Innvandring

Om å hale og dra for å få noe til å passe med egne meninger

Redaktør for nettsiden forskning.no, Nina Kristiansen – som nylig gjorde seg bemerket ved å trekke hudfargekortet mot sosiolog Kjetil Rolness – tar opp blant andre Sylvi Listhaugs angivelige misbruk av forskning. Samfunnsdebattant Julie Dahle…

Redaktør for nettsiden forskning.no, Nina Kristiansen – som nylig gjorde seg bemerket ved å trekke hudfargekortet mot sosiolog Kjetil Rolness – tar opp blant andre Sylvi Listhaugs angivelige misbruk av forskning.

Samfunnsdebattant Julie Dahle kommer i den forbindelse med en interessant observasjon på Facebook:

“REDAKTØREN HAR ORDET: Det skjer ikke sjelden at politikere haler og drar i forskningsresultater for å få dem til å passe egne meninger. Slik gjør de det.”

Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, har oppsummert alle måtene forskning kan misbrukes på. Kristiansen har som vanlig et helt objektivt ståsted og ingen egen politisk overbevisning. Derfor har hun på en veldig balansert måte valgt ut politiske skrekkeksempler for å illustrere misbruk av forskningsresultater:

Siv Jensen (FrP)
Sylvi Listhaug (FrP)
Gunnar Gundersen (H)
Anna Soubry (British Conservative Party)
Per Sandberg (FrP)
George W. Bush (US Republican Party)
Hanne Bjurstrøm (Ap)

Ja, sånn er`em! Særlig Frp.

Kristiansen legger til:

Det er ikke bare politikere som tøyer resultater til sin fordel. Interesseorganisasjoner legger tyngde til forskning som styrker sin sak. Alternativmedisinere bruker tynne og små studier som viser at deres preparat virker.

De er åpenbart ikke alene. For andre nylige eksempler på forskningsmisbruk er merkverdig nok utelatt av Kristiansen og det til tross for at de ble gjenstand for offentlig debatt og at misbruket er langt mindre diskutabelt enn Listhaugs.

TryllekunstnerEn av dem er Fafo-sjef Anne Britt Djuve, som er sterkt involvert i misbrukanklagene mot Listhaug. I flere år har hun aktivt spredt myten om at “nordmenn også er ulønnsomme”, til tross for at forskningen hun viser til – og det fra et utvalg hun selv satt i – sier det motsatte. I mars ble hun nødt til å trekke påstanden.

En annen er Statistisk sentralbyrås direktør Christine B. Meyer, som i flere omganger har hevdet at flyktningene kan dempe konsekvensene av eldrebølgen til tross for at SSB-forskningen hun viser til sier det motsatte av hva Meyer påstår.

En tredje er hennes ektemann, tidligere arbeidsminister og professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) Victor D. Norman, som tok til orde for at Norge burde ta imot 100.000 flyktninger fra Syria, da “vi i det lange løp selv [vil] tjene på å bli litt flere.” Forskningen han viste til (SSB-rapport 2015/43) sier imidlertid det motsatte.

Det var ikke første gangen. I et bemerkelsesverdig intervju med Minerva kom han med ytterligere påstander som – for å si det forsiktig – ikke direkte støttes av forskningen han påberopte seg:

Men det vi vet er at for nær sagt alle innvandrergrupper er det slik at andre og tredje generasjon jobber like lenge, like mye og like hardt som de som er innfødte nordmenn.

Nei, det vet vi slett ikke. Det finnes nemlig ikke mange hundre i 3.generasjon og de er knapt kommet i skolealder. Det finnes derimot det som kalles 2,5 generasjon (hvor en av foreldrene er født i utlandet), og heller ikke disse bidrar ikke like mye som «innfødte nordmenn», hvilket fremgår av Statistisk sentralbyrås rapport Innvandring og offentlige finanser.

Skal tro hva disse tre har til felles som skiller dem ut fra Kristiansens selvplukkede eksempler på forskningsmisbrukere?

Og apropos selvplukk: en annen metode forskningsmisbrukere benytter seg av er å “plukke litt her og litt der”, forklarer forskningsredaktør Kristiansen. Vi kan nok trygt gå ut fra at hun vet hva hun snakker om.