Innvandring

Suspenderer kvoteflyktningsystemet

Vi har ved mange anledninger hevdet at asylinstituttet må suspenderes fordi det ikke fungerer - og fordi det går på bekostning av reelle flyktninger. Men politikere og andre som vil ha mer av alt, tviholder på et feilslått og ødeleggende system. Nå "tvinges" Danmark til det mest tvilsomme av alt: De suspenderer kvoteflyktningsystemet.

Danmark har de siste årene tatt imot om lag 500 kvoteflyktninger i året. Norge har til sammenligning tatt imot ca. 1.200 årlig. Men nå sier Danmark stopp: Utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg (V) sier Danmark ikke kan ta imot flere kvoteflyktninger på ubestemt tid. Dette fordi det kommer for mange asylsøkere til Danmark.

Nye tall viser at det kom 5.326 asylsøkere til Danmark i perioden januar-juli i år. Dette er nesten tre ganger flere enn i samme periode for Norge, med 1.967 asylsøkere. Sverige stiller fortsatt i en egen klasse: 17.529 asylsøkere kom til Sverige i denne perioden.

Drastisk beslutning

Inger Støjberg tar en dramatisk avgjørelse ved å suspendere kvoteflyktningsystemet

Inger Støjberg tar en dramatisk avgjørelse ved å suspendere kvoteflyktningsystemet

Ministeren kaller det en “svær og drastisk beslutning” å suspendere kvoteflyktningsystemet, men avviser at et slikt tiltak krever et politisk flertall. Det mener hun er opp til den enhver tid sittende regjering å bestemme.

Samtidig er Støjberg usikker på hvor lenge suspensjonen skal vare.

Det er ikke afgjort. Det kommer an på, dels hvor mange asylansøgere der kommer til Danmark, dels hvor mange der får asyl i Danmark, men også generelt hvor pressede vi er i fremtiden. Så der er hverken sat årstal på, hvornår vi tager de 491, som nu er blevet udskudt, eller hvordan det kommer til at se ud de kommende år, sier hun til Politiken.

Det Støjberg er helt sikker på, er at Danmark det kommende halvåret ikke kommer til å ta imot en eneste kvoteflyktning. Støjbergs tolkning er at “Danmark er fyllt opp”.

Støjbergs harde linje får journalisten til å spille på den følelsemessige linjen:

Mange ser dig som en hård hund. Gør det ondt følelsesmæssigt at tænke på, at der er handikappede kvoteflygtninge, som vi egentlig havde kalkuleret med at tage i år, men som vi så ikke gør?

»Jeg tror, de fleste mennesker er indrettet sådan, at de gerne vil hjælpe andre mennesker, der er i nød, og det vil jeg også. Derfor er det da en svær beslutning. Men jeg er også nødt til at forholde mig til, hvordan det ser ud i Danmark, og vi er fyldt op«, siger Inger Støjberg og tilføjer:

»Og i og med at antallet betyder noget, og det her er et sted, hvor vi helt selv kan gå ind og bestemme, så er valget faldet på at sige, at nu tager vi ikke nogen i år og kan i øvrigt ikke sige, hvor mange og hvornår vi kommer til at tage nogen igen«.

Det er en meget lang tradition, du bryder med?

»Ja, det er det«.

– Skrekkelig

Under overskriften “Regjeringen endrer kurs og vil nå ikke ta imot handikappede flyktninger” har avisen Politiken snakket med noen av dem som ønsker seg mer av alt, men som selv ikke har noe nasjonalt ansvar.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) beklager den danske regjeringens beslutning. UNCHRs regionale representant i Nord-Europa, kommunikasjonssjef Zoran Stevanovi, sier til Politiken at med “et vell av konflikter og kriser som forårsaker rekordstore forskyvninger rundt om i verden er omplassering blitt en stadig større del av UNHCRs bestrebelser på å finne løsninger og arbeide for en mer rettferdig ansvarsfordeling på flyktningområdet.” Stevanovi legger til at Danmark i mange år har vært en partner for UNHCRs arbeid med bosetting og har hatt beredskap for hastesaker. Han mener tiltaket vil være et tap for flyktninger såvel som for dem som arbeider innenfor området.

