Islam

Kriminalisering eller latterbomber?

Aftenposten parallellfører en demokratisk innstilt politiker, Geert Wilders, med predikanter for et voldelig, jødehatende og kjønnsfascistisk kalifat. Dette får meg til å bli usikker på om jeg vil ha forbud mot at disse predikantene skal få lov til å opptre i Norge, slik Danmark nå vurderer. Det interessante er også…

Aftenposten parallellfører en demokratisk innstilt politiker, Geert Wilders, med predikanter for et voldelig, jødehatende og kjønnsfascistisk kalifat. Dette får meg til å bli usikker på om jeg vil ha forbud mot at disse predikantene skal få lov til å opptre i Norge, slik Danmark nå vurderer. Det interessante er også at Aftenposten benevner Wilders som «høyreekstrem», mens når man snakker om ekstreme muslimer, er det kun de voldelige jihadistene man peker på. Silkehanskene er på overfor salafistene med nøyaktig samme mål som jihadistene: et tyranniske og voldelige kalifatet. Salafistene er kun «omstridte».  Altså er Wilders tankesett langt verre enn salafistene i Islam Net?

Det har foregått siden årtusenskiftet: Predikanter flys inn til Norge og forteller ungdom at ikke-muslimer er vantro og mindreverdige, kvinner er underlegne menn og de kan endog slås – i Allahs navn –, jøder er aper og svin, homofile skal i beste fall få leve om de ikke bryter Allahs straffelov, som til evig tid har befunnet seg på steintavler i paradis. Og så bortetter. Det «religiøse» vanviddet er grenseløst – bokstavelig talt. Profetens Ummah og Islam Net står på samme vanviddets side, det samme gjelder noen av de store trossamfunnene i form av moskeer (ja, motbevis gjerne siste påstand. Har vi noensinne sett en styreleder eller imam ta avstand fra den «hellige» shariaen og voldspassasjene i koranen, i hadithene, eller Muhammeds brutalitet som hersker i Medina?).

Vi har altså krefter i landet som er vel så farlige som nazismen – om ikke verre – hvis vi skal tro professor i islam, danskiraneren Mehdi Mozaffari. Som jeg skriver i Islam. Den 11. landeplage om politisk islam, som salafisme:

hege_banner_rights_special_778x150

Det er dette som er vår tids «nye» totalitære ideologi, og på en politisk akse hører den hjemme med samme fargenyanse som nasjonalsosialismen. Dette fordi målet er en voldelig, tyrannisk, totalitær og patriarkalsk stat. Borgernes lovmessige rettigheter graderes etter rase (nazismen) og kjønn og religion (islamfascismen). Felles er hatet mot annerledes tenkende, liberale friheter, demokrati og modernitet. Både Medina-islam og nazismen har en fører- og dødskult. Staten eier enkeltindividet og beskriver i detalj livsregler. Begge ideologiene krever større Lebensraum. Desidert mest ekstrem her er Medina-islam med kalifattankegangen. I dag ser vi ikke et tysk tankesett om seg selv som «herrefolk». Det nye «herrefolket» er Medina-muslimene, ummaen. I rollen som «undermennesker» plasserte Hitler først og fremst jodene, mens Medina-islam plasserer både jødene og alle ikke-muslimer, kafir, i denne kategorien.

Men Medina-islam er enda farligere enn nazismen, som eksiliraneren og den danske professoren i islam, Mehdi Mozaffari, sier det. Fellesnevneren mellom Medina-islam og nazismen er troen på overmennesker, den totalitære ideologien og jødehatet. Medina-islam har en dimensjon de andre totalitære ideologiene ikke hadde: den religiøse. «Det gjør den enda farligere. Stalin, Hitler og Mussolini skulle motivere sine beslutninger ut fra alminnelig menneskelige resonnementer: Folk skulle mobiliseres til krig for jordiske ting. Men islamismen (Medinaislam) behøver ikke å resonnere, den bygger på en religiøs plikt. Lojaliteten går ikke til en stat eller en fører, men Allah».

Når ekstremisme omtales og presenteres i en avis som Aftenposten, er det i sin voldelige form.  Altså når ekstremismen knyttes til islam. Den samme ekstremismen (benevnelsene «høyreekstrem, islamfiendtlig») knytter avisen til politikeren Geert Wilders, leder av Frihetspartiet i Nederland. Altså er rundt 20 – 25 prosent av nederlendere voldelige ekstremister? Det samme anslaget gjelder svensker ut fra oppslutningen til Sverigedemokratene? Eller hva mener Aftenposten?

