I går offentliggjorde Medietilsynet en undersøkelse om falske nyheter. Oppdraget kom fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og ble utført av Sentio Research.
Mye oppfattes som falske nyheter
Undersøkelsen avdekker at mange opplever å få presentert nyhetsartikler eller nyhetsinnslag som er falske. Det positive får være at det er færre som opplever disse som «bevisst usanne» enn som «ikke helt sanne».
Figur 1. Opplevelsen av falske nyheter er omfattende. Kilde: Sentio Research
55 prosent sier at de daglig eller ukentlig ser nyhetsartikler eller nyhetsinnslag som ikke oppleves som sanne, mens 45 prosent tror dette er artikler som er bevisst usanne. Sistnevnte er en meget høy andel. 35 prosent mener at de daglig leser noe som de tror er usant (20 prosent) eller bevisst usant (15 prosent).
Bare 2 prosent på hver av kategoriene, ikke oppleves som sann eller bevisst usann, mener de aldri blir presentert for slike artikler.
Det er heller ikke betryggende at vet ikke-kategorien er såpass høy, henholdvis 15 og 18 prosent (til sammen 33 prosent), jamfør figur 1.
Facebook den største synderen
Det er Facebook som troner som der det finnes mest usann informasjon (62 prosent), men her bør ikke tradisjonelle medier føle seg for trygg: Hele 21 prosent mener at de finner usann presentasjon i medier som NRK, VG og Aftenposten.
Figur 2. Facebook troner like høyt som de fire neste på listen til sammen. Kilde: Sentio Research
Oppsiktsvekkende er det kanskje også at «bare» 12 prosent mener informasjon som alternative nettsteder (her ble det eksemplifisert med frieord.no) presenterer usann informasjon som nyheter. Instagram utgjør i denne sammenheng «vinneren» med bare 5 prosent. Men igjen var vet ikke-kategorien høy, 18 prosent.
Egen rolle
På spørsmål om en selv har delt falske nyheter er utvilsomt troen på seg selv høy.
Figur 3. Vi er veldig flinke. Kilde: Sentio Research
10 prosent forteller at de flere ganger har delt nyhetsartikler eller nyhetsinnslag som de i ettertid fikk vite var funnet på, mens 8 prosent innrømmer å ha delt slike artikler selv om de visste eller mistenkte var usann. Men henholdsvis 61 og 72 prosent mener at de aldri har gjort noe slikt. Her begynner også vet ikke-kategorien å gå nedover, selv om den fortsatt må kunne karakteriseres som rimelig høy.
Like interessant er det at langt flere stoler på seg selv når det gjelder å avdekke hva som er falske nyheter enn andre.
Figur 4. Ikke bare er jeg flink, jeg er flinkere enn deg. Kilde: Sentio Research
47 prosent er veldig eller ganske sikker på at de selv klarer å oppdage at nyhetene er falsk/usann, men bare 22 prosent tror at andre evner å oppdage det samme. 28 prosent tilkjennegir at det er ganske usikker på om de selv ville avdekket falske/usanne nyheter, men desto mer usikker på andre: 41 prosent. Det kanskje mest oppsiktsvekkende er likevel at så få er veldig sikker på at de ville avdekket falske/usanne nyheter og at, igjen, vet ikke-kategorien er høy.
Ansvar
Figur 5. Ansvaret er ikke først og fremst hos meg. Kilde: Sentio Research
Når det kommer til ansvar for å forhindre spredning av falske nyheter er det heller ikke all verden å skryte av om en ser på egen rolle. Bare 27 prosent mener at det hviler et veldig stort ansvar på en selv, mens 33 prosent mener å ha et ganske stort ansvar (totalt 60 prosent). Ansvaret plasseres først og fremst hos tradisjonelle medier, deretter får sosiale medier og søkemotorer samt regjering, politikere og folkevalgte bære børen.
På samme måte som den enkelte ikke først og fremst ser det som sitt ansvar å forhindre spredning av falske nyheter, så anser en heller ikke å ha et spesielt ansvar for øke befolkningens kompetanse på området.
Figur 5. Noen andre må rydde opp. Kilde: Sentio Research
Som vi ser er det først og fremst tradisjonelle medier og utdanningssektoren som tildeles et slikt ansvar, men offentlige myndigheter slipper heller ikke så lett unna.
Så 1.000 kroner spørsmålet: Hva gjør du med det du mistenker er usanne nyheter?
Kortsvaret er: Ingenting. Hele 37 prosent svarer rett og slett ingenting.
Så er spørsmålet om å sjekke opp gjennom nettsøk, som 35 prosent sier at de gjør, blir så mye bedre. Det vil jo avhenge av hvor de søker. Bare én av fire (24 prosent) ville sjekket via tradisjonelle medier.
18 prosent sier at de ville sjekket ved hjelp av «faktasjekktjenester», men her må jeg melde pass: Hvilke faktasjekktjenester? Her lukter det mer innsalg av den bebudede Faktisk.no.
13 prosent sier de tar til motmæle i kommentarfeltet eller sosiale medier.
Nedslående er det også at bare 4 prosent sier de tar kontakt med redaksjonen/journalisten. Det bør absolutt flere begynne med. Her er våre erfaringer stort sett gode. Medier ønsker ikke å komme med usanne nyheter og er stort sett lydhør. Noe helt annet er det selvfølgelig om du mener saken har tendensiøs slagside. Da skal du ha svært god tid for å få noe ut av det, og har du hele livet kan du kanskje se en beklagelse på slik vinkling.
Vi merker oss for øvrig at alternative medier ikke listes opp som et alternativ for sjekk av usanne nyheter. Det sier kanskje noen om holdninger som ikke nødvendigvis er sann?
Undersøkelsen er gjennomført over web og består av et utvalg på 1000 personer i alderen 18-80 år fra hele Norge. Utvalget er trukket slik at det er representativt for populasjonen med tanke på kjønn, alder og region. Intervjuene ble gjennomført i mars 2017.