Kriminalitet

Ungdomskriminalitet = mangelfull integrering, sier politiet

For første gang på lenge er politiet åpen om kriminalitet: Opp mot 70 prosent av ungdomskriminaliteten av gjengangere begås av gutter og unge menn med ikke-vestlig bakgrunn. Mangelfull integrering får skylden. Men politiets åpenhet viser også hvilken tafatt strategi som er valgt for denne kriminaliteten.

«Etter mange års nedgang, øker nå ungdomskriminaliteten i Oslo igjen. Verst er det blant gjengangerne mellom 15 og 18 år – hvor unge minoritetsgutter er overrepresentert,» meldte NRK  (7. september). «Gjenganger» betyr at du har fire eller flere lovbrudd på deg.

NRKs reportasje er mer åpenhjertig om kriminalitetsproblematikk enn på lenge, dog med samme feilinformasjon som før: At ungdomskriminalitet over mange år har gått ned. Nei, det har den ikke gjort – og NRK reportasje forklarer det indirekte selv.

Med vekt på Eid-fest

NRK har vært med politiet på patrulje.

– Du lukter hasj.

Erik Reikrås, politibetjent ved Stovner politistasjon, har nettopp hoppet ut av politibilen ved Vestli T-banestasjon i Oslo. Det er sent fredag kveld. En ungdom gikk fordi, han så kjent ut.

– Har du røykt?

– Nei, jeg har feira Eid, svarer gutten. Han blir stressa, sier han skjønner ikke hvorfor han blir stoppet av politiet.

Han ransakes. Politiet finner 3.900 kroner i «forskjellige sedler», rapporterer NRK, og en liten vekt. Vekten bruker han «å veie mel hjemme med», sier den tydeligvis bakeglade 18-åringen med ikke-vestlig bakgrunn.

«Han veier ikke mel med den vekta, tenker politiet», forteller NRK oss, som om NRK – og det veldig «plutselig» – skulle vite hva politiet tenker. «Folkeopplysningskanalen» er ikke akkurat kjent for å fortelle om utfordringene med innvandringen og kriminalitet.

Og så viser NRK til at gutten «bor i en blokkleilighet på Stovner med familien som teller 10 personer.» Mor, far og åtte barn? Eller hvem? Dertil i en blokkleilighet? Også på Stovner? Vi skjønner tegninga, den stakkars sannsynligvis hasjselgende eid-feirende 18-åringen ville hadde hatt det mye bedre i en villa på Nordstrand med naboer som Moxnes fra partiet Rødt.

Men NRK rapporterer i alle fall – ja, det er bare å juble. HRS har på inn- og utpust etterlyst slik åpenhet, og justisministeren har påpekt at slik åpenhet fra politiet er viktig, ikke minst for å unngå svenske tilstander. Men, sukk og akk, han er jo fra FrP, så da er Per-Willy Amundsen mer å betrakte som et jaktbytte, og det selv om operativt politi i samtale med HRS roser FrP for å være det partiet med den mest realistiske kriminalitetspolitikken.

Statistikk

«Vi sitter i politibilen, kjører rundt i småveiene på Stovner. Ser etter ungdommer, for å snakke med dem, bygge relasjoner – da er det lettere for ungdommene å ta kontakt hvis det er problemer eller konflikter senere, mener de (politiet, vår anm.).

Etter at ungdomskriminaliteten har gått ned siden 2010, har den økt igjen de siste årene, viser tall fra Oslo politidistrikt. Økningen er blant de såkalte gjengangerne mellom 15 og 18 år, det vil si de som er arrestert for 4 eller flere lovbrudd.»

Politiets oppgaver med å «bygge relasjoner» er forståelig. De møter folk som har liten, for ikke å si noen, tillit til politiet, personer som ser politiet som en fiende. Men når NRK viderebringer at kriminaliteten har gått ned, da finnes det ikke snev av kritisk sans i media. For tall er relativt. Gjett hvorfor?

Jo, fordi når det handler om nedgangen i ungdomskriminalitet, eller annen kriminalitet, handler det om hva som registreres – og hva som ikke registreres. For eksempel at de «sendes hjem».

18-åringen blir kjørt hjem, forteller NRK, men på Dagsrevyens reportasje fortelles også følgende:

Gutten med pengene og den lille lommevekta blir kjørt hjem, han bor i en blokkleilighet på Stovner med ni andre familiemedlemmer, men først en hyggelig formaning (deretter følger formaningen fra politiet, vår anm.) – Uansett om du selger eller ikke, så ønsker jeg i alle fall at du ikke selger til noen som er yngre enn deg.

Akkurat NRK, kjørt hjem med «anbefaling» om å ikke selge til noen under 18 år. Hvor eller hvordan tror dere dette ble registrert i statistikken?

Og på NRK.no kan vi lese at (den åpenbart farlige) vekta ble beslaglagt. De 3.900 kronene kunne derimot 18-åringen ta med seg hjem.

Hva tror dere han bruker de pengene til? Etter all sannsynlighet til å kjøpe ny vekt og hasj som han kan selge videre – og kanskje lytter han til den snille politimannen om ikke å selge til noen under 18 år.

