Alt personell ved akuttmottaket ved Karolinska sykehus må nå bære voldsalarm på grunn av bråk og trusler. Situasjonen går også utover andre pasienter ved sykehuset. Verneombudet ved sykehuset, Mikael Nilsson, mener utryggheten har sammenheng med den økende volden i det svenske samfunnet.
Trusler og utskjelling fra pasienter og pårørende blir stadig mer vanlig, og på flere sykehus har de ansatte sluttet å gå med navneskilt.
– Det är ett uppseglande problem. Det grova våldet med fler vapen i omlopp och fler motsättningar i samhället påverkar också arbetet på akutmottagningen. När det gäller händelser som den på Drottninggatan och gängkriminaliteten, så är man lite tagen på sängen inom sjukvården. Hot och våld är ett arbetsmiljöproblem och där vill vi ha nolltolerans, säger han.
”De puttar, gapar, bråkar, slåss”
Nyheter Idag har talat med en sjukvårdsanställd på Karolinska som arbetat inom vården i 30 år. Personen vill inte gå ut med eget namn av rädsla för konsekvenser från chefer. Den anställde har bra koll på vad som sker på akutmottagningen och berättar att situationen snabbt förvärrats de senaste åren.
– De puttar, gapar, bråkar, slåss. Det är jävligt mycket stök, det är det. Det är det man pratar om just nu. Utvecklingen går så mycket snabbare, säger hen om eskalerande våldet.
Som en konsekvens har alla stora akutmottagningar i Stockholm en utökad bemanning med väktare jämfört med hur det såg ut för några år sedan, berättar den anställde.
Det dreier seg om unge menn som ikke har respekt for noen, hverken sykehuspersonell, politi, ambulansepersonell eller øvrige redningstjenester. – De tror at de med et visst atferdsmønster kan gjøre akkurat som de vil. Vi skal vise dem respekt, men de viser ikke respekt for noen andre, sier en kilde til Nyheter Idag.
Nylig gjenga fagbladet Vårdfokus sykepleieren «Carinas» beretning om arbeidssituasjonen ved sykehuset i Malmö. Hun fortalte at ansatte regelmessig blir utskjelt på det groveste, truet og behandlet som et slags tjenerskap av kriminelle og deres pårørende. «Carina», som er et pseudonym, har jobbet ved sykehuset i over ti år og kan ikke lenger huske hvor mange skuddskadede pasienter hun har vært med på å ta hånd om. Men de siste årene har denne typen pasienter blitt betydelig flere og de blir stadig yngre. Erfaringen hun har med disse pasientene og slektningene samt vennene deres gjør at det knyter seg i magen hver gang avdelingen får inn en ny. Både pasientene og deres pårørende skaper stor usikkerhet og utrygghet for de ansatte.
– De er den aller verste pasientgruppen. Misbrukere som blir aggressive og voldsomme kan vi roe ned med legemidler. Med de unge kriminelle, deres pårørende og venner vet man aldri hva som kan hende. De er fulle av nykker, fullstendig respektløse og veldig, veldig truende. At de kaller en «hore» eller «jævla fitte» er ingenting mot hva de ellers kan vrenge ut av seg. Det er så kvalmende at jeg ikke engang selv kan uttrykke det, fortalte sykepleieren.
Kort etter gikk sykepleier og sikkerhetsansvarlig på Malmö sykehus, Marie Jensen, ut og bekreftet «Carinas» beretning. Som ledd i en undersøkelse intervjuet Jensen sykehuspersonell som pleier skuddskadede pasienter, og ble spesielt overrasket over hvor enormt vanskelig det er å håndtere disse pasientenes pårørende og venner, skrev fagbladet Vårdfokus.se.
Endringen har skjedd raskt. På 80- og 90-tallet begynte Hells Angels og Bandidos å gå løs på hverandre med skytevåpen og i begynnelsen av 2000-tallet begynte to tungt kriminelle slekter, som Vårdfokus bare beskriver som «M- og K-falangene», med det samme. Men de skuddskadede eller deres «følge» – personer som inngikk i pasientens kriminelle nettverk – oppførte seg sjelden truende mot sykehuspersonalet.
Det bildet har endret seg totalt på bare tre år, konstaterer Jensen: – Nå for tiden handler det om unge menn som ofte er oppvokst i kriminelle familier og lever helt utenfor samfunnet med sine egne regler, sier hun.
Pårørende og venner samler seg ofte utenfor sykehuset eller i resepsjonen, hvilket både besøkere og personalet opplever som truende. Da Jensen startet intervjuene, trodde hun ikke at pårørendesituasjonen var så alvorlig som den faktisk er. – De stiller av og til helt urimelige krav til personalet. Det er umiddelbar tilfredsstillelse av behov som gjelder, hvilket kan lede til ganske dramatiske situasjoner. Om noen har dødd av skadene, kan de pårørende påstå at det er personalet som har drept pasienten. Mange er utagerende i sin sorg og kan oppføre seg svært så skremmende, kaste ting rundt seg, kaste seg på gulvet og til og med gå løs på personalet, forteller hun.
I tillegg trues personalet ofte av den skuddskadede såvel som hans pårørende, venner eller fiender. Av og til trues de på livet, blir truet med skader eller voldtekt. Subtile trusler som at man vet hvor personalet bor eller spørsmål om hvordan barna deres har det forekommer også.
Når en skuddskadet pasient kommer til avdelingen er følgelig det mange som tar av seg navneskiltet sitt. Etter at en pårørende tok bilde av en pleiers portrett på personaltavlen, ble samtlige bilder av de ansatte fjernet.
Tilstandene har blitt så alvorlige at svenske politikere nylig tok til orde for å gjerde inn sykehusområder. I forrige uke konstaterte SVT at problematikken ikke bare gjør seg gjeldende i storbyene, men på sykehus i hele Sverige.