Kriminalitet

I den sorte gryte

Etter mange års forsømmelse er arbeidskriminalitet endelig blitt tatt mer alvorlig. En nylig aksjon fra de relativt nyetablerte A-krimsentrene avdekker et skremmende resultat, sier arbeidsministeren. Men det forteller noe om den naiviteten som har rådet på området. Politikerne klarte - igjen - å la problemene vokse oss over hodet.

«Det er rart hva som dukker opp når man tar av lokket og begynner å rote litt i den sorte gryte,» heter det i en melding til oss i dag. Vedkommende, som selv jobber i politiet, viser til en NTB-melding der TV 2 melder om at A-krimsentrene (et etablert samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav, politiet, Tollvesenet, skatteetaten og kemneren) har hatt aksjoner mot hundrevis av arbeidsplasser over hele landet.

Aksjonen rettet seg mot byggebransjen i privatmarkedet, altså foretak som driver oppussing og arbeid hjemme hos folk i vanlige hus og leiligheter. Totalt har 323 kontrollører fra de ulike etatene utført tilsyn mot 480 tilfeldige arbeidsplasser, geografisk i denne omgang i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Ålesund og Trøndelag.

Skremmende

Resultatet er nedslående, men likevel antakelig bare toppen av isfjellet: Rundt 1.000 arbeidstakere ble sjekket. Halvparten av disse arbeidet ulovlig. Mange manglet HMS-papirer og arbeidstillatelse. 70 personer ble bortvist fra stedet, 50 arbeidsplasser ble stengt umiddelbart og seks personer ble pågrepet av politiet.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) mener at resultatet er skremmende.

– Det viser at det er mange som ikke bruker seriøse aktører, mange unndrar seg skatt, det er mye trygdesvindel og mange er her på ulovlig grunnlag. De kriminelle skal jages fra skanse til skanse. De skal sove svært dårlig om natten, sier arbeidsministeren.

Men skremmende for hvem? Jo, at det finnes mange som benytter seg av useriøse, eller det riktige ordet: kriminelle, aktører. Det som derimot burde skremme enhver arbeidsminister og regjering langt mer, er at vi over tid har tillatt at organisert arbeidskriminalitet har fått fotfeste i stor skala.

En ansatt i den seriøse delen av byggebransjen fortalte for en stund siden at kriminalitetsbildet ligger opp i dagen – for dem som vil se. Ett eksempel (som kanskje medier burde følge opp?) er å møte opp hos utsalgssteder for byggefirmaer en tidlig morgen: Her skal utenlandske biler og/eller aktører stå i kø for å kjøpe inn dagens nødvendigheter – og det betales utelukkende kontant.

Så skal Regjeringen skal ha ros for at den har inngått en storstilt satsing for å bekjempe denne kriminaliteten, samtidig som det forteller noe om den naiviteten som har rådet på området. Politikerne klarte – igjen – å la problemene vokse oss over hodet.

Naiv

Det var i 2014 det ble kjent at ulike aktører gikk sammen i kampen mot arbeidskriminalitet. Da hadde både både politiet, påtalemyndigheten, ulike kontrollorganer og næringslivet erfart utstrakt bruk av ulovlig arbeidskraft, grov sosial dumping, tvangsarbeid, fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte og bruk av legale bedrifter som skalkeskjul for kriminalitet, blant annet narkotikahandel. Verstingen ble utpekt til å være bygg- og anleggsbransjen, men i samme spor finner vi transport, restaurant, renhold og ulike servicebedrifter (siden det er hagesesong: Se opp for kriminelle hagefirmaer som gjerne fikser opp hagen din).

Og vel så viktig, kriminelle aktører presser seriøse ut av bransjen.

For å si det slik: Det koster ikke noen hundrelapper å få malt huset ditt. Det lærte visstnok Ap-leder Jonas Gahr Støre først etter 2011. Da hadde han hyret inn et polsk malerfirma, som sto for alt det som man prøver å bekjempe i arbeidsmarkedet, til tross for Støres varme anbefaling. Stavrum kommenterte denne saken på sin blogg i 2015, hvor han også viste til at LO mente at «Støre fremstår som en som prøver å være seriøs, som har handlet i god tro, men vært litt naiv.»

Løsningen

Jo da, politikere kan tillate seg å være «naiv». For som politikilden fortsetter sin melding i dag: «Tenk at LO gir 18 millioner til Arbeiderpartiets valgkamp, et Ap som ikke har løftet en finger noen gang for å avdekke galskapen som foregår med norske trygder og arbeidsliv.» Eller som han irettesetter seg selv med: «Vel, det eneste Ap har å komme med er økte skatter for den allerede lojale delen av det norske folk.»

Det er altså – igjen – den lojale delen av det norske folk, som bruker seriøse aktører, som handler i god tro, som betaler sin skatt og som typisk må avveie egen pengebruk, som skal finansiere politikernes naivitet og sendrektighet. Hvor lenge vil folket finne seg i det? Å betale sin skatt med glede er det nok færre og færre som gjør, når vi ser hvordan staten forvalter våre penger.

I et HRS-intervju med politikilder i fjor ble vi fortalt at politiet ikke prioriterer arbeidslivskriminalitet fordi Stortinget ikke skjønner hva som foregår. Disse godt erfarne politifolkene mener at Norge tillater etablering av mafia. Politi i felten, som observerer den voksende galskapen, fortviler, men forteller at de bindes på hender og føtter av byråkrater, måltall, pynting av tall, om trusler og vold fra stadig flere og voksende gjenger. Virkeligheten er en annen enn hva teoretiske skrivebordsøvelsene, som mye av kontrollen er tuftet på. Det umuliggjør opprettholdelse av samfunnsorden. Politiet mener løsningen er mer politi i felten på jakt etter arbeidskriminalitet.

Mer politi i felten som går etter arbeidskriminalitet er ikke til hinder for A-krimsentrenes kontrollvirksomhet. Tvert imot. Skal de kriminelle virkelig sove dårlig om natten, må de også frykte spaning fra politiets side. Det krever politisk prioritering.