Islam

Halalmafia

Skattefinansieringen av Islamsk Råd Norge (IRN) øker, samtidig som myndighetene gir IRN mer makt, ikke minst som "tilsynsmyndighet" for halalslakt. Dette dertil i en tid der konfliktene i rådet er åpenbare og det bør begynne å gå opp for enhver at IRN ikke bidrar til samhandling i et samfunn. Tvert om er IRN en hemsko for muslimer - med Regjeringens velsignelse.

Det er dagens Klassekampen som tar opp det tilbakvendende problemet med Islamsk Råd Norge (IRN) sin rolle. Denne gangen fokuseres det på hvor mye IRN tjener på å være en slags “tilsynsmyndighet” for halaslakting i Norge.

For hvert eneste kilo kjøtt som norske muslimer kjøper, får Islamsk Råd én krone. Godkjenning av halalkjøtt gir organisasjonen millioninntekter.

Utvilsomt tjener IRN godt på sin tilsynsrolle, men metodene som benyttes ligger så tett opp til mafiavirksomhet at myndighetene burde skjemmes herfra og til det hinsidige. IRN er rett og slett å betrakte som en slag halalmafia – der velsignelsen kommer fra myndighetene.

Mafiasystem

For problemet er at systemet er pill råtten – og ingen regjering opp gjennom tidene gjør noe med det. Tvert om synes den ene regjering etter den andre å gi IRN mer og mer makt – og penger. Ifølge Klassekampen ble IRN skattefinansiert med 966.000 kr. i fjor, mens den årlige driftsstøtten er på 1,3 millioner kr. i år. Er FrP og Høyre fornøyd med det? Så kan en saktens spørre: kjenner myndighetene til IRNs arbeid og metoder? Jeg tror svaret er nei, men ingen tør tilnærme seg problemet i frykt for å bli oppfattet som “islamofob”. For er det noe IRN er eksperter på, så er det å spille offerrollen i offentligheten. Min påstand er at IRN er et bolverk av maktkamper og intriger, noe ikke minst det pågående valget av nytt styre minner om. IRNs virksomhet bidrar til det motsatte av integrering, de bidrar til segregering og mer og mer særkrav fra (noen) muslimer. De roper høyt og hevder å representere alle muslimer i Norge. Det gjør de ikke.

Jeg kjenner mange muslimer som avskyr IRN og den makten dette organet har tilrøvet seg. De samme har derimot ingen tro på at det vil bli ryddet opp fra myndighetenes side og selv orker de ikke sanksjoner fra miljøet ved åpent å kritisere IRNs mafiasystem.

Klassekampen melder at ifølge IRNs regnskaper tjente de 2,4 millioner kroner på halal-arbeidet. Ikke bare tilrøver IRN seg én krone per kilo solgte halalkjøtt sertifisert av dem selv, men butikker og restauranter må også betale en årsavgift for å få “delta på festen”. Betaler du ikke, risikerer du å bli oppsøkt av personer utsendt fra IRN som ødelegger for businessen din. Dette rapporterte vi om i mai i år på bakgrunn av oppslag i NRK. Også da brukte vi begrepet “mafiavirksomhet”. Vi påpekte følgende:

Forretninger og restauranter forteller om press til å kjøpe halasertifikat fra Islamsk Råd Norge (IRN) til pris av 6 700 kroner. Kjøper man ikke IRNs sertifikat sender IRN folk som lager ubehag i butikken, sies det. Ikke nok med det. Hvis man har IRNs sertifikat, kan man kun handle kjøtt fra fem konkrete forhandlere. IRN kontrollerer at kravet følges, og finner man avvik må eksempelvis en restaurant gi fra seg hele 10 prosent av siste seks måneders omsetting.

Hva minner dette om? Press og press og atter press – og monopol, styrt av IRN. Det fikk også NRK erfare, da fire av seks forretninger ikke ville stille til åpent intervju.

I 2013 hadde vi en gjennomgang Mattilsynets samarbeid med IRN, der vi påpekte at Mattilsynets begrunnelser skurrer: LES: Mattilsynet og Islamsk Råd: Ummah er et felles ansvar.

“Sertifisering” av halaslaktere

Allerede i 2010 påpekte vi noe av problemet med IRNs halalslaktrolle. For ikke bare skal de påse at maten er halal, gi sin såkalte “sertifisering”, men de skal også bestemme hvem som skal slakte. IRN har nemlig gått inn i rollen som arbeidsgiver – uten arbeidsgiveransvar.

Saken den gang handlet om en halaslakter på Norturas slakteri på Gol som IRN var misfornøyd med. Årsaken? Jo, slakter Kerametdin Kacars startet slaktingen så sent på dagen at IRN bestemte seg for at da måtte slakterverktøyet allerede vært brukt på annet kjøtt, haram! At den aktuelle slakteren ikke fikk tilgang på slakteriet før utpå dagen og at han avviste alle beskyldninger, interesserte ikke IRN i det hele tatt.

– Alle vet at utstyret bare er helt rent om morgenen. Når han kommer på jobb i 11-12-tiden, sier det seg selv at utstyret er brukt på annet kjøtt først og derfor ikke er rent. Det er brudd på de islamske grunnprinsippene, sa Asghar Ali, den gang sekretær og prosjektleder for Islamsk Råds halalmat-prosjekt, før han fortsatte:

– En slik person har vi ikke tillit til. Vi skal forvalte interessene til 150.000 muslimer i Norge.

Den gang fattet Arbeiderpartiets Lise Christoffersen interesse for saken, og hun kontaktet både daværende leder Mohammad Hamdan og generalsekretær Shoaib Sultan i IRN, samt fabrikksjef Torleif Bjella ved Nortura på Gol.

– Jeg undersøkte litt rundt blant annet Kerametdin Kacars ansettelsesforhold, og prøvde å finne en løsning som alle parter kunne leve med. Det gikk ikke, fortalte Christoffersen.

Fabrikksjef Bjella gikk for øvrig god for Kacar, og sa at han ikke hadde brutt reglene for halalslakting. Men hva hjalp det så lenge IRN er nærmere Allah enn norske regler?

– Vi har ikke noe å utsette på Kerametdin Kacars jobb, men det er Islamsk Råd som bestemmer hvem som får slakte halalkjøtt, sa fabrikksjefen den gang.

På toppen av det hele hadde IRN frekkhetens nådegave til å be Kacar om å komme til Oslo for å slakte på Fatland Oslo AS som IRN også sertifiserer. Kacar svarte med at de vel kunne kontrollere han på Gol – og minnet dem om at IRN aldri hadde vært på noe tilsyn på Gol i de årene han hadde jobbet der. IRN hadde altså aldri foretatt noe tilsyn, men mente likevel at de kunne sitte i Oslo å avgjøre hvem som gjør hvilken jobb. Asghar Ali sa det vel som det er:

– Det er lettere å ha oppsyn med ham i Oslo enn på Gol.

Så er det igjen bare å spørre: Skal dette få fortsette? Regjeringen må ta et grep om IRN og deres rolle – både i det ene og det andre.