Arbeid og utdanning

Havner på trygd?

Frischsenteret har gjort den første studien av hvordan polakker og litauere har klart seg på det norske arbeidsmarkedet.

Forskere ved Frischsenteret har studert data for gruppen av innvandrere fra Polen og Litauen som kom til Norge i årene 2003–2007 og som var i alderen 17–36 år da de kom. Flertallet av disse var menn, og mange fikk jobb i bygg- og anleggsbransjen.  

Frischsenteret har sett på hvordan de som har blitt værende i Norge har klart seg på arbeidsmarkedet, spesielt etter at norsk økonomi ble rammet av konjunkturtilbakeslag etter finanskrisen og arbeidsledigheten steg. Data for innvandrergruppene er sammenlignet med data for nordmenn i samme aldersgruppe.  

Studien viser at innvandrerne i langt større grad enn nordmenn ble arbeidsledige, og de ble værende ledige i langt større grad enn sammenlignbare grupper av nordmenn. 

hege_banner_rights_special_778x150

Knut Røed sier til Dagens Næringsliv (16.mars 2013, ikke på nett) at de ser noen foruroligende trekk, men at det er altfor tidlig å trekke konklusjoner om denne gruppen. 

Tidligere studier viser pakistanerne og tyrkerne, de første store gruppene av innvandrere som kom til Norge på 1970-tallet, nokså raskt forsvant fra arbeidsmarkedet. Etter bare ti år i Norge var de overrepresentert på trygdestatistikken. 

Lignende trekk er også avdekket hos nye grupper fra ikke-europeiske land. Nå ser Frischsenteret tendenser til at også arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa forsvinner fra arbeidsmarkedet. Ifølge Oddbjørn Raaum er de polske arbeidstagerne er langt mer utsatt for å bli arbeidsledige enn de jevngamle norske arbeidstagere i samme bransje. 

Blant innvandrerne i studien var arbeidsledigheten over 14 prosent på det meste (2010). Svært mange av disse jobbet i bygg og anleggsbransjen, som ble særlig rammet av tilbakeslaget, og i denne gruppen var ledigheten over 18 prosent. Det er høye tall, og bevitner at ledigheten blant innvandrerne økte vesentlig mer enn for nordmenn i samme alder (se faksimile av figur fra Dagens Næringsliv). 

130318_DN

Frischsenterets forklaring er at innvandrerne hadde kortere ansiennitet, og viser til prinsippet ved nedbemanning ofte er at de som sist ble ansatt er de som først må gå ved nedbemanning. Men samtidig påpeker de at dette ikke forklarer hele forskjellen. For langt fra alle som mistet jobben under krisen ble værende arbeidsledige, men studien viser at arbeidsledigheten i innvandrergruppen har holdt seg høy også etter at aktiviteten tok seg opp i norsk økonomi. 

– Når ledigheten øker for denne gruppen, er det tegn til at den holder seg høy. Det er det som er bekymringen her, sier Raaum til Dagens Næringsliv.

 

Røed viser også til at samtidig med at ledigheten er høy blant innvandrere, har nye østeuropeere fortsatt å strømme til Norge og rett inn i jobber. 

– Samtidig som de som kom først, gikk inn i ledighet, kom det mange nye. Det kan fremstå som et snev av bruk og kast av polakker, sier Røed. 

Grunnen kan være at det er lettere for arbeidsgivere å ta inn nye arbeidstagere, som kanskje stiller mindre krav, enn å hente tilbake noen som har vært ute av jobb.  

Forskerne peker på flere mulige forklaringer: Dels kan det skyldes språkproblemer og at de har et dårligere kontaktnett enn nordmenn. Dels kan det være at de er mindre omstillingsdyktige og har lavere formell kompetanse. Sistnevnte kan kanskje forsterkes ut fra at studien viser at forskjellen mellom nordmenn og innvandrerne er mindre når man sammenligner innvandrerne med nordmenn med lav utdannelse. 

Og så kommer selvfølgelig de norske velferdsordningene som en mulig forklaring. 

– Det er ikke til å se bort fra at norsk dagpengeytelse