Ytringsfrihet

Muhammedtegninger, halshugging og porno

Lærere i grunnskolen bør ikke vise karikaturene som utløste Muhammedkrisen når de jobber med Muhammedkrisen, mener lederen av den danske Skolelederforeningen. For vi viser jo heller ikke terrorisme og pornofilm, sier han. Vi kan trygt slå fast at ytringsfriheten lider under en viss forvirring.

La oss nå bare først slå fast at Muhammedkrisen nettopp handlet om ytringsfrihet, eller mangel på sådan. (Her er en samleside over Muhammedkrisen fra vårt gamle nettsted).

Krisen som Muhammedkarikaturene utløste, rystet ikke bare Danmark. Den rystet en hel verden – dog på forskjellige måter. Den vestlige verden måtte innse at ytringsfriheten ble satt på en hard prøve, den muslimske verden og en del muslimer i Vesten erklærte seg «krenket».

Det er fullt forståelig at denne krisen gjøres til gjenstand for skoleprosjekter, da den forteller mye om det «nye Europa» etter islams inntog. Men når lederen for Skolelederutvalget, Claus Hjortdal, i fullt alvor foreslår at karikaturene som utløste krisen ikke skal vises for elevene, da viser den samme Hjortdal liten forståelse for krisens helt grunnleggende element: ytringsfrihetens rammebetingelser.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Hjortdal er bekymret for at Muhammedkarikaturene kan «ødelegge tillitsforholdet til muslimske elever». Han bekymrer seg for at de samme kan føle seg «provosert». Videre mener han at arbeidet som skjer i skolen skal sikre at alle elever skal få lov til å ha sine «holdninger».

Løsningen til Hjortdal er å forholde seg til Muhammedkrisen som «en historisk begivenhet».

– Spørgsmålet er, hvordan vi i folkeskolen formidler ytringsfriheden. Behøver vi vise Muhammed-tegningerne for at tale om den reaktion, der kom på baggrund af det? Man demonterer den åbne diskussion, hvis der sidder muslimske elever, der bliver stødt af de her tegninger, siger Claus Hjortdal.

Videre viser han til at Den islamske stat (IS) henretter folk ved å halshugge dem, som det ligger bilder av på internett, men som ikke betyr at slike bilder blir brukt i undervisningen. Kronargumentet til Hjortdal er videre at skolene heller ikke viser pornofilm når det er snakk om pornoens skadelige virkninger.

– Jeg mener ikke, at vi skal vise alting, bare fordi vi kan. Vi må blive nødt til at vurdere, hvad der er rigtigt at gøre. Vi viser heller ikke pornofilm i skolen for at tale om pornoens skadelige virkninger. Vi kan sagtens snakke abstrakt om nogle ting uden at vise alting, siger Claus Hjortdal.

Å sette Muhammedkarikaturene, ekstremisme ved halshugging og pornofilm opp mot hverandre i kontekst av «ytringsfrihet under ansvar», er en total feilslutning fra Skolederforeningens leder.  Men hvis for eksempel pornofilm ble benyttet i den muslimske verden (hvor det også florerer med pornofilmer) som ledd i en eller annen offentlig kampanje, og det utløste en krise, ville det selvsagt stilt seg helt annerledes hvorvidt en slik film skulle vises eller ikke.

Det Hjortdal tar til orde for er sensur. Det vil nok elevene raskt lære seg, som minner oss om stater og regimer vi ikke liker å sammenligne oss med.

Men vi kunne jo tenke oss en alternativ løsning. For eksempel å gjøre Muhammedkarikaturer «mer ærbar»?

HiMu

Fritt etter karikaturen Muhammed med bombe i turbanen