Ikke-vestlig bakgrunn

NRK presenterer oss også for SaLTO, en samarbeidsmodell for Oslo kommune og Oslo politidistrikt, som jobber med å «forebygge ekstremisme, ungdomskriminalitet og rus blant ungdom i Oslo». Her kan SaLTo-koordinator Ove Kristofersen fortelle oss at «Vi har en del utfordringer knyttet til levekår og mangelfull integrering i denne målgruppa,» for så fastslå at:

«Når det gjelder de unge gjengangerne er 65-70 prosent med minoritetsbakgrunn».

På Dagsrevyen het det ikke-vestlige, men i skrifts form ble det sekkekategorien «minoritetsbakgrunn». Av hvem, politiet eller journalisten?

Uansett, forklaringen er, ifølge Kristofersen, «vanskelig», men viser til «barnefattigdom, språkutfordringer, frafall i videregående skole, rusmisbruk og folk som faller ut av organisasjonslivet og foreldre som ikke er i arbeidslivet.»

Derfor vil mange utføre lovbrudd som «en utvei fra en økonomisk vanskelig situasjon.»

Kristofersen tror neppe på dette selv, men det lyder jo riktig pent: Det er jo ikke ungdommens egen skyld, sånn «egentlig». Men de fleste ungdommer er «fattige», hvilket slett ikke gjør det legitimt – eller legalt – at de stjeler eller selger narkotika.

Tillit

Og så trekker NRK inn Fafos Anne Britt Djuve – la oss ta det kort og punktvis:

  • flere ikke-vestlige slåss (det har visstnok noe med karakternivå å gjøre – og vi snakker skolekarakterer)
  • lav tillit til politiet (det har visstnok noe med lave karakter å gjøre – fortsatt skolekarakterer)

Men man kan ikke slå seg til bedre karakterer, jeg håper i alle fall at vi ikke er kommet dit. Og hvorfor skulle bedre karakterer gi høyere tillit til politiet? For «forklaringene» er, om vi skal tro NRK og Fafo:

«Nyere forskning viser at tillit etableres tidlig i livet. Når det er så stor forskjell på innvandrerungdommene og etterkommerne om de har tillit, er en god og en dårlig nyhet for politiet.

På den ene siden sier det at den lave tilliten i liten grad er ungdommenes feil, fordi det skyldes ting som ungdommene har opplevd før de kom til Norge, og dermed ikke dårlige erfaringer med politiet.

– På den annen side sier det at det er vanskelig å få gjort noe med det tillitsforholdet, sier Djuve.

– Det er vanskelig for politiet å gå inn å påvirke ungdommene til en bedre vei?

– Ja.»

Det er altså «det ungdommen har opplevd før de kom til Norge» som er hovedforklaringen på manglende tillit fra ungdommen – og det er i liten grad, merk i liten grad, ungdommens feil. Antakelig har ikke foreldrene heller noen skyld.  Tro det den som vil.

Integreringspolitikk

SaLTo-koordinator Ove Kristofersen viser også til foreldrene:

«– Vi ser klart at dette er knyttet til botid men det er også knyttet til foreldrenes integrering, utdanning og ressurser. Har foreldrene en høyere utdanningsbakgrunn, hvis de er i arbeidslivet og har grei økonomi, vil det lette betydelig integreringsutfordringene for de unge.»

Merk «er i arbeidslivet» og «grei økonomi». Da snakker vi altså om de selvforsørgende, i motsatt tilfelle til dem Kristofersen utdyper:

«– Er det motsatt, foreldre med svak utdanningsbakgrunn, de bor trangt og foreldrene står utenfor arbeidslivet, vil det gjøre det mye vanskeligere for barna å lykkes med utdanning, sier han.»

Og løsningen? Den er like «genial» som oppbrukt:

Det er tiltakene mot barn og unge det må settes fokus på nå, mener Kristoffersen. Myndighetene må forsterke alle innsatser som kan lette levekårene for barn og unge.

Han mener alle former for mangelfull integrering og utenforskap ofte vil dra med seg kriminalitet og rusproblematikk.

– Vi må ha en bred oppvekst- og ruspolitikk som treffer i de ulike områdene i Oslo. Vi må være tett på enkeltpersoner og de nettverkene de er en del av.

– Har integreringspolitikken vært vellykket?

– Vanskelig å si, men mye har vært vellykket hvis vi sammenligner oss med andre byer i Europa. Men samtidig har vi betydelig utfordringer knyttet til barnefattigdom, frafall i skoler, mangel på integrering og oppvekstproblemer, sier Kristofersen.

Vi står på stedet hvil. Løsningen er ikke mer penger, som åpenbart er det som menes med å «forsterke alle innsatser». Løsningen er ansvarliggjøring av kriminelle. Lovbrudd må få konsekvenser. Kriminelle skal ikke bare ha tillit til politiet i betydning «ikke å hate dem», de skal også ha tillit til at politiet fanger kjeltringer. Politiet skal ha respekt. Vi skal vite at politiet passer på lovlydige ved at kriminelle ikke for lov å bedrive kriminalitet.

Det går over stokk og stein med forståelse og bortforklaringer når vi kommer til dem med innvandrerbakgrunn. Nå må politiet bli fargeblind.

Og skal vi komme noen som helst vei med integreringen, kan vi ikke fortsette med en innvandring som ikke er bærekraftig. Så enkelt er det.