141 millioner kroner har blitt brukt på det såkalte Tøyenløftet siden 2013, melder NRK. Resultatet så langt er mer fattigdom, mer ungdomskriminalitet.
Oslo kommunes formål for satsingen på Tøyen på Oslo øst er som følgende: «Områdeløft Tøyen skal bidra til at Tøyen oppleves som et trygt, inkluderende sted med en aktiv befolkning som ønsker å bli boende.» Det fastslås videre fast at om to år, i 2019, vil Tøyen ha:
- et trygt bo- og oppvekstmiljø,
- attraktive møteplasser for alle,
- et område som fremmer engasjement, deltakelse og aktivitet,
- et miljøvennlig område der det er lett for beboerne å ta klimasmarte valg.
Slik du aldri får se Tøyen torg. FOTO: Jarmund/Vigsnæs Arkitekter MNAL/Illustrasjon
Det er kanskje ikke så underlig at Oslo kommune tror at Tøyenløftet skal gi de opplistede mål, rett og slett fordi de ikke kjenner virkeligheten. For i årevis har politiledelsen vært tilbakeholdne med informasjon om utviklingen, det kunne virke stigmatiserende, ja kanskje endog fremmedfiendtlig. For som kjent er Tøyen og Grønland preget av «multikultur», hvilket forklarer det meste om problemene – men det skal ikke sies høyt.
HRS har rapportert mye om problemene i området, ikke minst knyttet til kriminalitetsbilde. Da vi fikk Oslopolitiets nyhetsbrev («Trygge Grønland») i hende, som usminket fortalte om en del av kriminalitetsutfordringene i området, ble politiledelsen forbannet og satte spesialenheten på saken for å finne ut av hvem som lekket til HRS. Det var åpenbart viktigere enn å faktisk bringe problemene ut i offentligheten. Men problemene løses ikke av politikerne ut fra misvisende informasjon, og kriminaliteten kan ikke bekjempes av jurister og sosiologer.
– De siste tre årene har det vært større utfordringer med de minste barna. Det er nå de har begynt å selge narkotika som 12-13-åringer. Har Tøyenløftet gjort noe med det, spør ungdomsarbeider Mohamed Fariss hos NRK.
Det vi egentlig visste
Tøyenløftet handler mest om penere bomiljø og litt om innsatser som er for kostbare å følge opp. NRK viser til at de 141 millionene er benyttet til oppussing, til lønn og administrasjon av områdeløftet, oppgradering av parker og plasser, forskjellige prosjekter som utegalleri, lyssetting i parker, styrking av utekontaktene, Tøyen-patruljen, utendørsarrangementer, Frisklivssentralen og innsats overfor ungdom som faller ut av videregående skole. Som om kriminelle eller unge på skråplanet bryr seg veldig om de selger hasj under et veggmaleri eller bak en grå mursteinsbygning.
– Det har gått gal vei. De mest økonomisk utsatte henger ikke med i utviklingen på Tøyen, sier seniorrådgiver Jon Epland ved Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han har sett nærmere på andelen barn som bor i hushold med vedvarende lavinntekt (etter EUs lavinntektsdefinisjon) over tre år. Tallene forteller at i disse områdene bor de fattigste i Norge, som naturlig nok fører til at barnefattigdommen har økt mest her de seneste årene.
I 2010 var barnefattigdommen på Nedre Tøyen på 60,4 prosent. To år etter at Tøyenløftet var iverksatt, i 2015, var andelen økt til 63,7 prosent. Også nærliggende områder viste økning i barnefattigdom.
Ifølge Epland har er det barn med bakgrunn fra Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan som har størst risiko for å tilhøre fattige familier.
– De tilhører ofte barnerike familier med dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet og hvor avhengigheten av ulike offentlige støtteordninger er høy. Åtte av ti barn med somalisk bakgrunn tilhører en familie med vedvarende lavinntekt i 2015, sier SSB-rådgiveren til NRK.
Fire av 10 innvandrere med bakgrunn fra Afrika er i jobb, drøyt halvparten med bakgrunn fra Asia er det samme (sysselsettingstall fra bydel Gamle Oslo fra 2016, som ikke finnes brutt ned på delbydeler eller landbakgrunn, for det vil vi jo ikke vite?).
