– Man er nesten uintelligent hvis man ikke er bekymret nå

Morgenbladet intervjuer forsker på økonomiske konsekvenser av- og holdninger til innvandring ved Handelshög­skolan ved Gøteborgs universitet, Joakim Ruist, som mener at migrasjonskrisen vil føre til at Europa forkaster Flyktningekonvensjonen innen et år. Sverige venter mellom 160.000 og 190 000 asylsøkere bare i inneværende…

Morgenbladet intervjuer forsker på økonomiske konsekvenser av- og holdninger til innvandring ved Handelshög­skolan ved Gøteborgs universitet, Joakim Ruist, som mener at migrasjonskrisen vil føre til at Europa forkaster Flyktningekonvensjonen innen et år.

Sverige venter mellom 160.000 og 190 000 asylsøkere bare i inneværende år, hvilket er flere enn det som kom under hele 2. verdenskrig. I norsk sammenheng vil dette tilsvare en årlig tilvandring på størrelse med hele befolkningen i Norges fjerde største tettsted Trondheim (172.226 innbyggere) eller Stavanger/Sandnes, som er tredje største tettsted med 207.439 innbyggere.

I realiteten finnes ikke asylretten lenger, ettersom det kommer mange flere enn Europa har vilje – og evne – til å ta imot.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

– Jeg mistenker at i løpet av et år kommer Europa til å erkjenne det. Utfordringen blir å finne et alternativ. Vi må finne en ærligere asylpolitikk enn «dere har rett til å komme, men vi forsøker hindre dere», sier han til Morgenbladets Hanne Østli Jakobsen.

tyrkia_hellas_migranter

Det har brent på rundt 20 asylmottak eller planlagte ditto i Sverige hittil i år og politiet mistenker at flere av brannene er påsatt. Ruist mener imidlertid at migrasjonskrisen ikke har ført til noen tydelige forflytninger i opinionen hva innvandring angår, men at det foregår en polarisering. De som var negative fra før er blitt enda mer negative, mens de som er positive har blitt mer uttalt positive.

Hvilke holdninger som fremkommer i undersøkelser har imidlertid sammenheng med hvilke spørsmål som blir stilt, og Ruist opplyser om at det er flere nå som er bekymret for utviklingen enn tidligere.

– Man er nesten uintelligent om man ikke er bekymret nå, selv om man har positiv holdning til innvandring, fastslår Ruist.

I forrige måned anslo den svenske regjeringen at kostnadene for asylinnvandringen vil komme opp i 60 milliarder i 2016. Det er 6,4 prosent av statsbudsjettet eller nesten like mye som hele driften av det svenske helsevesenet. I 2017 forventes kostnadene å øke til 73 milliarder. Pengene vil ifølge Ruist ikke bli tilbakebetalt i form av sysselsetting av asylinnvandrerne og påfølgende skatteinntekter.

I Jyllands-Posten opplyste Ruist at etter hans mening blir også Tyskland snart nødt til å stenge grensene på grunn av den omfattende asylinnvandringen:

Den svenske forsker, der er en af dem med størst indsigt i økonomien bag flygtninge og migranter, forudser, at både Sverige og Tyskland, der har været de helt store modtagere af flygtninge de seneste mange måneder, meget snart vil blive tvunget til helt at lukke grænserne, fordi landene ikke kan magte at modtage flere flygtninge.

Kostnadene er så store at de vil få konsekvenser for velferdssamfunnet:

Flere eksperter peger på, at regningen for at modtage op mod 190.000 flygtninge i år først nu er begyndt at gå op for svenskerne – og at det uundgåeligt vil komme til at gå ud over det svenske velfærdssamfund, hvor der bliver færre penge til skole, ældrepleje og socialvæsen.

Og der vil komme endnu flere og større regninger de kommende år, mener lektor og ekspert i international migration Joakim Ruist fra Handelshögskolen ved Gøteborgs Universitet.

»De økonomiske udgifter vil fortsætte også på det meget lange perspektiv. Det tager lang tid, inden flygtninge finder arbejde og et sted at bo. Og udgifterne for Sverige bliver ikke betalt tilbage – selv ikke hvis de finder arbejde,« lyder vurderingen fra Joakim Ruist.

Etter Ruists oppfatning bedriver den svenske regjeringen ønsketenking når de hevder at flyktningene og migrantene som en investering i fremtiden som «vil betale seg selv».

– Pengene blir ikke tilbakebetalt. Det er ikke skjedd historisk og det kommer slett ikke til å skje fremover, sa han til Jyllands-Posten.

Han påpekte også mangelen på arbeidsplasser for ufaglærte/uutdannede og la til at Sveriges flyktningpolitikk vil bli merkbar på de offentlige budsjettene. Mottaket av asylsøkere vil føre til at det blir mindre penger til skole, sykehus og pleie av eldre.

Ruists uttalelser støttes for øvrig av statistikk og forskningsrapporter fra Sverige, Danmark og Norge.

I Norge får bare en av fire asylsøkere jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring.

I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.

I Danmark er bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet. Den avgåtte sosialdemokratiske regjeringen kaller tallene skremmende.

I juli rettet Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og skrev i en rapport at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. I rapporten heter det at de direkte, årlige utgiftene for innvandring og integrering vil øke fra 15,1 milliarder kroner i 2012 til hele 40,6 milliarder i 2016.

Riksrevisjonen konkluderer med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektive og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfødte. Dette gjelder særlig for kvinner. En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde våren 2015 viste at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.

Morgenbladet:– Asylretten finnes ikke