Kriminalitet

Skal vi snart snakke åpent og ærlig om det, eller må det enda flere ofre til?

Nok et grooming-nettverk er i ferd med å rulles opp i Storbritannia. Denne gangen i Newcastle, hvor politiet iverksatte Operasjon Sanctuary i desember 2013. I løpet av etterforskningen, som fortsatt pågår, har 278 ofre blitt identifisert og 461 - 461! - menn er blitt arrestert. Så langt er hele 93 personer dømt i saken. Så godt som alle har bakgrunn fra Bangladesh, Pakistan, India, Irak, Iran og Tyrkia.

I 2014 sprakk den verkebyllen som kalles «grooming» – voksne menn av såkalt «asiatisk» opprinnelses systematiske, målrettede jakt på- og omfattende seksuelle misbruk av jenter i sårbare livssituasjoner – for alvor i den britiske offentligheten. Det dreide seg om Rotherham-skandalen, hvor over 1400 jenter, også mindreårige, har blitt utsatt for massevoldtekt og annet grovt misbruk i en 16 års-periode, mens myndighetene så en annen vei i frykt for å bli kalt rasister.

Gjerningsmennene har nemlig feil bakgrunn og det er så innmari ubehagelig å forholde seg til. Dessuten kan det «skape spenninger mellom grupper i samfunnet».

Britisk politi har nå rullet opp nok et stort grooming-nettverk, denne gangen i Newcastle.

Under etterforskningen, som fortsatt pågår, i operasjon Sanctuary, er hittil 278 ofre, noen så unge som 14 år, identifisert og 461 – 461! – menn er blitt arrestert. Med dagens 18 domfelte er det så langt dømt 93 personer. Dommene er til sammen på over 300 års fengsel. Så godt som alle har bakgrunn fra Bangladesh, Pakistan, India, Irak, Iran og Tyrkia, melder BBC.

De 18 nye domfelte er: Eisa Mousavi, Mohammed Ali, Nashir Uddin, Monjur Choudhury, Taherul Alam, Habibur Rahim, Badrul Hussain, Carolann Gallon, Saiful Islam, AbdulHamid Minoyee, Prabhat Nelli, Abdul Sabe, Jahanger Zaman, Nadeem Aslam, Mohammed Azram, Yassar Hussain, Redwan Siddquee, Mohibur Rahman.

Mønsteret er like velkjent som mennenes bakgrunn: Voksne menn, ofte gifte, med bakgrunn og tilhørighet i det «asiatiske miljøet» – britenes beskrivelse av miljøer med røtter i hovedsakelig islamske land – velger seg ut mindreårige, etnisk engelske jenter i sårbare livssituasjoner. Som oftest dreier det seg om jenter som allerede er i sosialtjenestens søkelys eller varetekt pga familieoppløsning og/eller problematisk atferd. Deretter skjemmer mennene («skjemmer bort» = grooming) den aktuelle piken med komplimenter og gaver, og da særlig alkohol og narkotiske stoffer. Når hun først er kommet i gruppens klør, blir hun systematisk misbrukt og går på rundgang mellom mennene. I flere tilfeller har piken også blitt tvunget inn i prostitusjon.

De domfelte – hittil – i groming-saken i Newcastle. Bilde: Northumbria politi.

Tallene er svært høye, ikke minst med tanke på at Newcastles befolkning teller 293 000 (2015). Ifølge det nasjonale statistikkbyråets tall fra 2011 utgjorde «asiater» 7,3 prosent av den samlede befolkningen. Det betyr at 461 menn av en gruppe som totalt teller 21 389 med stort og smått – også aldersgrupper og kjønn som sjelden begår seksuelle overgrep – er blitt arrestert, om enn ikke siktet, i forbindelse med grooming-nettverkene. «Asiatiske» menns overrepresentasjon hva gjelder voldtekt, seksuelle overgrep eller medvirkning til begge deler er med andre ord alarmerende.

The investigation remains ongoing, and to date has resulted in 461 arrests, police have spoken to 703 potential complainants and 278 victims have been identified.

Due to its size it was split into a number of spin-off operations.

The one which has currently concluded, Operation Shelter, uncovered groups of men in the West End of Newcastle – many of whom were known to each other – who exploited vulnerable young women and girls over a period from 2010 to 2014.

This eventually led to four separate trials, the first commencing in September 2015, and the final one has only just concluded, allowing previous reporting restrictions to be lifted.

