Statistikk

Ungdomskriminaliteten øker drastisk

I Oslo har ungdomskriminaliteten gått ned med 2,9 prosent, mens den i Groruddalen har økt med 22 prosent. Politiet er bekymret.

Nå har det over tid vært hevdet i diverse medier at kriminalitet i Groruddalen går ned, og det – med understrekning – til tross for høy innvandringen. (VG: Flere innvandrere – mindre kriminalitet)

Men ifølge Groruddalen.no sier dagens tall noe annet – og ”tallenes tale er klokkeklare”: I Oslo politidistrikt har antallet saker der gjerningsmannen er under 18 år gått ned med 2,9 prosent fra 2011 til 2012. I Groruddalen har antallet saker med mindreårig gjerningsmann derimot økt med 22 prosent.

–  Vi ser på disse tallene med den største alvor og vi kommer til å iverksette tiltak umiddelbart, varsler stasjonssjef på Stovner politistasjon, John Roger Lund.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Når kriminelle over 18 år begår en straffbar handling blir de tatt hånd om av den politistasjonen som ligger nærmest åstedet for ugjerningen. Slik er det ikke for kriminelle under 18 år. De blir ivaretatt av sin lokale politistasjon. Det betyr at alle i statistikken har adresse i Groruddalen – uavhengig av hvor ugjerningen har skjedd.

–  Nettopp derfor er tallene ekstra alarmerende og et tegn på at vi må ha tettere oppfølging, medgir Lund.

I 2012 fikk Stovner politistasjon totalt inn rundt 3 000 anmeldelser, mens Grønland politistasjon fikk inn 25.000. Men Stovner hadde flere saker som omhandlet ungdomskriminelle. Av de 2052 sakene som ble anmeldt med en mindreårig gjerningsmann i Oslo politidistrikt, var 616 tilhørende Groruddalen. De står dermed for 27 prosent av disse sakene. I flertallet av de 616 ungdomssakene var gjerningsmannen i alderen 16 til 17 år.

12 prosent av gjerningsmennene under 18 år har tre saker eller flere på seg. Totalt utgjør dette rundt 40 prosent av alle sakene med en mindreårig gjerningsmann. Sakene dreier seg om alt fra nasking i butikk til grove ran der offeret har fått senskader.

Målretter innsatsen enda mer

Politiet varsler nå en enda mer målrettet innsats. De kriminelle skal få føle politiets nærvær, blant annet med oppsøkende virksomhet. Samtidig påpeker politiet at dette er en jobb de ikke kan gjøre alene. De er helt avhengig av barnevern, SaLto-koordinatorer (SaLTo er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge) i bydelene, skolene og alle andre samfunnsaktører som er i kontakt med ungdommer. Det er nettopp derfor kriminelle under 18 år blir fulgt opp lokalt og ikke av politistasjonen der ugjerningen skjedde.

Groruddalen.no viser til at på nyåret ble seks ungdommer fra Groruddalen tiltalt og dømt for en serie med grove personran.

–  I forkant av rettssaken hadde vi besøk av ofrene og deres foreldre. Å se hva et grovt ran har gjort med livskvaliteten til robuste, sunne og friske gjorde sterkt inntrykk på meg, sier Lund.

Intensjonen med møtet var å opplyse om rettssaken og fortelle om hva den ville føre med seg. Flere av ofrene var bekymret for å vitne fordi de fryktet represalier.

–  Noen blir så skremt at de ikke tør å ta T-banen og det forstår jeg veldig godt. Derfor er det viktig at vi klarer å forebygge denne typen kriminalitet og ikke minst hjelpe ofrene, sier stasjonssjefen.

I 2011 ble totalt 63 ranssaker anmeldt på Stovner politistasjon, mens det i 2012 ble anmeldt 62 lignende forhold. Det positive, ifølge Lund, er at oppklaringsprosenten har økt fra 25 til 39,1 prosent.

Det er for øvrig ikke første gang Groruddalen topper med dyster statistikk. I 2011 ble det kjent over en tredjedel av alle anmeldelser som omhandlet vold i hjemmet, har sin opprinnelse nettopp i Groruddalen. Dette har heller ikke blitt bedre, ifølge Groruddalen.no, og regjeringen prøver å bøte den triste utviklingen med nye friske millioner.

Men dette er jo som kjent noe vi ikke skal snakke for høyt om, vi skal heller snakke opp Groruddalen, slik som NRK har påtatt seg i ”Dalen vår”. Spørsmålet er vel om en ikke mest mulig reell fremstilling, på godt og vondt, hadde vært bedre. For de som først og fremst lider under det som ikke fungerer i Groruddalen, er de som bor i Groruddalen – ikke forskerne, politikerne og journalister som snakker om dalen, for så å vende til sine egne hjem som typisk ikke ligger i ”dalen vår”. Slik som groruddalbeboer Marius Sørvik prøvde å forklare i kronikk i VG i fjor, da som et tilsvar til den nedgangen i kriminalitet han ikke merket noe til.