Politihusets inngang i Helsingborg ble sprengt vekk av en bombe natt til onsdagen. Sveriges statsminister kaller bombeangrepet for «et angrep på demokratiet», noe også svensk politi har hevdet en rekke ganger. Terrorforsker Magnus Ranstorp mener at Helsingborg-angrepet kan ha vært et mulig terrorangrep. «Man må være beinhard og vedta beslutninger. Dette er helt uakseptabelt. Det er ikke mange land i Europa man ser angrep mot rettsstaten på denne måten,» sier Ranstrop til Expressen.
Rikspolitisjefen Dan Eliasson sier at et angrep mot politiet ikke bare er et angrep mot samfunnet, men også et angrep mot alle menneskers sikkerhet siden politiets oppgave er å beskytte. Det er svært alvorlig, påpeker Eliasson.
Rettsvesenet er utsatt
Det er foreløpig ikke avklart hvem som står bak angrepet, men Expressens lederartikkel fastslår: «Men det er faktum at angrepene mot rettsvesenet blir flere og grovere.» Det vises blant annet til at bare det siste året har politistasjonene i Katrineholm og Hallstahammer blitt utsatt for bombing, utenfor politistasjonen i Kista ble det funnet en skarp håndgranat, mens politistasjonen i Höganäs ble påtent.
Artikkelen viser til Polisförbundets rapport «Hot och våld mot poliser» (juni 2017) der det fremkommer at syv av ti politifolk har vært utsatt for trusler og vold de siste to årene. Det heter også at vold mot politiet ikke er noe nytt, men at truslene og volden er blitt vanligere – og råere. Når det for eksempel kommer til steinkasting er «det ikke er smågrus» vi snakker om, men om «knyttnevestore steiner som sprekker skallen på en om man får det i hodet».
Polisförbundets rapport viser også til rapporten fra politiets Nationella operative avdeling (NOA), også den fra juni 2017. Den omtaler «Utsatte områden – Social ordning, kriminell struktur och utmäningar för polisen», hvor det blant annet fremkommer at det «i dag er en del av det vanlige bildet at ungdommer i samlet flokk går til angrep på politiet».
NOA anslår at det finnes rundt 200 gjenger i forstedene, med til sammen 5.000 aktive medlemmer og opptil 550 toneangivende gjengledere. De har videre et omland på minst 11.000 personer som risikerer å ende opp i kriminelle miljøer. Videre er det uroligheter mellom forskjellige etniske grupper, og sekteriske konflikter mellom shia- og sunnimuslimer. Flere av de involverte er mindreårige. Skytevåpen benyttes i større grad enn før og terskelen for slikt bruk lavere. Salg av narkotika og tyvgods brer om seg, beskyttelsespenger er ikke lenger et ukjent fenomen, og politifolk kan oppleve trusler både mot seg selv og sine, selv på fritiden.
Expressen viser videre til politiets noe håpefulle idé etter bombeangrepet i Helsingborg: Nemlig at det kunne være en hevn for for politiets vellykkede aksjoner mot den organiserte kriminaliteten. Det kan jo kanskje være sant, sier Expressen, men viser til at det økende antallet angrep på rettsvesenet absolutt ikke kan tolkes som et tegn på suksess for svensk politi.
«Angrepene viser at kriminelle gjenger har vokset seg sterkere, og at grensene for hvilke kriminelle handlinger som de er klar for å gjøre mot rettsstatens regjeringsrepresentanter stadig flyttes.»
Det vises i denne sammenheng til at ektefellen til en politimann i Botkyrka tidligere i år ble utsatt for et kidnappingsforsøk.
Det kommer til å bli verre
Selv om politikerne gang på gang slår fast at man ikke skal gi etter for de kriminelles vold og trusler, er det en kjensgjerning at utviklingen går i feil retning, fastslår Expressen.
Oppklaringsprosenten raser, politiet har ikke tilstrekkelig ressurser til å utrede mord godt nok og Sverige er nå ett av de land der det er flest voldtekter. Som freelancejournalist Joakim Lamotte har avdekket, klarer ikke politiet engang å følge opp voldtekter av 3-åringer. Samtidig med at politiets kapasitet er sprengt og deres hverdag blir stadig utryggere, så er det flere og flere politifolk som gir opp. Helt inntil i fjor høst var den offisielle forklaringen på politiflukten at det var «for mye administrativt arbeid», men det er det nok ingen som tror på lengre. Ei heller de unge, for politihøgskolen klarer ikke lengre å fylle opp plassene. Færre vil bli politi i det nye Sverige.
Politikerne må nå snu alle steiner for å gi politiet et bedre verktøy i kampen mot kriminaliteten, er Expressens konklusjon, og foreslår det som stadig flere ser er veien å gå – og da ikke bare i Sverige:
- Utrede et system med anonym vitneførsel
- Ta bort strafferabatter
- Gjeninnfør en fungerende datalagring
- Rett til bruk av overvåkningskameraer uten å måtte søke først
- Innfør hurtigdomstoler
.. osv.
Vi ser hvilken vei det går: Den individuelle friheten må vike i kampen med organisert kriminalitet. Politiet må tilbake til rollen til den som fanger kjeltringer, og kjeltringer må bli behandlet som kjeltringer. Og vi har ingen tid å miste – da må også politiet har pistolen i beltet. Virkeligheten har innhentet oss.
Men som Expressen konstaterer: Risken är uppenbar att det kommer att bli värre innan det kan bli bättre.
Hva kan vi vente oss da?