Newcastle Crown Court heard that the victims, who were described as vulnerable, were at first flattered by the attention of the men who apparently befriended them, but were then lured to parties, known as «sessions», by the promise of alcohol and drugs – often mephadrone (or M-Kat).

They became – in the words of the prosecution – the «vulnerable victims of an organised, cynical, systematic organisation in which they were passed between their abusers.»

Newcastle og Rotherham er langt fra alene. En oversikt over de fem mest kjente grooming-rettssakene mellom 2010 til 2013 understreker både omfang og karakter. Antallet ofre er bare de som kom med i tiltalene. Som Rotherham-rapporten viser, er det reelle antallet betydelig høyere:

  • Derby: 26 ofre fra 12 til 18 år – 13 tiltalt, 9 dømt.
  • Oxford: Ofre fra 11 til 15 år – 7 menn dømt.
  • Rochdale: 47 ofre fra 12 år og oppover – 12 menn tiltalt, 9 dømt. En tiltalt flyktet til Pakistan da han ble kausjonert ut av varetekt.
  • Rotherham: 58 ofre fra 11 år og oppover – 8 menn tiltalt, 5 dømt.
  • Telford: Minst 100, utelukkende mindreårige ofre – 7 menn dømt.

En rapport fra 2011 viser at 2379 menn ble mistenkt, fengslet eller domfelt bare mellom 2008 og 2011 for denne typen forbrytelser. Samme år tok britiske forskere for seg 17 rettssaker. Ofrene kom fra 13 forskjellige byer og i hver sak ble to eller flere menn dømt for forbrytelsene. Totalt ble 56 menn, med en gjennomsnittsalder på 28 år, funnet skyldige i voldtekt, barnebortføringer, «uanstendig overfall» og sex med barn. Av de 56 var tre «hvite briter», resten var «asiatiske.» Majoriteten var britisk-pakistanske.

Ifølge anslag fra Scotland Yard er minst 5000 barn sexslaver kontrollert av hovedsakelig britisk-pakistanske gjenger.

Hele Labour-byrådets ledelse ble tvunget til å gå av etter den regjeringsoppnevnte granskeren Louise Caseys bitende rapport om forholdene i Rotherham. Casey dokumenterte at byrådet systematisk underslo bevis på det omfattende sexmisbruket. Caseys granskning ble beordret av regjeringen som følge av professor Alexis Jays rapport om hovedsakelig britisk-pakistanske menns omfattende misbruk av mindreårige, samt de lokale myndighetene og politiets motvilje mot å gjøre noe med saken. Rapporten anslår at minst 1400 mindreårige er blitt misbrukt gjennom 16 år, og til tross for at byrådet og politiet insisterte på at de ikke kjente til sakens omfang eller karakter, er det nå godt dokumentert at de ikke snakket sant. Privatpersoner, sosialarbeidere, ofre og organisasjoner som arbeider med sosialt utsatte barn begynte å varsle om hva som foregikk allerede på slutten av 90-tallet, men den politiske ledelsen svarte med å underslå eller tone ned de rapportene de mottok om saken.

Og det var kanskje ikke så rart, i det gjennomført usunne samfunnsklimaet som har fått utvikle seg i Europa. Allerede i 2003 laget tv-stasjonen Channel 4 dokumentaren Edge of the city, om en 18 måneder lang etterforskning av anklager om at unge britisk-pakistanske menn målbevisst så seg ut mindreårige jenter for sex og prostitusjon i byen Keighley. Stasjonen ble umiddelbart anklaget av antirasistiske grupper for å oppfordre til rasisme mot det britisk-pakistanske miljøet. Politiet mente på sin side at dokumentaren kunne fremprovosere raseopptøyer i byen og ville ha programmet utsatt. Channel 4 følte seg presset og trakk dokumentaren fra sendeplanen.

Nå sitter britiske myndigheter med en ny skandale i fanget.

Legg til voldtektsstatistikkene, og alt tyder på at hele Europa står med et omfattende problem. Etter masseovergrepene i Köln og en rekke andre europeiske byer skrev den algeriske forfatteren og journalisten Kamel Daoud: – Folk i Vesten er med gru i ferd med å få øyene opp for den muslimske verdens sykelige forhold til sex og at sykdommen er i ferd med å spre seg til deres egne land.

Ja, det gjør vi. Så skal vi som samfunn snart ta den helt nødvendige, dønn ærlige debatten om det tilvandrede, og dessverre videreførte, synet på kvinner og seksualitet – eller trenger våre berøringsangste myndigheter, medier og forskningsmiljøer enda flere ofre først?