Innvandring

Nei, Græsvik, de er ikke det

TV2-journalist Fredrik Græsvik er skuffet over det norske folk og begrunner det blant annet med for lengst tilbakeviste påstander.

TV2-veteranen Fredrik Græsvik har fått vondt i folket sitt etter å ha observert det han mener var en «stygg endring i folket, et klart stemningsskifte» i forbindelse med fjorårets massive asylinnvandring. Helt plutselig ble det ikke greit å ha flyktninger i Norge, liksom. Skal tro hva den endringen skyldtes?

En av årsakene kan kanskje være at det etterhånden gikk opp for folk at det manglet endel på sannhetsgehalten i det innvandringsliberale fant, og finner, det for godt å reklamere med underveis? Fakta har nemlig den ubehagelige egenskapen at de trenger seg frem, selv om de tydeligvis ikke har klart å trenge gjennom til Græsvik – som av VG beskrives som «den erfarne journalisten» – riktig enda:

– Vi må også huske at disse flyktningene stort sett er godt utdannede, ressurssterke middelklassemennesker.

Det samme hevdet f.eks. historieprofessor Knut S. Vikør til (Taraa:) TV2 i september 2015. Det het seg at mange av de syriske asylsøkerne er ressursterke og høyt utdannet. – Det er syrisk middelklasse som avgir flyktninger, fordi det er disse som har råd til å ta reisen til Europa, sa han. Vikør fikk støtte av seniorrådgiver Ragnhild Hoddevik i asylavdelingen i UDI, som likevel la til at «det ikke føres statistikk på dette». I TV2-reportasjen het det videre at «i Danmark har man allerede gode erfaringer med syriske flyktninger» med henvisning til en reportasje i DR.dk.

Jaha, så hvordan står det nå egentlig til der?

Undersøkelser foretatt av Dansk Arbejdsgiverforenings nyhedsbrev Agenda og Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning (Kora) blant 2.000 syrere som kom til Danmark i perioden fra 2009 til og med første halvår i 2013 har vist at bare 13 prosent var i jobb etter tre år. På bakgrunn av Danmarks erfaringer med syriske flyktninger og innvandrere uttalte professor Jacob Nielsen Arendt ved Kora at det ville bli en stor utfordring å integrere de flyktningene som Danmark tok i mot i 2014 og første halvår av 2015. Syrerne klarte seg litt bedre enn somaliere, men dårligere enn gruppene fra Iran og Irak både på arbeidsmarkedet og i utdannelsessystemet. De overnevnte undersøkelsene fra Danmark gjenspeiles i tallene fra Danmarks Statistik (DST), hvor det fremgår at syrerne ikke bare klarer seg dårlig når det gjelder sysselsetting, men også har problemer med å overholde danske lover.

Ifølge DST ligger syrerne på sysselsettingsbunnen av samtlige innvandrergrupper (hvor flyktninger er inkludert i begrepet) i Danmark. Det påpekes at det ikke er veldig overraskende, da syrerne er en ung gruppe i Danmark (først kommet i de siste år). Men erfaringene fra de relativt store innvandrergruppene til naboland av Syria, det vil si Irak og Libanon, gir et dystert totalbilde. Generelt er bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet. Den avgåtte sosialdemokratiske regjeringen kalte tallene skremmende.

I april 2016 viste en beregning fra det danske utlendings- og integrasjonsministeriet at bare to prosent av asylinnvandrerne i landets kommunale integrasjonsprogrammer er arbeidsparate. Tallene omfatter asylsøkere som har fått innvilget asyl i Danmark og per 31. desember 2015 var i et integrasjonsprogram. Disse har typisk oppholdt seg i Danmark i minst et halvt år, som er tiden det tar fra de leverer inn asylsøknaden til de blir bosatt i en kommune. Under integrasjonsprogrammet mottar asylsøkere enten kontanthjelp eller integrasjonsytelser.Av 13.844 asylsøkere i integrasjonsprogrammet ved utgangen av 2015 er bare 282 vurdert som arbeidsparate.

