Terrorisme og ekstremisme

Jøss, har Aftenposten endelig skjønt det vi andre har skjønt for lengst?

År ut og år inn har vi blitt fortalt av ledende medier at terrorister i islams navn er ensomme ulver. Og de har «plutselig» blitt gale, altså radikaliserte. Helt ut av det blå, må vite. Vi måtte skrive 2017 før Aftenposten kom på andre tanker.  Ja, tenk, disse terroristene kommer fra en flokk. En dertil voksende flokk. Men han som vitterlig ikke kom fra en flokk, Behring Breivik, se det var vanskelig for mediene å akseptere. Den angivelige flokken til 22.juli-monsteret ble jaktet på år ut og år inn. Hvordan kunne det ha seg?

«De dreper alene, men bak står et større nettverk. Sannheten om terroristene kommer ofte frem etter at vi har mistet interessen.» Dette er Aftenpostens tittel, og ingressen lyder slik:

De siste årenes terrorangrep har vist at selv om gjerningsmannen handler alene, har han oftest hjelpere, tilknytning til et nettverk og har planlagt volden lenge.

Ja, men dette har alternative medier fortalt om lenge! I Norge av de to fremste: Document.no og rights.no. Vi har forstått at jihad – som de selv kaller det i henhold til islams tekster – utgår først og fremst fra et ideologisk fellesskap. Derfor er det ingen overraskelse at lastebilmassakren i Nice har ført til flere siktelser av medvirkende og at denne Mohammed Lahouaiej-Bouhlel befant seg i et jihadistisk miljø og hadde planlagt massakren sammen med nettverket sitt i lang tid.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Men først nå kommer altså Aftenposten på banen med sin dype erkjennelse.

Ensomme ulver

La oss ta et blikk på Paris-terroren 13. november 2015: Etter Paris-terroren fortalte statsminister Manuell Valls at etterretningstjenesten har registrert 20 000 personer som de mener kan, eller vil kunne komme til, å utgjøre en trussel mot landets sikkerhet.  10 500 av dem er knyttet til islamske bevegelser (de andre er kurdiske og tamilske opprørere, den militære fløyen av Hizbollah, ytre venstre- eller høyrefløy og hooligans).  De fleste er ikke overvåket. På denne listen stod flere av terroristene som angrep Charlie Hebdo, mens terroristen i Nice som med lastebil meiet ned folk for fote, ikke sto på listen. Altså er sannsynligheten stor for at langt flere enn 10 500 personer har jihad-potensial.

I de første cirka tre ukene etter Paris-terroren, aksjonerte politiet mot 2 235 private hjem og bygninger. 232 personer endte i varetekt, og politiet konfiskerte 332 våpen, inkludert 34 våpen klassifisert som krigsvåpen, ifølge regjeringen. I overkant av et halvt år senere hadde myndighetene satt kroken på 20 moskédører, moskeer der blant annet jihad ble glorifisert. Samme moskéraid for å avdekke radikalisering har vi sett i Tyskland.

Ikke en flokk?

Vi så det samme da det smalt i Brussel i fjor. Store nettverk med bånd til ulike europeiske land, som Frankrike, Belgia og Sverige. Så nei, man radikaliseres meget sjeldent i et vakum. Dette så vi ikke minst da unge kvinner i tenårene forlot de britiske øyene og tilsluttet seg Den islamske staten. De gikk på samme skole i islamiserte Tower Hamlets, de fikk næring til sin voldelige ekstremisme i nærmiljøet. De kom fra en flokk, et omland, og ytterligere fem jenter ved samme skole prøvde også å ta seg til Syria men ble stanset i siste liten.

Når man ikke fordømmer

Det ubehagelige er å erkjenne at endog terrorister har sympati i et omland som ikke fordømmer dem. Som Basim Ghozlan i Rabitamoskeen i Oslo uttalte seg om terroristen fra Larvik, Hassan Abdi Dhuhulow, som var en hovedaktør under massakren på kjøpesenteret West Gate i Nairobi, en ung mann Ghozlan var i kontakt med over en lengre periode: «Jeg ville ikke stoppet han.»  Altså stoppet han fra å dra ut av Norge i jihad-øyemed.

Nei, jeg sier ikke at Ghozlan medvirket til terroren eller var en del av terroristens nettverk før massakren. Poenget er å peke på det ideologiske omlandet som tilrettelegger for utvikling av voldelig ekstremisme og som ikke fordømmer en person som Dhuhulow hverken før og etter terroren.

Hvor blir det av demonstrasjonene?

Det er også her jeg mener vi finner svaret på hvorfor demonstrasjoner glimrer med sitt fravær når det begås grotesk terror i Europa, mens når noen lager en tullefilm om Muhammed så er tusener parate til å demonstrere. Dette så vi jo med all tydelighet på Youngstorget da 5 – 6 000 muslimer demonstrerte mot filmen Innocence of Muslims. At vi ikke ser massive demonstrasjoner mot Paris-terroren, Belgia-terroren, massakrene i Berlin og Nice, er bekymringsfullt.

Demonstrasjon på Youngstorget i 2012 mot filmen Innocence of Muslims, 5 -6 000 demonstranter. Hvor mange klarer de å mønstre om fem år, ti år? Foto: Hege Storhaug

Her er det på sin plass å minne om Rosetoget etter 22. juli. Men ABB viste seg ikke å komme fra en flokk. Han var den ensomme ulven, til MSMs fortvilelse. Det hadde kledd deres agenda om det motsatte hadde vært tilfelle?

Alvoret begynner vel sent å gå opp for flere enn oss i alternative medier? I Europa har vi nå titusener av personer som støtter voldelig jihad. Og antallet øker.