Politikk

Hamburg inngår avtale med islamske ledere

I morgen skal Hamburgs myndigheter ved en offentlig seremoni feire en avtale med islamske organisasjoner, der organisasjonene i bytte med å avstå fra vold og respektere landets grunnverdier, skal få egne helligdager, innflytelse på islamundervisning i skolene, samt særrettigheter knyttet til gravferd. Det er ventet at andre tyske storbyer vil følge i Hamburgs fotspor. Det kalles integrering av islam.

Vi har tidligere omtalt den historiske avtalen, som ble inngått som et foreløpig forlik i august Avtalen innebærer at myndighetene krever ”aksept for grunnleggende forfatningsmessige verdier”, at det tas avstand fra ”vold og diskriminering basert på opprinnelse, seksuell orientering og tro” og ”religiøse og politiske standpunkt”, samt å anerkjenne ”likestilling mellom kjønnene”.

Det er vel ingen andre religiøse grupper som ville jobbet frem en slik kompromitterende avtale. Her sier man jo selv at man har betydelige problemer både med å følge tysk lov og tyske grunnverdier.  

La oss ta siste punkt først: likestilling. En urokkelig grunntese i islam er forsørger- og beskyttelsesrollen mannen innehar, og derav lydighetsplikten til kvinnen. Altså: mannen plikter å forsørge og beskytte hustruen og barna, og når denne plikten er innfridd trer kvinnenes lydighetsplikt automatisk inn. Mannen er i sin rett til å regulere livet hennes i minste detalj, som hvor ofte hun (eventuelt) får besøke sine foreldre, om hun får arbeide utenfor hjemmet, om hun får bevege seg i det offentlige rommet uten følge av mannlig familiemedlem og så videre. Ifølge sharia er da også kvinnenes vitneprov verdt halvparten av mannens, hun har ifølge samme lovverk sterkt begrensede rettigheter til skilsmisse, og det er også foreskrevet skilsmisseregel for jentebarn som er så unge at de ikke menstruerer. Dette kan man lese om på s. 576 i koranen (Einar Bergs oversettelse, 1989), kapittel 65, ”Skilsmissen”, der kvinners ventetid ved skilsmisse utredes, en ventetid på tre måneder før gjengifte er tillatt slik at man vet om hun er gravid eller ei med sin fraskilte ektemann. Her heter det at ventetiden gjelder også ”for dem som ennu ikke har menstruert”.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Avtalen i Hamburg ber således muslimene om å skrinlegge sentrale aspekt ved islam/sharia.

Det samme gjelder punktet om å ta avstand fra ”diskriminering basert på seksuell orientering og tro”, og ”religiøse og politiske standpunkt”. Altså skal homofil praksis aksepteres. Hvilke problemer dette er for religiøse ledere, fikk vi jo et usedvanlig godt innsyn i da Islamsk Råd Norge (IRN) ikke klarte å ta avstand fra dødsstraff for homofile i Iran i 2007. Om lag fem år senere, etter betydelig offentlig press, kom IRN med en formulering som lød slik: IRN ”verken ønsker eller søker dødsstraff for homofile”. Samme pressemelding (ikke tilgjengelig på nettet lenger) fra januar 2012 slår fast at ”homoseksuell praksis er forbudt i Islam”.

IRN klarer altså fremdeles ikke å ta betingelsesløs avstand fra dødsstraff. Uttalelsen kan dertil tolkes til kun å handle om norsk samtid. Den gir meg assosiasjoner til sharia-språket, altså man snakker med dobbel tunge. Alle forstår jo at det er håpløst å skulle arbeide for dødsstraff for homofil kjærlighet i Norge og samtidig beholde troverdighet og aksess til statskassa og offentlige dialogforum. Alle inkluderer selvsagt IRN.

Jeg betviler at det står særlig annerledes til i Hamburg.

At ulike trosretninger skal likestilles, er like utopisk. Ahmadiyyaene kan nær sagt drømme herfra og til evigheten om å kunne bli tatt opp som medlem av samme IRN. De er og forblir i uoverskuelig samtid fordømt som kjettere, både av IRN og OIC, med mange flere. At kristne og jøder, altså de vantro (kafir) skal ha samme verdi som muslimer, vil være å forkaste et grunnelement i islam om at ikke-muslimer skal betale en særskatt til de herskende muslimene (eventuelt drepes hvis de ikke konverterer til islam, eller tas som slaver). At eksempelvis den polyteistiske hinduismen skal nyte samme respekt som monoteistiske islam, vel, vis meg den imamen eller talspersonen for sunni- og shiamoskeer som vil synes det er i skjønneste orden.

Skulle de muslimske lederne i Hamburg helhjertet støtte at personer med muslimsk bakgrunn tar avstand fra vold og diskriminering basert på ”politiske og religiøse standpunkt”, vel så fordrer dette blant annet at man aksepterer både frafall fra islam og konvertering til en hvilken som helst annen religion. Da hadde det nok gått en kule varmt for islamstifteren Muhammed. Denne mannen var jo langt fra dum da han innførte dødsstraff for frafall for slik å prøve å sikre islams utbredelse.

Sharia er og forblir islams hellige kjerne. Hvis muslimene i Hamburg skal respektere ”grunnleggende forfatningsmessige verdier”, settes demokratiet foran sharia. Også slik viser man fingeren til Muhammed og islam.

Ja, man kunne forledes til å tro at det har skjedd litt av en revolusjon i Hamburg. Det er nok mer en illusjon enn realitet, dog, der naive myndigheter antakelig har latt seg lure av en metode som minner om metoden som jødene (stammen Qurayzah) ble utsatt for av Muhammed i år 628, da Muhammed inngikk en 10 års fredsavtale med denne stammen i Mekka, den såkalte Hudaibiyah-avtalen. To år senere inntok feltherren Muhammed Mekka med 10 000 mann.

Skulle de religiøse lederne i Hamburg mene ramme alvor med avtalen, så skal vel eksempelvis muslimske kvinner bruke samme inngang som mennene til byens moskeer og be sammen med mennene? Da skal hijaben også av hodet – i likestillingens navn? Jenter og gutter, kvinner og menn, skal kunne mingle fritt i det offentlige rommet og inngå vennskapsbånd på tvers av kjønn og religion? Muslimske jenter deltar fritt i svømmeundervisning, iført ordinær svømmedrakt?

Her omtales morgendagens seremoni og hva avtalen vil innebære.