#Adresseavisen

”Forsvinningsnummeret var om ikke varslet, så i hvert fall ventet. Det begynte nesten før de drepte var stedt til hvile. Selv mange av dem som sto i kø for å sikre seg et eksemplar av det franske satirebladets ekstranummer, sørget for å skjule ansiktene sine,” sier tidligere leder av Presseforbundet Per Edgar Kokkvold.

På senvinteren raste hijabdebatten i trønderhovedstadens avis Adresseavisen, etter at en ung kvinne i hijab stod frem og mente at hijaben var årsaken til at hun ikke fikk jobb. Sjefen ved Trondheim øyelegesenter Jan Guldahl, konsulterte egne ansatte, og konklusjonen var at hijab på ansatte på senteret ikke var velkommen. Da gikk startskuddet for et massivt mediekjør mot Guldahl, som nå har endt med at Adresseavisen er felt for slett presseetikk.

- Slik utkjempes ideologiske slag og slik vinnes politisk makt, men slik mister vi også grunnleggende frihetsverdier, og muligheten til å løse kompliserte og viktige samfunnsproblemer, fordi dette ikke lenger er det primære. Det primære er å definere problemer ideologisk korrekt, og så finne de mest salgbare politiske løsningene – ikke at de skal fungere, skriver forfatter Jon Gulbrandsen.

Verdikampen i Trondheim om hijab på ansatte er langt fra over. Det går svært galt når de edle prøver å bruke plagget for å fremme sin fortreffelige moral. Sist ut var en jurist i går, som blander inn lusekofte, langrenn, fårikål, fargefjernsyn og brunost i verdidebatten. De fleste tenker kanskje: Er dette mulig? Vi skriver tross alt 2014. Å, jo da. Det er verre enn som så.

Det utspiller seg nær sagt et verdidrama i Trondheim i disse dager. Da handler det gjerne om islam, og en norsk mediestand som styrer etter en verdikurs av en annen verden. Enkeltpersoner henges i gapestokken, med potensielle konsekvenser at man mister sitt levebrød. Igjen handler det om øyelegen Jan Guldahl, fotballklubber og en rød presse.