Geert Wilders har aldri oppfordret til vold – men har har vært drapstruet siden 2004 da Theo van Gogh ble drept og strupeskjært. Wilders har aldri talt for en totalitær, kjønnsfascistisk, jødehatende stat der borgernes verdi og juridiske rettigheter skal rangeres etter religion. Han taler nettopp mot de fascistiske trekkene ved Medina-islam, noe enhver fritenker og demokrat burde kunne stille seg bak. Så kan man være uenig om formuleringer, men man bør kunne enes om de grunnleggende prinsippene for frihet og demokrati. Som den syriske dikteren Adonis har sagt det: «Jeg er en radikal fiende av en kultur og en institusjonalisert religion som påtvinges et helt samfunn.»

Kurt Westergaards "Free Speech"-tegning.

Kurt Westergaards «Free Speech»-tegning.

«Islamfiendtlig», sier altså Aftenposten knyttet til Wilders. Hva menes? Skal vi ta Mozaffari på ordet om å parallellføre nazisme og politisk islam, Medina-islam, er altså Aftenposten klar med etiketten som «nazifiendtlig» også, hvis vi kritiserer de ideologisk inspirerte ikke-voldelige nazistene? Forstår avisen sin egen logikk?

Aftenpostens silkehansker er påfallende. Islam Nets promotering av hatpredikanter blir til «omstridte» predikanter. Hvem er ikke omstridt? Den karakteristikken har norske medier klistret på HRS og meg år ut og år inn. Fordi vi har stått opp mot undertrykkelse av muslimske jenter og kvinner. For at vi har stått på det verdslige demokratiets side mot vår tids nye totalitære ideologi. For at vi har påpekt at innvandringspolitikken som har vært ført, har himmelropende brister og ikke er bærekraftig verdimessig eller økonomisk.

Er ikke Aftenposten omstridt, som eksempelvis på lederplass har talt varmt for hijab til politiuniformen? Er ikke deres yndede «ekspertkommentator» Lars Gule omstridt? Hva med Jonas Gahr Støre, eller Siv Jensen? Ikke omstridte i visse kretser?

Lars Løkke Rasmussens danske regjering vurderer kriminalisering/utestengelse av hatpredikanter. Jeg har tidligere støttet en slik tanke. Aftenposten har fått meg på nye tanker: Islam Nets predikanter er omstridte, Wilders er ekstrem, sier avisen. Da ser man jo hvor dette kan bære i en tid der islams makt øker og den sosiale uroen og motstanden det samme: de som taler mot det religiøse/ideologiske vanviddet faller også innunder kategorien ekstrem?

Konkret diskuteres disse tiltakene i Danmark:

  1. Hatpredikanter skal nektes innreise.
  2. Ekstreme imamer skal få begrenset tilgang til å ytre seg i moskeer og lignende forsamlinger.
  3. Slike imamer skal miste vigselsrett.

Sistnevnte har knapt noen betydning. Man kan vie folk etter sharia i privat sammenheng. Angående punkt 2: Skal politiet vokte inngangsdørene til moskeene? Innreisenekt er dog ganske enkelt gjennomførbart og er gjort overfor eksempelvis Islam Nets «stjerne», Bilal Philips, i Storbritannia. Men samme land nektet jo også Wilders innreise i sin tid i frykt for sosial uro.

Landeplagen er nå gått i trykken i svensk utgave. Det skal kanskje ikke mer til enn at voldselementene blant disse såkalte antifascistene bestemmer seg for å lage kvalm, før eventuelle bokforedrag kan avlyses av myndighetene – hvis man kriminaliserer ytringer? Tanken er nærliggende, og den er ytterst ubehagelig.

Satire er kanskje heller veien å gå – i god vestlig tradisjon mot religiøse mørkekrefter. Som å le rått av dem som er lykkelige med sine slips – hvis de ikke inneholder silke. For det ble forbudt for menn av profeten i den den arabiske ørkenen. Silke er nemlig feminint, sa Muhammed, og derfor kun tillatt for kvinner. Dette burde jo påkalle latterbomber. Her en liten smak:

— De fleste slips inneholder silke, som er forbudt for menn i islam. Profetens tradisjoner sier at silke er forbeholdt kvinner. Derfor må jeg lete etter slips av polyester eller lin. Nylig oppdaget jeg heldigvis en nettbutikk som selger halalslips, sier Rana.

Hva hadde Rana gjort hvis det ikke eksisterte klær i dagens verden uten islett av silke?

At satire er det som rammer «nervene» til mørkekreftene hardest, vitner kanskje karikaturstriden i 2006 og massakren i Charlie Hebdos lokaler i fjor om?