Direktøren for EUs agentur for ekstern grensekontroll, Frontex, Fabrice Leggeri mener at de europeiske landene må gjøre mer for å få kontroll på sine ytre grenser. «Flyktningekrisen» betyr at Frontex må få større myndighet og mer mannskap, sier han i et intervju med den danske avisen Politiken.
Ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) tok hele 218.000 asylinnvandrere seg over Middelhavet og inn i Europa bare i oktober, hvilket er like mange som ankom i hele 2014.
– Vi står i en fullstendig eksepsjonell situasjon som EU aldri har vært i før, sier Leggeri.
Direktøren sidder højere oppe i bygningen og bearbejder de mange analyser, som hans over 300 medarbejdere i hovedkvarteret leverer i realtid, så Leggeri kan rådgive EU-kommissionen og de europæiske regeringer.
»Det er ikke bare tal på papir det her. I går fik jeg en besked fra mine folk på den lille græske ø Lesbos: ’Det regner, der er mudder overalt, og der er kommet 12.000 mennesker i dag’, lød den. Og hvad gør man så?«, siger han.
Den europeiske politiske ledelsen har åpenbart ikke kunnet eller villet innse det enorme omfanget av asylinnvandringen til Europa.
I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer og professorer – britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa – om at den allerede da historisk høye tilstrømningen til Europa bare ville være et skvulp i forhold til hva som kunne komme fremover. De påpekte at Europa ikke kan fortsette å ta i mot befolkningsoverskuddet fra mislykkede stater i Midtøsten og på det afrikanske kontinentet. Deres råd var at EU måtte gå foran for å få endret den foreldede Flyktningkonvensjonen fra 1951, for øvrig samme råd som Fremskrittspartiets eget Bærekraftutvalg fremmet i sin rapport høsten 2013.
I begynnelsen av mars 2015 varslet også lederen for EUs eget byrå for ekstern grensekontroll Frontex, Fabrice Leggeri, at det alt da oppholdt seg mellom 500.000 og en million asylsøkere ved kysten av Libya i påvente av transport til Europa.
I virkeligheten har EUs handlingslammede ledelse i kombinasjon med Tyskland og Sveriges uansvarlige innvandringspoltikk gjort Europa til en landevei. Asylinstituttet har brutt fullstendig sammen som følge av det enorme migrasjonspresset. Ifølge UNHCRs rapport er det få som ankommer Italia og Hellas med hensikt å bli der, til tross for at dette er trygge land. Majoriteten vil til velferdsstatene i Nordeuropa, fortrinnsvis til Tyskland og Sverige. Og til tross for Dublin-avtalen og Schengen-avtalen – hvis forutsetning er kontroll av EUs ytre grenser og derfor bør anses som bortfalt – reiser nå hundre tusenvis av migranter og flyktninger praktisk talt uhindret gjennom Europa for å nå forhåndsbestemte destinasjoner. Alt mens europeiske medier, asylaktivister og interesseorganisasjoner i praksis fremstiller alle som krigsflyktninger.
Asylinsituttet blir nå misbrukt som et slags koldtbord av mennesker vi i realiteten ikke aner hvem er. Noen er naturligvis genuine flyktninger som har krav på all den hjelpen de kan få. Men en stor andel kommer ikke som «desperate krigsflyktninger», de kommer, hvilket Frontex og Røde Kors har dokumentert, med forhåndskunnskap og høye forventninger til mottak, boliger og velferdsytelser. Avishistorene og videoklippene som viser store grupper med påfallende aggressive unge menn som kaster nødhjelp, iverksetter demontrasjoner og opptøyer, angriper politibetjenter og klager på alt fra losji til mat er allerede utallige.
Samtidig som asylinnvandrerne gjør seg store anstrengelser for ikke å bli registrert etter regelverket i de landene de ankommer eller beveger seg gjennom, unnlater også flere land, blant dem Italia og Hellas, å registrere dem, vel vitende om at asylinnvandrernes mål er Nordeuropa. I høst unnlot til og med Danmark å registrere asylsøkere som tok seg ulovlig over grensen fordi de ankomne aktet seg videre til Sverige, Norge og Finland.
Selv FN-rågiver Jeffrey Sachs har advart om at det vi ser nå bare er begynnelsen. Sachs, som er en av verdens ledende utviklingsøkonomer og rådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, viser til den voldsomme og raske befolkningsveksten på det afrikanske kontinentet og sier rett ut at det vil føre til etniske religiøse spenninger:
– Migrasjon er et av verdens absolutt største problemer, men det står ikke på den internasjonale dagsorden fordi det er for vanskelig. Ingen vet hva man skal gjøre med det, sier Sachs.
Han konstaterer at det har store omkostninger for de europeiske velferdssamfunnene å la migrantene komme:
– Det er ganske enkelt umulig å ha åpne grenser og samtidig opprettholde en generøs velferdsstat. Det er ikke et høyreorientert synspunkt, det er logikk, legger han til og advarer om de etniske og religiøse spenningene som også følger med massiv innvandring.