Ungdomskriminalitet går oppover. Ifølge NRK skjedde skiftet skjedde fra 2015 til 2016, da politiet registrerte en økning av straffbare forhold med «mistenkt/siktet under 18 år» i Oslo politidistrikt på 18 prosent. Samt en enda større økningen for de under 18 år registrert i Grønland politikrets på hele 36 prosent. Og økningen fortsetter, ifølge NRK, fra første halvdel i 2016 til første halvdel 2017 på 32,6 prosent for Oslo og 34,7 for Grønland.
Tidligere i høst ble vi også kjent med at kriminaliteten var verst blant gjengangere mellom 15-18 år, og der 70 prosent av disse hadde ikke-vestlig bakgrunn.
Her skal en også merke seg at dette «bråe skiftet» 2015-2016 neppe er særlig reelt. For i 2013 het det fra Oslo politidistrikt at antallet saker der gjerningsmannen var under 18 år hadde gått ned med 2,9 prosent fra 2011 til 2012 – men i Groruddalen hadde antallet saker med mindreårig gjerningsmann økt med 22 prosent.
I sum betyr det at disse barna lever med foreldre fra land som er lite kompatible med norsk kultur og arbeidsmarked. Hvis vi fortsatt mener at foreldre og oppvekstmiljø hjemme betyr noe, så er det altså stor sjanse for at foreldrene gjør noe feil. Kanskje man ikke burde ha syv-åtte barn hvis en ikke kan fø dem selv og i tillegg sliter med trangboddhet? Hvordan skal barn etterhvert som de blir eldre få tilfredsstilt behov som å gjøre lekser i fred eller ha egen- og foreldretid? Da er det kanskje ikke rart at guttene trekker ut på gata. Jentene kan vel holdes vel hjemme som en slags reservemamma eller hushjelp. Disse guttene vet at de er tapere i vårt samfunn, og de lever i et beintøft miljø. Her kan du ikke stå alene, hold deg til en gjeng og ikke stol på en kjeft, er nok heller mottoet. Får en da mulighet til penger via narkosalg, slåsskamper, trusler eller annet, så gjør mange det. Motsatt kan en bli en enda større taper. Og når politiet bidrar de samme med skyss hjem hvis de blir tatt og barnevernet ikke har kapasitet, da vet vi hva SSBs nye tall vil fortelle oss.
Det presenteres sikkert nye triste historier på NRKs Brennpunkt i kveld. Som om vi ikke burde visst – og gjort det riktige for lenge siden.
Nøkkel uten nøkkelhull
Oslos ordfører Marianne Borgen (SV), selv pådriver for Tøyen-avtalen, tror fortsatt de er på rett spor:
– Tøyen var forsømt gjennom mange år av politiske myndigheter. Vi så at de som bodde der ikke hadde det bra, at det var store levevilkårsutfordringer der, sier Borgen til NRK.
Hun er svært fornøyd med Tøyenløftet, til tross for økt barnefattigdom og økt kriminalitet. Men hun vet hvor ansvaret skal plassere:
– Dette er en mye mer kompleks problemstilling. Men jeg tenker at det er et nederlag for Norge og Regjeringen at vi har hatt et økende antall fattige barn i Norge de siste årene, sier ordføreren.
Norge og Regjeringen altså. Hun har vel helt glemt at SV satt åtte år i regjering frem til 2013. Uansett finner SV-Borgen at nøkkelen er «fattigdomsbekjempelse og arbeid».
Norge får enda mer av disse problemene ved å lytte til SV: å ta inn flere fra land som Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan, er deres ønske. Hvis man ikke skjønner hva som fører til økt barnefattigdom og økt kriminalitet, så er det kanskje mulig å tro på en politikk som nødvendigvis må føre til mer av det samme. Og samtidig moralisere over dem som ønsker å begrense denne form for innvandring for å unngå økt barnefattigdom og økt kriminalitet.
Det er svært lett for en del politikere å opptre som om Norge har en utømmelig sparegris. Som når Stortingsflertallet i dag bestemte seg for at de såkalte oktoberbarna, voksne asylsøkere som har fått vurdert sin sak og fått avslag – og som dermed skulle returneres, skal få behandlet sin sak på nytt. Det koster sikkert ingenting, og er helt risikofritt hva gjelder de signaler vi sender ut i verden? Men nå sitter de jo i opposisjon, så da gjelder det å få påført Regjeringen et nederlag, først og fremt FrP, og særlig Sylvi Listhaug. Det gir nemlig svært mye pressedekning.
Kanskje Regjeringen burde overlatt styringen av Norge til denne gjengen, SV og makkere? Så kunne vi i alle fall sikret oss en ansvarlig regjering fra 2021 – om ikke langt før.