Dansk Flyktningehjelp kaller tiltaket for “skrekkelig”. Generalsekretær Andreas Kamm viser spesielt til de som er syke og behandlingstrengende, som han mener er “meget få” og som i særlig grad har en fordel å komme til et så flott samfunn som Danmark “hvor behandlingstilbudene er supergode”. Påpekningen av at dette også er en svært kostnadskrevende gruppe, avvises av Kamm med vår plikt til å stille opp i kriser. Kamm mener videre at det er et betydelig problem at Støjberg suspenderer kvoteflykningsystemet på ubestemt tid:

Netop det forhold, at man har en fast aftale med UNHCR, er jo det vigtige element i genbosætningsindsatsen, fordi det skaber en forudsigelighed for FN-systemet, at man kan regne med, at man har nogle bestemte pladser til rådighed til at løse bestemte opgaver. Så hvis alle andre lande sagde ’det kan vi ikke love, nu får vi se’, så går det jo i stå, sier Kamm.

Forutsigelighet

Nettopp forutsigelighet er et stikkord – og det gjelder ikke bare for FN-systemet, selv om Flyktningehjelpen er mest opptatt av det.

For politiske nasjonale ledere er forutsigelighet et styrende premiss, og når det gjelder innvandring og integrering så er fraværet av forutsigelighet presserende. Men, det skyldes ikke først og fremst kvoteflykningsystemet, det skyldes asylinstituttet. Problemet er bare at asylinstituttet har vist seg å være ustyrlig, så da må man gripe til det som lar seg styre. I dette tilfellet er det kvoteflyktningsystemet.

Akkurat slik som vi har advart mot: reelle flyktninger ofres på vegne av asylsøkerne.

Interessant er det også at til Politiken så støtter Socialdemokratiet Støjbergs beslutning, da med henvisning til presset både på integrering og asylankomster. Radikal Venstre er derimot mest opptatt av å “leve opp til våre FN-forpliktelser”.

Forpliktelser

Flyktningkonvensjonen (vedtatt i 1952) ble utarbeidet av FN i kjølvannet av 2.verdenskrig, også som en videreføring av flere tidligere internasjonale avtaler om flyktningers stilling, spesielt Menneskerettighetserklæringen fra 1948. Flyktningkonvensjonen ble altså vedtatt for over 60 år siden i en helt annen kontekst og under spesielle forutsetninger. Krav om andre lands moralske plikt til å hjelpe mennesker på flukt er det få som motsetter seg, men “hjelp” har utviklet seg til å handle om varig opphold i et annet land, gjerne på andre siden av kloden. Erfaringene fra 2.verdenskrig var at personer på flukt typisk søkte tilflukt i nærmeste trygge land og oppholdet var av midlertidig karakter (de fleste ønsket å returnere til hjemlandet når det var mulig).

Konvensjonen er en folkerettslig avtale som omhandler mellomstatlige rettsforhold. Den gir vilkårene for anerkjennelse som flyktning, men pålegger ikke statene å gi beskyttelse til de som faller inn under definisjonen av en flyktning. Folkerettslig asyl er således ikke noe enkeltpersoner eller grupper har krav på. Tvert om: asylretten er en stats rett til å gi asyl, og det uten å krenke eller foreta en uvennlig handling overfor den stat vedkommende har flyktet fra. Den enkelte flyktnings rett til asyl er derfor overlatt til hver stats interne lovgivning.

