Integrering og integreringspolitikk

Politikere går mot eget folk

I Tyskland har vi i denne julemåneden vitnet en massemobilisering i større byer mot islams økende makt og mot hvordan asylpolitikken praktiseres. Titusener har marsjert fredelig til slagordet ”Wir sind das Volk”, ”Vi er folket”. Forbundskansleren Angela Merkel snudde raskt ryggen til folket sitt. Nå gjør øverste politiske ledelse i en delstat det samme, bare mer ettertrykkelig: det sosialdemokratiske partiet vil blant annet innføre islamske fridager.

I denne folkelige protestbevegelsen, som vi blant annet opplevde i midten av desember i  Dresden, ligger det en klar misnøye med tyske myndigheters generelle mangel på å ta islams økende innflytelse på alvor, kombinert med protest mot at Tyskland kun slås av USA hva gjelder innvandringsnivået. Bevegelsen har fått navnet ”Patriotiske europeere mot islamisering av Vesten”, PEGIDA, forkortelsen for «Patriotische Europäer gegen die Islamisierung des Abendlandes,» rapporterte vi her.

Så skulle man tro politikerne var litt ydmyke i møtet med voldsomme, dog fredelige, menneskemengder i deres gater. Men nei, en slik tanke er for dristig, viser det seg, melder Die Welt.

For dersom det går det slik det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) i Niedersachsen vil, kommer islamske religiøse helligdager snart til å bli anerkjent av myndighetene. Ministerpresidenten i delstaten, Stephan Weil (SPD), vil dessuten overveie om man skal løse på hijab-forbudet for ansatte i skolen.

Det er ministerpresident Weil som selv har brakt opp spørsmålet om hvorvidt det offentlige skal anerkjenne de muslimske helligdagene. – Det er absolutt mulig at loven om helligdager endres i Niedersachsen slik at også islamske festdager blir anerkjent som religiøse helligdager, sier han til Hannoverschen Allgemeine Zeitung. Hvorvidt disse helligdagene generelt sett skal være fridager, både når det gjelder arbeidslivet og skolen, lar Weil stå åpent. Muslimske elever i delstaten kan allerede kreve undervisningsfri i forbindelse med viktige fastdager.

Uttalelsen til Weil har sammenheng med den statlige avtalen som Niedersachsen i 2015 skal inngå med tre islamske forbund. Ifølge Weil kan det i den forbindelse bli en liberalisering av forbudet som muslimske lærerinner har mot å bære hijab. – Det er mulig at det vil komme til en mer fleksibel regulering enn hittil, sier ministerpresidenten. Hittil har lærere i skolen ikke hatt lov til å bruke hodetørkle. Kun i forbindelse med religionsundervisningen har dette vært lov for dem.

Etter Hamburg og Bremen er Niedersachsen den tredje tyske delstaten som forbereder en statlig overenskomst med de muslimske trossamfunnene. Forhandlinger om dette har pågått siden september 2013. Temaene som forhandlingene har dreiet seg om er islamsk sjelesorg i alders- og pleiehjem, muslimske begravelser og betingelser for bygging av moskeer. Det bor cirka 250.000 muslimer i Niedersachsen og det finnes 200 ulike moskeforsamlinger i delstaten (som har cirka 7,8 millioner innbyggere, min anm).

Det oppsiktsvekkende med disse avtalene, er, som vi har skrevet før, knyttet til Hamburg-avtalen, er at islamske ledere og organisasjoner vedkjenner seg indirekte islams problem med å respektere landets grunnverdier. Likeledes vedkjenner man seg, igjen indirekte, voldspotensialet i islam. For det er nettopp dette som er byttehandlene med myndighetene: I bytte med å avstå fra vold og respektere landets grunnverdier, skal ledere og organisasjoner få egne helligdager, innflytelse på islamundervisning i skolene, samt særrettigheter knyttet til gravferd. Det kalles integrering av islam.

Som vi konkret skrev:

Avtalen innebærer at myndighetene krever ”aksept for grunnleggende forfatningsmessige verdier”, at det tas avstand fra ”vold og diskriminering basert på opprinnelse, seksuell orientering og tro” og ”religiøse og politiske standpunkt”, samt å anerkjenne ”likestilling mellom kjønnene”.

Det er vel ingen andre religiøse grupper som ville jobbet frem en slik kompromitterende avtale. Her sier man jo selv at man har betydelige problemer både med å følge tysk lov og tyske grunnverdier.

En slik ”fredsavtale” ble varslet i 2013 i Niedersachsen. Avtalen skulle motvirke utviklingen av ”parallelle samfunn”, ”ekstremisme” og ”islamisme”, het det den gang. Nå går det mot politiske realiteter i et land der ekstremismen  har fortsatt å vokse, år for år.