Forskjellsbehandling og diskriminering

Dagens to krenkelser

Som kjent har hatpredikanter fått turnere og også være fast inventar i britiske moskeer i et par tiår uten at myndighetene har grepet inn. I de nye terrortider nå, der særlig de britiske øyene er en målskive, oppfordrer regjeringen moskeene om å ta et oppgjør med «hatets menn». Det likte Islamsk Råd Storbritannia dårlig. I Tyskland skapte flytende såpe rabalder. På flasken var det nemlig avbildet en moské, da såpen hadde fått navn etter 1001-natt. Den er nå fjernet fra butikkhyllene.

Supermarkedkjeden i Tyskland, Aldi Süd, kunne presentere det vi godt kan kalle et multikulturelt produkt, «Ombia 1001 natt», med en avbildet moské på flasken. Dette kan for oss utenforstående lett tolkes som en vennlig kulturell gest. Men noen syntes ikke det, og klaget sin nød på Facebook-siden til supermarkedkjeden. En moské på badet, det er jo åpenbart krenkende.

Aldi beklaget dypt at de hadde presentert et «antiislamsk» produkt for sine kunder: «Vi er lei oss for at designen til såpen vår har smertet dere. Snart vil ikke produktet finnes i hyllene våres.»

Noen andre listet seg frempå: Dette hadde ikke skjedd hvis det var en kirke som var avbildet. Debatten fikk føtter å gå på på Aldis facebookprofil, og den er nå slettet, slik at freden kan senke seg, melder Den korte avis.

Vi andre kan ene oss tilbake og vente på neste akt i krenkelsestyranniet.

Storbritannia er hardt rammet av ekstremister som sprer har overfor både barn og unge, i moskeer og i skoler.  Siden 7/7 2005-angrepet, har myndighetene avverget 40 nye terrorangrep, inkludert Mumbai-style-angrep, flystyrt, og eksempelvis terror mot London Børs.  Faren for terror er så overhengende at myndighetene deler ut informasjonsbrosjyre om hva den enkelte borger skal gjøre hvis noen eksempelvis stormer inn på en togstasjon og plaffer løs.

De ekstreme kan jo ha fått med seg noen lite hyggelige ideologiske retningsvisere fra moskeer. At det er en mulighet, har eksempelvis Channel 4 dokumentert grundig med skjult kamera.

Den åpenbare fremveksten av ekstreme krefter, ligger til grunn for at myndighetene har sendt brev til rundt 1 100 imamer og andre religiøse ledere, som jeg formoder betyr forstandere. Brevet tar til orde for et oppgjør med «hatets men».

Budskapet falt i dårlig jord hos broderorganisasjonen til Islamsk Råd Norge, Muslim Council of Britain.

«We must show them the multitude of statements of condemnation from British Muslims; show them these men of hate have no place in our mosques or any place of worship, and that they do not speak for Muslims in Britain or anywhere else,» the letter said.

The letter offended some Muslim leaders. The Muslim Council of Britain responded with its own letter saying it resented the «idea that Muslims and Islam are inherently apart from British society.» The letter from MCB Secretary General Shuja Shafi also disputed the notion «that extremism takes place at mosques, and that Muslims have not done enough to challenge the terrorism that took place in our name. We also reject suggestions that Muslims must go out of their way to prove their loyalty to this country of ours.»

Statsminister David Cameron, mener på sin side at brevet var “rimelig, fornuftig og moderat».

Jeg vil anta at hvis vår tids terrorister og ekstremister hadde tilhold i våre kirker, så hadde nok prestene reagert med forferdelse hvis en statsminister eller andre blandet seg inn i indre anliggender.

Det merkelige er, sett med europeiske kulturelle briller, at disse lederne ikke viser vilje og evne til å gjøre alt som står i deres makt for å rydde ut alt som kan bidra til at unges hjerter forpestes. Man skulle tro at de så seg tjent med et bedre image i storsamfunnet. Men slik er det ikke i de krenkedes lange rekker. Man reagerer med aggresjon. Slik viser man muskler, et klassisk mønster der islam og æreskultur (fryktkultur) trives i en tett symbiose.