Det er nettopp denne tankegangen ligger til grunn for kvoteflyktningsystemet. Under UNHCRs beskyttelse er de anerkjent som flyktning, de oppholder seg i flyktningleire styrt av UNHCR og mange land henter en angitt kvote herfra hvert år. Men så ble systemet utvannet. Det utviklet seg til et redskap for folkevandring, der mennesker av ulike grunner hevder å ha rett til å bosette seg i et annet land. Denne folkevandringen er det såkalte asylinstituttet, der personer selv tar seg til et annet land, gjerne ved å reise gjennom en rekke trygge land, og hevder å ha et beskyttelsesbehov. Så er det opp til mottakerlandet å bevise eventuelt motbevise et slikt behov. Mange av asylsøkerne som kommer til Europa ønsker et bedre økonomisk og trygt liv, hvilket er fullt forståelig, men det gir ingen rett til opphold. Målet for asylsøkerne er permanent opphold typisk for seg selv og (senere) familien. I realiteten er dette en velferdsinnvandring.

Fra en av de mange av Flyktninghjelpens aksjoner

Fra en av de mange av Flyktninghjelpens aksjoner

Men folkevandringen med såkalte asylsøkere er ustoppelig. Det fikk vi et realt bevis for i fjor og det har fortsatt i år, men så langt ikke i de mengder som kom i fjor. Tall for UNHCR viser at det per 4.september var kommet nær 290.000 migranter over Middelhavet til Hellas, Italia og Spania. Dette er det nest høyeste som noen gang er registrert, men klart lavere enn i fjor da det kom over 1 million. Fortsatt kommer det få til Hellas. I august kom det 3.400, i samme måned i fjor kom det 108.000. Men det kommer mange migranter til Italia. Så langt i år har det kommet 122.000. Det er like mange så langt i år som i fjor. Hittil er det druknet eller savnet over 3.000 på vei over Middelhavet.

Noen av disse er åpenbart flyktninger, og burde følgelig transporteres til et flyktningleir i regi av UNHCR. Men nei, vi har latt asylsøkerne få tilnærmet fritt leide i Europa og dermed er Danmark nå erklært “fullt”, noe som Europarådets president Donald Tusk også har hevdet om Europa.

Vi kan langt på vei hevde at dagens asylpraksis bryter både med Flyktningkonvensjonen og andre konvensjoners intensjon, idet systemet beviselig ikke fungerer. De mest skadelidende under et ikke-fungerende system, er de som faktisk har et reelt beskyttelsesbehov, altså reelle flyktninger. Disse vil sjelden kunne reise halve verden rundt for selv å oppsøke et land de måtte ønske å søke beskyttelse i. Derfor fungerer også systemet særdeles urettferdig.

Mer urettferdig

Jeg vil gå så langt at jeg vil påstå at det er de såkalte “godhetsapostlene” som har forårsaket at Danmark suspenderer kvoteflyktningsystemet. Det er de som aldri kan sette noen grense, som ikke vil svare på hvor mange kan vi ta imot. De som gjerne vil vise sin moralske storhet ved å invitere flere, uten å ta konsekvensene av en slik invitasjon. De som bruker moral som rettesnor og snakker om vår moralske plikt, uten å vie bærekraft, verken økonomisk eller kulturelt, en tanke. De som konsekvent snakker om flyktninger, enda de vet langt bedre. De som bruker små barn, ja til og med døde barn, for å smerte frem en høyere tålegrense enn hva landet klarer å takle. De som snakker vel så mye for seg selv, hjelpearbeiderne, som kan svekke sin egen, og ofte godt betalte, arbeidsplass.

Rett og slett de som har en skjult agenda, om det så er å gjøre seg lekker for velgerne eller for å få stater og folk til å åpne opp lommeboka mer. Sistnevnte handler både om ulike hjelpeorganisasjoner og medienes salgstall.

Det er bare én ting vi vet: Praksisen med asylsøkerne gjør det enda mer urettferdig for reelle flyktninger. Nå “tvinges” slike suspenderingsordninger seg antakelig frem i flere land. Det blir resultatet, heller enn at de ansvarlige, ikke minst aktører som Nordisk Råd, EU og FN samt de enkelte landene, får fortgang med å få lagt ned asylinstituttet. Men det er kanskje akkurat dét Danmark nå kan bidra til ved å suspendere kvoteflyktningsystemet?