Islam

En ring av håp

Ethvert ideologisk ”friskt” menneske, tar på autopilot avstand fra drap på jøder, ikke minst når det skjer i religionens navn, dertil en religion man selv tilhører. Jøde-”spørsmålet” kan være det første dramatiske steget mot et ideologisk tapt Europa. For klarer vi ikke å ta vare på våre europeiske jøder, hvordan skal vi i neste runde klare å beskytte andre minoriteter som jihadistene elsker å hate? Derfor er det med forskrekkelse jeg leser at ei 17 år gammel jente og initiativtaker til demonstrasjonen ved synagogen i Oslo i går ikke vil ”beklage” terroren mot jødiske Dan i København. Hva er dette?

Islam tar mye plass i offentligheten. Og ofte er det negativt, slik som for eksempel terroren i Paris og København vitner om. Derfor er det forståelig at muslimer som vil fremme kjærlighet og samhold opplever seg som gisler for dem som benytter islam til helt andre formål.

Slik sett er ideen om at muslimer slår ring om synagogen på St. Hanshaugen i Oslo en genial idé. Men som forstander i det mosaiske trossamfunnet, Eivind Kohn, sa da han ble forelagt ideen (etter hukommelsen): «Men da nytter det ikke at rundt 30 møter opp. Det kan virke mot sin hensikt. Dere må fylle gaten utenfor synagogen.»

Akkurat det ble gjort. Det heter at rundt 1300 var tilstede. Hvor mange av disse som er muslimer vet jeg ikke, men uansett er et slikt arrangement et uhyre viktig signal til alle som måtte mene at det er legitimt i islam å hate jøder. Nettopp derfor ville en liten skare utenfor synagogen virket mot sin hensikt. Den ville fortalt at bare noen få muslimer støtter jødene, for vi husker alle hordene av muslimer som møtte opp på Youngstorget for å protestere mot den tåpelige filmen ”Innocence of Muslims”.

hege_banner_rights_special_778x150

Det er første gang jeg har sett at muslimer velger en slik kontant støttemarkering overfor jøder. Som kjent ble fire jøder drept i en kosherbutikk i Paris og en person ble drept utenfor en synagoge i København. Jøder er utvilsomt et mål for islamistisk terror. Derfor er det helt på sin plass at muslimer sier fra om at dette finner vi oss ikke i. Så kunne vi selvsagt ønsket at det var mange flere som kjente sin besøkelsestid, men som et skritt på veien er dette et langt skritt i riktig retning. Det vitner også internasjonal oppmerksomhet om. Markeringer for fred og kjærlighet forankret i islam er etterlengtet.

En av initiativtakerne, og hun som ringte Kohn for å presentere ideen, heter Hajrah Arshad og er 17 år gammel. Osloby.no’s journalist, Wazim Riaz, viser til at mange muslimer tidligere har sagt at det er feil at de må gå i tog for å fortelle at de ikke støtter terror, og spør Arshad om hun mener det er nødvendig med en slik muslimsk markering.

– Dette er naturligvis ikke for å beklage det som har skjedd i København, men for å vise at vi står sammen med jødene, svarer 17-åringen.

Men selvsagt burde Arshad beklage det som har skjedd i København, det beklager vi alle sammen, uavhengig av for eksempel religiøse eller antireligiøse følelser. Det er nettopp slik vi bygger fellesskap på tvers av religion, opprinnelse og annet. Ved ikke å ta avstand kan det heller tolkes som om man, uavhengig av realiteter, ikke vil ta virkeligheten innover seg og forsøker å frigjøre islam heller enn å ta et etterlengtet oppgjør med de sider som legitimerer voldsbruk.

– Vi ønsker å jobbe mot fordommer som blant annet går ut på at det er vanskelig for jøder og muslimer å bo sammen, fortsetter Ashad.

Nå er det nå slik at det, både i Europa og i muslimske stater, er vanskelig for jøder og muslimer å bo sammen i fred og fordragelighet. Det er dessverre ingen fordom, om vi aldri så mye skulle ønske det. Men nettopp markeringen utenfor synagogen vitner om at det er noe (mange) muslimer ønsker å endre på.

Inn i en slik kontekst tolker vi gjerne inn ønsket om fellesskap og samhold. Men også her kan det vise seg at vi ikke tolker på samme måte. Til Aftenposten forteller Arshad at hun ikke kjenner noen jøder, at hun har flest muslimske venner (”sånn er det”), men at hun ønsker at ”Jøder må få nyte samme frihet til å velge, utøve og vise religiøs tilknytning som alle andre nordmenn”. Like betingelsesløs er hun ikke overfor ytringsfriheten:

-Så hva tenker du om ytringsfrihet?

– Misforstå meg rett nå: Jeg forstår dem som står bak angrepene på Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris – fordi tegningene og karikaturene var så ekstremt provoserende. Jeg forstår deres sinne og raseri. Men når det er sagt: Ingen har rett til å utøve vold eller drap fordi de opplever å bli krenket.

-Du er ikke tilhenger av absolutt ytringsfrihet?

– Nei, fordi jeg ikke helt forstår hvorfor det er så viktig å provosere. Jeg mener man skal ta hensyn og tenke seg om før man ytrer. Jeg tenker mange personlig kristne vil føle det støtende om man karikerte Jesus som en gris…

At noen kristne i vesten skulle begå vold eller terror grunnet en grisetegning av Jesus har jeg svært vanskelig for å tro. Til det tror jeg kristne er ”ferdigkrenka”, selv om mange sikkert ville reagert med avsky.

-Hva håper du kommer ut av «Fredens ring?»

– Jeg håper at etter lørdag kan det bli lettere for meg og alle ungdommer i Norge å være muslim. At det skal bli lettere for alle jøder å være jøder. At det skal være plass til alle. At vi kan leve sammen i fred og kjærlighet.

Det oppleves noe absurd i en tilstand med jevnlig (trusler om) terror fra muslimsk hold mot de forsvinnende små jødiske minoritetene i Europa, at det igjen skal være synd på muslimer. Da må vi minne om at de er den største og sterkeste minoriteten i Europa.

Må hun velge mellom Abid Raja og leder av Islamsk Råd, Mehtab Afsar, velger hun sistnevnte. Raja gikk fortjenstfullt ut mot Afsar etter terroren i Paris, da sistnevnte valgte å fokusere på muslimer som ofre.

hajrah_Arshad

Raja var også den som offentlig presenterte en av de andre initiativtakerne til gårdagens markering, Muhammad Ali Chishti. I 2009 sto han frem som jødehater på ett av Rajas dialogmøter. Til Osloby.no sier Chishti:

– Mye av det jeg sa den gang var konspirasjonsteorier. Jeg var ung og sint på grunn av det som skjedde i Gaza, sier 29-åringen.

– Hva har du lært siden den gang?

– Jeg har reflektert. Min tankegang er blitt utfordret, og så har jeg lest om profeten Mohammeds liv. Jeg har lært at islam handler om fred. Det handler om toleranse. Mye tyder på at vi går mot en farlig polarisering mellom religionene i Europa. Det er viktig å vise at vi ikke er intolerante, svarer Chishti.

Gårsdagens markering er en ring av håp.