Statistikk

Asyl- og familieinnvandring

Rekordlave asylankomster og rekordhøy familieinnvandring er fasiten for 2016, ifølge tall fra UDI. I fjor ankom 3.460 asylsøkere, mot over 30.000 året før. I 2016 fikk i underkant av 13.000 innvilget asyl, mens over 15.000 kom på familieinnvandring. Siden det er en viss behandlingstid og visse krav til familieinnvandringer er det et åpent spørsmål hvordan dette vil utvikle seg over tid. UDI vil fokusere mer på familieinnvandring, mens stadig flere politiske partier tilkjennegir innstramninger på innvandringsfeltet.

Tallene fra UDI forteller at i 2016 fikk 12.771 personer innvilget sin asylsøknad i Norge. Sammenlignet med 2015 er det en økning på 32 prosent. Tallet inkluderer 320 enslige mindreårige asylsøkere, hvor nesten alle kom fra Afghanistan (299). I perioden 2006 til 2016 er trenden at stadig flere får innvilget asyl i Norge, jmf. figur under. Merk at tallet for 2016 kan bli endret da det ikke tar høyde for klager på avslag.

Kilde: UDI

Flest asylsøknader i 2016 gjaldt personer fra Syria (8.570), Afghanistan (5.032), Irak (2.290) og Eritrea (1.765). Alle fra Syria fikk opphold mot i underkant av 30 prosent av afghanerne (1.494), 11 prosent av irakerne (249) og 93 prosent av eritreerne (1.636).

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Ifølge Nettavisen (tall enda ikke publisert hos UDI) fikk 15.580 personer familiegjenforening og -etablering i fjor, som er en økning på 24 prosent fra 2015 (med 12.592). Det gir at vår tidligere stipulering på 15.780 familieinnvandrede for 2016 traff rimelig bra.

I sum for 2016 gir det 28.551 personer på innvilget asyl og familiegjenforente som tredjelandsborger (personer som ikke er borger av et land som omfattes av EØS-avtalen). I tillegg ble det gitt 7.076 arbeidstillatelser for tredjelandsborger, absolutt flest fra India med 1.263. Så følger 38.885 EU/EØS-borgere enten for arbeid (23.496), familie (7.429), utdanning (5.662) eller egne midler (298) i 2016. I sum gir dette 74.512 personer for 2016. Det tilsvarer to ganger Haugesund (rundt 35.000 innbyggere) på ett år. Ut over dette følger innvandringen fra nordiske land.

Kilde: UDI

Familieinnvandring

Det stadig økende antallet som får innvilget asyl tilsier at vi kan forvente en ytterligere økning av familiegjenforente fremover, men det kan kanskje veies noe opp av at det var et kraftig fall i antallet asylsøkere i 2016. Spørsmålet er jo hvordan asylankomstene vil fortone seg fremover, både i antall og fordeling på kjønn og alder.

UDIs tall forteller at det kom rekordlave 3.460 asylsøkere til Norge i fjor (mot over 30.000 i 2016), herav 2.143 menn (hvor 685 er under 18 år) og 1.317 kvinner (489 under 18 år), jmf. figur. Dette gir at selv om antallet har gått kraftig ned fra året før, så er det fortsatt slik at det kommer flest voksne menn. Så er det motsatt med familieinnvandrede, der kommer det flest kvinner.

I 2015 utgjorde kvinner 65 prosent (8.212) av de familieinnvandrede, herav 2.839 under 18 år (35 prosent). Av de familieinnvandrede menn (4.380) var 2.864 (65 prosent) under 18 år. Den største gruppen var til norsk eller nordisk statsborger (4.343 personer som utgjør 34 prosent). Den nest største gruppen var til personer som har flyktningstatus, 2.721 personer (22 prosent).

Som nevnt er ikke tallene for 2016 publisert hos UDI enda, men Nettavisen rapporterer at også i fjor var den største gruppen til norsk/nordisk statsborger (5.569 personer, 43 prosent), mens 4.347 (34 prosent) var familieinnvandrede til personer med flyktningstatus.

Ifølge SSB har det i perioden 1990-2015 innvandret 738.000 ikke-nordiske statsborgere til Norge. Av disse har om lag 267.000 (36 prosent) kommet på familieinnvandring. Samtidig er det slik at personer med flyktningstatus i Norge har økt betraktelig etter 2010, særlig etter 2014 (se første figur), der mange nok ikke har rukket å få familieinnvandring (jmf. krav som skal oppfylles for familieinnvandring). Det forteller oss at hvor lenge en person har oppholdt seg i Norge har stor betydning for antallet familieinnvandrede. SSB viser til at 4.500 personer med flyktningstatus som kom i 2000 har i ettertid fått 3.300 familiemedlemmer til Norge. Det gir 0,73 familiemedlemmer per flyktning.

Søkelys på familieinnvandring

UDI forventer en økning i antall familiegjenforeningssaker i 2017, spesielt ved noen utenriksstasjoner, i tillegg til at det i dag kapasitetsproblemer ved enkelte ambassader og politidistrikt, sier UDI-direktør Frode Forfang i en pressemelding. Her heter det også at 2.059 syrere fikk innvilget familiegjenforening i fjor, og var således den største nasjonalitetsgruppen som familieinnvandret til Norge dette året. Men det er bare begynnelsen, for UDI påpeker at antallet syrere som får familiegjenforening ligger an til å bli en del høyere i år.

For å korte ned saksbehandlingstiden vil UDI i løpet av vinteren sende tre medarbeidere til hver av ambassadene i Beirut og Ankara, og samtidig bistå enkelte politidistrikter, som er UDIs førstelinje i Norge.

– UDI har i budsjettet for 2017 fått mulighet til å beholde en større kapasitet enn antallet asylsøkere akkurat nå skulle tilsi. Det gjør oss mer robuste i fall antallet asylsøkere igjen skulle øke. Så lenge asylankomstene holder seg lave, vil vi bruke den ekstra kapasiteten til restansenedbygging i alle typer saker, herunder familiegjenforening, bistand til enkelte ambassader og politidistrikt, samt styrking av arbeidet med tilbakekall av tillatelser som følge av ID-juks eller opphør av beskyttelsesbehov, sier Forfang.

Usikkerhet

Nettopp all usikkerheten knyttet til innvandring, også med hensyn til den forventede enorme befolkningsveksten i Afrika, Asia og Midtøsten, EUs manglende kontroll med yttergrensene og stadig mer rettighetsbasert asylinstitutt – ikke minst hva gjelder familieinnvandring og enslige mindreårige asylsøkere, samt arbeidsledighet i Europa, tilsier at flere politiske partier har sin innvandringspolitikk opp til vurdering.

Sist her på berget er programkomiteen til Høyre som fortalte VG i går at de blant annet ønsker rask retur av grunnløse asylsøkere og ulovlige innvandrere, flere til alderstesting og innskjerping av familiegjenforeninger. I tillegg har både Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet tilkjennegitt at de ønsker å koble asyl- og bistandspolitikken, blant annet ved å bruke bistandsmidler som pressmiddel for at land skal ta imot egne borgere som har fått avslag på opphold i Norge.

Kanskje har det gått opp for flere at innvandringspolitikken ikke er bærekraftig og at vi kan stå overfor kraftige samfunnsendringer, men det er et men her: Vi er tross alt inne i et valgår.