De skal rehabiliteres.
Forteller om groteske forhold
I Storbritannia er det nå avslørt at skattebetalernes penger går til en privat organisasjon som i hemmelighet skal «avradikalisere» de hjemvendte. Hovedpersonen bak prosjektet er legen Angela Mirsa.
Hun ser slik ut.
Når man har behov for å flagge sharia på denne måten, blir i alle fall ikke jeg overbevist om at de hjemvendte får endevendt sin giftige ideologi. Men la den ligge. La oss høre på hva Mirsa kan berette om opplevelsene til de hjemvendte kvinnene.
- En kvinne forteller at en etnisk europeisk venn var gift med jihadi som halshogg sin egen mor da moren ba ham om å forlate IS. Slik steg han i gradene.
- Unge kvinner dro til IS for å kunne bryte ut av tvangsekteskap på de britiske øyene.
- Andre unge kvinner ble smigret av jihadister for IS på nettet, og forlot de britiske øyene i håp om å finne kjærlighet.
- Skilte kvinner dro til IS for å finne en farsfigur til barna sine. Å være en muslimsk skilt kvinne – i Norge og i Storbritannia – er som kjent forbundet med å bli stigmatisert og sett ned på av sine egne. Hos IS kunne de finne seg en ektemann, altså.
- Unge jenter ned i 13-årsalderen ble giftet bort til menn i 50-årene.
- Kvinner som ikke umiddelbart ble gravide etter ekteskapsinngåelse, ble injisert med befruktningsfremmende midler.
- IS-kvinner straffet fysisk yazidi-kvinner som motsatte seg sexslaveri.
Mirsa forteller at i tillegg til å prøve å avradikalisere kvinner med bruk av «ord og tålmodighet», har de behandlet rundt 18 menn også. Hva er resultatet? Har de sett lyset, altså det demokratiske antisharia-lyset? Jeg tviler. Ektemannen hennes, Usman Raja står nemlig bak behandlingen av mennene. Han er en tidligere figur i den notorisk «menneskerettighets»-gruppen Cage, mest kjent for å omtale monsteret Jihadi John, IS-bøddelen, som «en ekstremt vennlig og snille mann», for deretter å legge skylden på britiske myndigheter for at han ble den drapsmaskinen han ble. Rajas metode bør være oppsiktsvekkende for de som klarer å tenke selv: han trener de hjemvendte krigerne i kampsport!
«Suffragetter»
Legen Mirsa forteller at ekteparet klarer å rehabilitere «98 prosent» en de hjemvendte. Skulle dette stemme, bør paret selge oppskriften sin til ethvert vesteuropeisk land, og det snarest. President Trump vil også helt sikkert åpne lommeboken for å få kontroll på USAs radikaliserte og hjemvendte krigere.
Men skal vi tro Mirsa? Beklager, men det klarer ikke jeg. Ikke minst også fordi hun sammenlikner kvinnen som returnerer fra IS som en «sosial bevegelse» på linje med «suffragettene» (sic!).
Hvor mye Mirsa og ektemannen får i økonomiske midler er ikke kjent. Mirsa selv sier dette: «Vi må utvide betydelig grunnet etterspørselen etter arbeidet.»
Så kommer også dette frem: to av medarbeiderne i ekteparets organisasjon, The Unity Initiative», er tidligere straffedømte, radikaliserte ekstremister, som Mirsa selv skal ha avradikalisert. Den ene, Ali Behesthi (50), ble dømt i 2009 for å ha prøvd å brenne ned eiendommen til en forlegger. Den andre, Jordan Horner (24) ble dømt i 2013 da han var aktiv i Muslim Patrol i østlige London. Begge var i tospann med en annen dømt ekstremist, den internasjonalt kjente Anjem Choudary, som er venn av vår dømte Ubaydullah Hussain. Sistnevnte Norges eneste som er dømt for å rekruttere krigere for IS.
En død terrorist er bedre enn…
Storbritannias forsvarsminister, Gavin Williamson, vakte bestyrtelse i mange kretser i fjor da han stilte spørsmål ved hvorfor krigerne og deres kvinner og barn i det hele tatt får vende tilbake til Europa. Han sa rett ut dette: «En død terrorist kan ikke skade Storbritannia.»
Andre stiller spørsmål ved hvorfor ikke jihad-hustruene stilles for domstolen, og hvorfor de returnerte ikke identifiseres for offentligheten. Atter andre frykter at straffeforfølgelse kan føre til at man «mister en generasjon» kvinner og menn.
At det famles, er ingen overdrivelse, og det famles på bekostning av briters sikkerhet i det offentlige rommet – og også i deres hjem. Det er på sin plass å minne om politiekteparet som ble knivdrept i Maganville utenfor Paris i 2016. Terroristen var en godt kjent radikalisert person og allerede dømt for terrorrelatert kriminalitet.
Når vi først er i Frankrike, bør dette friskes opp: Frankrike har brukt titalls millioner euro for å bekjempe islamsk ekstremisme på egen jord. En foreløpig konklusjon i fjor var at pengene kunne vært brukt på noe helt annet. Avradikalisering i spesialsentre eller i fengsler har overhodet ikke fungert. Tvert om tyder det på at å samle potensielle jihadister i egne fengselsenheter, bare gjorde dem mer voldelige.
«Total fiasko»
Frankrike huser anslåtte 8 250 potensielle jihadister. Ingen av dem har fullført programmet som skulle få dem på bedre tanker. Frankrike, landet som er hardest rammet av terror i Europa de seneste årene, gikk nemlig ut med høy fane i mai 2016. Regjeringen ville bygge 13 sentre der potensielle jihadister skulle avradikaliseres. Sentrene skulle kunne ta imot 25 personer hver i alderen 18 – 30 år. Over en periode på 10 måneder skulle de bearbeides av psykologer, psykiatere og ulike fagpersoner innen utdanning. Planen var å hente inn 3 600 radikaliserte over en periode på to år.
Resultatet for ett år siden var ett senter i et slott fra 1800-tallet, Pontourny, med 27 ansatte. Da to senatorer besøkte slottet i februar 2017, fant de kun en person som var beboer der. Han har siden dette blitt fengslet på grunn av vold. Etter fem måneder i drift var Pontourny uten «innsatte», med fremdeles med 27 ansatte.
Mens den franskiranske sosiologen Farhad Khosrokhavar, som er ekspert på radikalisering, mener at den eneste måten å håndtere de verste ekstremistene på er å bure dem inne. – Noen av dem kan avradikaliseres, men ikke alle. Det er umulig med jihadistene som er hard core, de som er totalt overbeviste.
Senatoren Philippe Bas, legger heller ikke fingrene imellom. Han beskriver regjeringens program for avradikalisering slik: «Det er en total fiasko. Alt må tenkes nytt…”
Hvordan Europa skal håndtere de titusener av radikalisert som kan drepe oss andre, er meg snart en gåte. Ingen land ser ut til å ha en oppskrift som fungerer. Men vent litt, Dr Mirsa omvender jo hele 98 prosent…