Beregningen inneholder en oversikt over de 15 største gruppene og viser at syrere utgjør omtrent halvparten. Blant disse er bare to prosent arbeidsparate. Blant afghanere er 4,4 prosent arbeidsparate, mens ingen er arbeidsparate blant asylsøkere med bakgrunn fra Colombia, Etiopia, Sudan, Armenia og Pakistan

I Sverige viste det seg også at syrere er mindre utdannet enn flere innvandringspådrivere påsto. Tallene viser at kun 10 prosent av syrerne har utdanning utover videregående skole. I følge nasjonaløkonomen Tino Sanandaji er det blant syrere i aldersgruppen 25-64 år som innvandret i 2009-2013 kun 10 prosent som har utdanning utover videregående skole. Sanandaji skrev artikkelen som et svar til statsminister Stefan Löfvens «ønsketenkning» om at 30 prosent av syrerne har høyskoleutdanning. Det er generelt vanskelig å få asylsøkere i arbeid. For eksempel har svenske myndigheter satset over 50 milliarder kroner bare de siste syv årene for å gjøre det billigere å ansette arbeidsledige. Kostnadene for tiltaket har steget fra drøye to milliarder årlig i 2008 til nesten 10 milliarder i 2015. Resultatet er imidlertid magert. Flere av de statlige støtteordningene for å ansette nyankomne asylsøkere gjør ansettelsen nesten gratis, men bare et fåtall går videre til en vanlig, ikke-subsidiert jobb. Andelen som går fra en såkalt innslusningsjobb, som er en ordning som er spesielt rettet mot nyankomne, til en vanlig jobb har attpåtil sunket for hvert år og er nå på knappe 7 prosent. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke engang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.

I Tyskland åpnet det innvandringsliberale næringslivet champagnen da over en million asylsøkere ankom landet. Det het seg nemlig at tyske selskaper skriker etter arbeidskraft, så dette skulle bli bra! Avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung foretok imidlertid en ringerunde til landets 30 største børsnoterte selskaper. Disse omsetter sammenlagt for 1100 milliarder euro i året og har tilsammen 3,5 millioner ansatte. Antall ansatte asylsøkere: 54.

Problemet er at de fleste mangler arbeidslivserfaring eller har utdannelser som det tyske arbeidsmarkedet rett og slett ikke etterspør. Hele 58 prosent av de asylinnvandrerne som hadde jobb for de dro til Europa tilhører kategorien lavkvalifiserte som kun kan utføre enklere «hjelpearbeid». Det samme er tilfelle i Danmark, der forsker på etniske minoriteter på Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI), Anika Liversage, opplyser om at en stor gruppe av asylsøkerne som kommer til landet ganske enkelt ikke er i nærheten av å ha de kvalifikasjonene det danske arbeidsmarkedet etterlyser.

Og endelig i Norge: også her fikk Græsvik og andre ønsketenkere seg et kraftig skudd for baugen i oktober 2016 da eksperter som skoleforsker Thomas Nordahl uttalte at syrere ville få store problemer i norsk arbeidsliv. Til NRK sa han at to tredjedeler av unge syrere later til å “mangle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk”. – Dette kan få svært alvorlige konsekvenser for integrering av syrere inn i norsk arbeidsliv, sa professoren til NRKs Tormod Strand.

Nordahl baserte seg på en OECD-rapport fra mai 2015. Den tyske utdanningsforskeren Ludger Woessmann, professor i økonomi ved Universitetet i München, leder for senter for utdanningsøkonomi og medforfatter til den aktuelle rapporten, sa til NRK at deres konklusjon var at 65 prosent av elevene i Syria ikke har grunnleggende ferdigheter i matematikk og naturfag.

– Dette betyr at to tredjedeler av elevene i Syria har en svært lav evne til å løse selv grunnleggende problemer. Ifølge internasjonale standarder må du derfor vurdere to tredjedeler av dette kullet som funksjonelle analfabeter når det gjelder deltakelse i moderne samfunn, la han til.

Og det får konsekvenser. I Norge får bare en av fire asylsøkere jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer. I statsbudsjettet for 2015 var det satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring. I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.

Dette gjenspeiles i Statistisk sentralbyrås tall over sosialhjelpsmottagere. Andelen innvandrere blant sosialhjelpsmottakerne har vært stigende år for år. I 2014 utgjorde innvandrere på sosialhjelp 37 prosent av alle sosialhjelpsmottakere (merk at SSB kun snakker om innvandrere, altså 1.generasjon). I 2015 har andelen økt til 40 prosent eller over 50 000 personer.