Innvandring

Hvor klokt er det å avvise folks bekymring?

Forbundskansler Angela Merkel avviser kontant og refser hardt tyskere som fredelig har tatt til gatene siste tiden og demonstrert mot islams økende makt og en asylpolitikk ute av kontroll. Merkel må kjenne til to meningsmålinger blant tyskerne siste årene som vitner om en så bred folkelig motstand mot islam at den nødvendigvis må favne folk på den politiske venstre- og høyresiden, og også i sentrum. Tror Merkel at hun kan tvinge folket til å benekte hva de selv opplever i hverdagen og gjennom medias rapportering fra samme virkelighet?

Det var i nyttårstalen til sitt eget folk at Merkel tydde til harde ord mot dem som åpent, men fredelig, nå uttrykker sin motstand mot islam i bevegelsen ”Patriotiske europeere mot islamisering av aftenlandet/vesten”, PEGIDA, som har formulert slagordet ”Vi er folket”. Jyllands-Posten forteller at Merkel formulerte seg slik til ”islamkritikere” og de som har sluttet seg til PEGIDA:

– I dag er der igen nogle, som om mandagen råber «Vi er folket». Men i virkeligheden mener de: «I er ikke en del af os – på grund af jeres hudfarve og religion», tordner hun.

(…)

– Jeg vil sige til alle, der deltager i den slags demonstrationer: Følg ikke dem, der opfordrer til det. For alt for ofte er det fordomme, er der kulde, ja, endda had i deres hjerter.

”Hat i hjertene deres.” Ikke snaut. Hva om protestene heller kanskje er et uttrykk for kjærlighet for frihetsverdiene som skapte et godt, humant og velstående land? Et ønske om å videreføre et godt samfunn til sine etterkommere?

PEGIDA forsøkes fremstilt som ytterliggående. I store folkelige bevegelser skal man ikke avvise at det kan finnes noen ytterliggående element, men så langt ser det ut til at PEGIDA tiltrekker seg helt ordinære tyskere. (Hvis noen skulle ha annen informasjon, del den mer enn gjerne.) Det er dog viktig å merke seg at annenhver tysker sympatiserer med PEGIDA, 30 prosent har ”full forståelse” for demonstrasjonene, 19 prosent svarer at de har ”temmelig stor” forståelse. Et klart flertall mener dessuten at Tyskland tar imot for mange asylsøkere/flyktninger, som er fanesak nummer to for PEGIDA.  Kun 23 prosent avviser PEGIDA. Mener den folkekjære Merkel, Die Mutter, at halvparten av tyskerne har ”hat i hjertene deres”?

At PEGIDA skulle ha et stort potensial til å tiltrekke seg svært mange tyskere vitner to meningsmålinger om. Nesten trefjerdedeler av befolkningen i Tyskland frykter utbredelse av islam, viste en meningsmåling allerede i 2009.   Tre år senere, i 2012, viste en ny meningsmåling om islam det som ble omtalt som et ”katastrofalt” resultat, katastrofalt for islam.

  • 83 prosent assosierer islam med svekkede rettigheter for kvinner
  • 77 prosent mener islam er en bokstavtro religion
  • 70 prosent assosierer islam med fanatisme og radikalisme
  • 64 prosent knytter islam til voldsbruk, 60 prosent til hat, 54 prosent til aktiv misjonering og 56 prosent mener islam kjemper for politisk makt.
  • Bare 13 prosent assosierer islam med kjærlighet for naboer
  • 12 prosent assosierer islam med veldedighet
  • 7 prosent assosierer islam med åpenhet og toleranse.

Det er reell grunn til å vise motstand. Jeg nevner her kort noen saker: shariapoliti i byen Wuppertal i fjor, og at disse salafistene ville dele ut 25 millioner eksemplarer av koranen i bundesrepublikken. En bekymret tysk etterretningstjeneste som har registrert 1 140 personer de mener kan komme til å utføre terror, mange av dem konvertitter.  Jeg nevner også denne undersøkelsen, Religious Fundamentalism and Hostility against Out-groups: A Comparison of Muslims and Christians in Western Europe, som viser at;

between one-third and half of German Muslims agree with statements such as ‘those who do not follow the rules of the Quran literally, are not true Muslims’ (32%); ‘people who modernize Islam, destroy the true teachings’ (43%) and ‘following the prescriptions of my religion is more important for me than democracy’ (47%).

Tyskere har med andre ord gode grunner for å bekymre seg over situasjonen, må man kunne si. Men dette øret vil ikke Merkel høre på. Spørsmålet som presser seg frem er unektelig dette: Hva skal Merkel si eller gjøre hvis det ytterligere brer om seg med fredelige demonstrasjoner?

Kanskje hun hadde tjent på å gjøre som hedersmannen Christian Tybring-Gjedde, og ta vår tids største utfordringer på ramme alvor?  Jeg undres også: hvem er det Merkel prøver å gjøre seg lekker for?