Likevel har ikke Frontex` budsjetter og fullmakter blitt utvidet før de siste månedene. I løpet av høsten har grensebyråets budsjett blitt økt med 50 prosent til over en milliard kroner. Med tidenes underdrivelse sier Leggeri at det var ikke for tidlig. Han er klar på at migrasjonskrisen vil krever ekstraordinære bidrag fra EUs medlemsland.
»Vi er alle en del af et område, hvor der er fri bevægelighed. Danskernes grænse befinder sig ikke et sted mellem Danmark og Sverige, eller mellem Danmark og Tyskland. Den grænse, hvor man effektivt kan gøre noget, er den ydre grænse. Derfor befinder Danmarks grænse sig i virkeligheden et sted på Lesbos, på Kos eller på Lampedusa«, siger han.
Fordi omfanget av asylinnvandringen er enormt og EU endelig er blitt klar over at det er behov for bedre og større kontroll med yttergrensene vil Frontex nå få nye fullmakter.
De har imidlertid store problemer med å skaffe nok mannskap. Frontex har hittil fungert som grenseobservatører og rådgivere for EUs ledelse, og har ikke egne grensevakter eller politi. De rår heller ikke over kjøretøy, fly eller skip. Det er frivillig for EU-land å levere mannskap og fartøy når Frontex opplyser om behov og/eller ber om bidrag.
Det har ikke fungert godt nok i praksis:
Det princip fungerede nogenlunde, så længe behovet ikke var særlig stort. Men efterhånden som flygtningekrisen udvikler sig – og på trods af de europæiske lederes mange ord om fælles løsninger – så har Fabrice Leggeri fået store problemer med at få de bidrag, han har brug for.
I begynnelsen oktober ba Leggeri om 775 grensevakter, hovedsakelig for å få kontroll over den kaotiske situasjonen i Hellas. En måned senere er det samlede tilbudet fra EUs medlemsland nærmere 300. Det er på langt nær nok:
»Jeg siger mange tak for de 300 grænsevagter, som er en anstrengelse. Men det er slet ikke nok. Vi har brug for en endnu større kraftanstrengelse. Dette er en helt usædvanlig krise, som kræver helt usædvanlige bidrag fra medlemslandene«, siger han.
EU-kommisjonen og den franske regjeringen har foreslått at EU bør ha et fast korps av grensevakter, men Leggeri er sterkt i tvil om vi noensinne kommer dit.
Direktøren fortæller, hvordan Frontex allerede arbejder med planer om selv at leje overvågningsfly eller køretøjer med penge fra et fælles budget for at kunne organisere operationer hurtigere.
Men selve beslutningen om at iværksætte en grænseoperation i et medlemsland er stadig op til myndighederne i det pågældende land, som også har kommandoen over operationen.
Sier medlemslandet nei til tilbudet om en Frontex-operasjon, blir det ingen operasjon, forklarer Leggeri.
Spørsmålet er da også svært politisk følsomt fordi det berører medlemslandenes suverenitet. Dette er særlig synlig i Hellas, som til tross for store vanskeligheter med å kontrollere egne grenser har utvist liten vilje til å overlate grensekontrollen til EU.
Men de har på den anden side ikke selv kunnet varetage kontrollen af den grænse, som ifølge Fabrice Leggeri også tilhører danskerne og alle andre EU-borgere.
På grunn av innvandringskrisen blir det imidlertid tatt flere politiske beslutninger om å utvide Frontex` fullmakter, men Leggeri vil ikke uttale seg om hvorvidt grenseagenturet på lengre sikt vil få myndighet til å gjennomtvinge operasjoner ved EUs yttergrenser:
Direktøren ved, at han skal passe på ikke at foregribe nogle af de vanskelige politiske beslutninger, som de europæiske ledere kan blive nødt til at tage i den kommende tid. Men samtidig lægger Leggeri ikke skjul på, at han er ved at forberede grænseagenturet på en fremtid, hvor det kan blive udviklet til en større institution med mere selvstændig myndighed.
Leggeri mener uansett at det er på tide å gjøre alt for å få kontroll på yttergrensene:
For selv om det lyder kontroversielt, så kan EU blive nødt til at tage fælles kontrol over Middelhavets kyster og Grækenlands grænse til Tyrkiet. Alternativet er, at stadig flere lande gør som Ungarn, der har forseglet grænserne til både Serbien og EU-landet Kroatien med pigtrådshegn.
»Jeg havde aldrig forestillet mig, at jeg som direktør som Frontex skulle se et EU-land sætte hegn op ved grænsen til et andet EU-land. Det er ikke vores filosofi. Derfor må vi gøre alt for at få kontrol over vores ydre grænse. Det er den, der tilhører os alle«, siger Fabrice Leggeri.
Politiken: »Vi står i en fuldstændig exceptionel situation, som EU aldrig har været i før«