Mediekritikk

Husk heller Sören, Roger, Björn, Daniel … eller Karl-Alfred

Politibetjent Peter Stringare kom med et åpenhjertig sukk på Facebook om kriminalitet og innvandrere i Sverige. Slik gjør man bare ikke. Han ble anmeldt av sine egne, mens de fleste medier tier om saken. Så har du dem som har brukt samme taktikk i årevis, bare at da er det legitimt - fordi vi snakker hvite, svenske, middelaldrende menn.

Selvsagt har den erfarne politibetjenten Peter Springare sin utblåsning på Facebook fått svenske journalister til å klikke i vinkel. De fleste mediene velger å tie, mens andre fortsetter i sin tunnelbane: Det er hvite, svenske, middelaldrende menn som er problemet. Få in det i huvudet! 

For man blander ikke kriminalitet og navn i Sverige. Og det selv om det er fornavn. Det er nemlig uhørt å blande et problem opp mot innvandrere. Det er svartmaling. Generalisering. det er fy-fy. Hvis vi ikke snakker svenske menn.

Evelyn Schreiber er lederskribent på NA.se. Hun har jobbet som journalist i «tretusen makaroner år» som jo sikkert er en treffsikker påpekning all den tid den samme Schreiber nok besitter en uovertruffen erfaring da hun enda ikke har kommet ut av tjueårene. Og i alle disse tretusen makaroner journalistår har hun fått en rekke hatmail. De siste ti – av hundrevis denne morgenen (!) – har avsendere som (nu kör vi):

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Sören, Roger, Bjorn, Daniel, Roger, Micke, Ulf, Peter, Mats og Perry.

Lederskribent Schreiber etterlyser blomster til NAs redaksjon. Det kan ende opp med en stor kaktusutstilling.

Som vi ser har Schreibers hatmailer ikke bare svenske navngitte menn som avsender, men de er i tillegg svenske, middelaldrende menn. Vi får anta at de samme har oppgitt sin alder og eventuelle andre personalia når de sprer sin eder og galle over Schreiber – åpenbart i hundrevis av e-poster per dag. Og det er tydeligvis bare slike e-poster hun mottar, da de opptar 100 prosent av hennes e-postkapasitet.

Seriøst?

Karl-Alfred

Det er vanskelig å slå fast hva som skjer i svenske redaksjoner, men ut fra vår erfaring i HRS er det særdeles lite hatmailer å forholde seg til. Det betyr ikke at folk synes alt vi gjør og sier er bra, men mistanken er at det er altfor lett å tolke kritikk som hat.

Lederskribent Schreiber virker usedvanlig opptatt av hvite, svenske, sinte menn (eller motsatt). Som da samme Schreiber i august i fjor ble så sinna fordi når hun skriver om «kvinners frihet» er det ensbetydende When the shit hits the fan.

Skiten träffar fläkten.

Inom loppet av några timmar dukar min inkorg under av trycket från alla arga mäns versaler. Eller ”arga” är förresten en underdrift. Fullständigt vanvettiga, aortapulserande män. Tänk Karl-Alfred med rött ansikte och rök som kommer ut ur öronen.

Så också den här gången.

Grenseløst hva man kan si om Karls-Alfred altså. Kanskje Schreiber skulle ta Muhammed-testen neste gang? For øvrig hører det med til historien at denne artikkelen om «kvinners frihet» handlet om retten til å bære hijab (man bruker hijab, man bærer f.eks. en krone). Kanskje Schreiber også skulle lese noen av sine analyser fra USA-valget. Hun var hellig overbevist om at Hillary Clinton skulle vinne og «Clinton visar var skåpet ska stå».

Schreiber kan nok se langt etter både blomsterhav og støttegruppe på Facebook. Det går tretten på dusinet av journalister av Schreibers støpning. FB-gruppen Stå Up För Peter Springare nærmer seg nå 89.000 medlemmer. En av dem som leverte blomster til den fritalende politibetjent Springare var Tony fra Syria, med beskjeden at det er «Viktigt att ta hand om Sverige».

Om det ikke sier svenske journalister noe, så bør politikerne fange opp disse viktige signalene.