Nyhetssøk

Bekymring er ikke handling. I møte med massedrap og mørklegging i Iran har norsk utenrikspolitikk valgt protokoll fremfor ansvar.

Det iranske folket er i en dødskamp for sitt lands overlevelse. Folket massakreres. Folket gir ikke opp. Folket står opp mot terrorregimet. Hele verdens øyne er rettet mot Iran nå. Dansk Folkepartis leder, Morten Messerschmidt har en klar melding til det iranske folket: "Iranerne leder an: Etter 50 år med islamistisk tyranni reiser de seg nå i gatene i Teheran mot mullah-regimet. Kvinner kaster av seg hijabene og risikerer livet for frihet. Opprøret deres er ikke bare Irans – det er også vår inspirasjon."

President Trump er aktiv for tiden. Først Venezuela, og det er dessuten store muligheter for et snarlig amerikansk initiativ mot Iran. Men hva med Grønland - det må da være verdens enkleste land for USA å annektere?

Det finnes en særlig form for panikk som ikke ytrer seg i rop eller raseri, men i formaninger, forbehold og moralske fotnoter. Den oppstår når virkeligheten ikke lenger lar seg disiplinere av teori. Reaksjonene på iranernes opprør mot mullahregimet bærer nettopp dette preget: En intellektuell panikk forkledd som omsorg.

I flere tiår har frykten styrt Iran. I går kveld skiftet frykten side. Millioner svarte i kor – og avslørte et regime som ikke lenger kontrollerer folket, sannheten eller historien. Klokken var 20:00. Og en hel nasjon svarte.

Norge er et demokrati. Folket går til valg hvert 4. år og velger sammensetningen av vår nasjonalforsamling. Når vi legger vår stemme i urnen er det viktig at vi har kunnskap om samfunnet. Vi må gjerne tolke denne kunnskapen ulikt og også ha ulike oppfatninger om hvordan samfunnsutfordringene bør løses. Å kjenne til fakta er vesentlig og danner bunnplanken for et reelt demokrati. Noe nordmenn er stolte av å ha. Men har vi nødvendig kunnskap om kriminaliteten blant ikke-vestlige fra muslimske land?

I kjølvannet av veldferdskriminalitet i milliardklasssen i Minnesota begått av somaliere, advarer somaliskfødte Mona Walters mot at den samme kriminaliteten foregår her hos oss i Skandinavia. Hun beskriver en innvandret kultur som overhodet ikke har tenkt å bli bidragsytende til velferd og frihet. Tvert om, sier hun: "Ambisjonen er å vokse, bli flere og flere og til slutt ta over det demokratiske samfunnet gjennom demokratiet, og deretter avskaffe demokratiet og opprette en islamsk stat. Når det blir nok av dem, vil de ta over, og de vil drepe deg hvis du protesterer."

"Jeg håper bare de iranske demonstrantene vet at millioner av hjerter er med dem og hvor mye vi beundrer deres mot." Dette sitatet fra forfatter J.K. Rowling er vi nok mange som kan skrive under på. Og mens Irans mullaregime skjelver av de pågående demonstrasjonene i landet, så appellerer Reza Pahlavi, sønnen til den siste sjahen i Iran, fra sitt eksil i USA, om at alle viser sin motstand mot regimet. Helt spesifikt klokka 20:00 (lokal tid) torsdag og fredag.

FrP fremmet i dag forslag om at alle innvandrere som begår alvorlig kriminalitet skal sendes ut av Norge - uten unntak. Hvem vil avvise en innvandrings- og kriminalitetspolitikk som først og fremst tar hensyn til lovlydige borgere og Norges trygghet? Eventuelt: Hvordan skal de bortforklare sin avvisning av forslaget til FrP? Med menneskerettigheter – for hvem - og internasjonale forpliktelser?

Det er sjeldent man ser en mer tullete argumentasjon enn den som kommer fra Aps justisminister Astri Aas-Hansen. Hun vil ikke har forbud mot nikab og burka fordi det er så få som bruker ansiktstildekning i Norge. Spørsmålet Ap burde svare på er følgende: Hvor mange kvinner skal vi se i disse plaggene før de skal forbys? 50? 100? 1000? Har Ap ikke lært denne enkle leksen: Når et problem er forholdsvis lite er det også enkelt å løse det.

I det svenske Migrasjonsverket, tilsvarende UDI, er det ikke-vestlige klaner og taushetskultur som råder. Majoriteten ansatte har ikke svensk bakgrunn og bruker sitt språk fra hjemlandet i det daglige arbeidet. De favoriserer innvandring av egne klaner. Informasjonen reiser alvorlige spørsmål om rettssikkerhet, lederskap og statens kontroll over et av sine mektigste etater. Et byrå som til syvende og sist kontrollerer – eller ikke kontrollerer – masseinnvandringen til Sverige. Hva vil Jimmie Åkesson gjøre med denne skandaløse avsløringen?

Jeg er nasjonalist – og jeg våknet for sent. Hvis jeg hadde vært nasjonalist og ikke kommunist for 46 år siden, ville ikke det iranske folket blitt massakrert i dag.

Europas ledende migrasjonsforsker, Ruud Kopmans, advarer i sterke ordelag: Tyskere lever på en tidsinnstilt bombe. En bombe av ikke-vestlige muslimske innvandrere som vil forandre Tyskland og den tyske befolkningen for alltid. Dette svært urovekkende scenariet er omtrent det samme på lang sikt i de fleste vesteuropeiske land, inkludert Norge. Koopmans advarer derfor mot dagens praksis med å tildele statsborgerskap rundhåndet til personer fra MENAPT.

Ti ganger har Frankrike forsøkt å utvise Brahim Abdessemed tilbake til Algerie, men de algeriske myndighetene sender han like fort tilbake til Frankrike. De vil ikke ha han. Dermed ble det et terrorangrep som ikke burde ha skjedd, for han er en mann som ikke burde ha vært der. Men mens franskmennene baler videre med hva de skal gjøre, så prøver britene å ta grep om land som ikke tar imot egne avviste borgere.

Partiet Liberal Alliance i Danmark krever nå at enhver som søker dansk statsborgerskap skal kartlegges ideologisk, nøyaktig det samme som HRS har tatt til ordet for i en rekke år. Partiet vil med andre ord sikre at antidemokratiske krefter ikke får fotfeste i landet. Tiltaket burde vært innført for lengst i Norge og resten av Europa - hvis vi vil kjempe for friheten på kontinentet vårt.

Jeg har nettopp sendt et brev til Bente Estil, leder for Familie- og kulturkomiteen, og Arbeiderpartiets hovedansvarlige på Stortinget for trossamfunns-saker. Her stiller jeg noen spørsmål angående APs politiske linje for tros- og livssynsfrihet, deres holdning til "rom for mangfold", brobygging og åpenbart manglende kunnskaper om islam.

Kan vi ytre oss uten redsel for å bli drept? Nei, det kan vi ikke. Ikke når det gjelder å si noen sannhetens ord om islams iboende voldelighet. Dette ble med all tydelighet demonstrert da den nederlandske filmregissøren Theo van Gogh syklet fredelig på vei til jobb i Amsterdam i 2004. En jihadist ventet ham med sin kniv og sin pistol. Dette mordet fikk mange av oss til å våkne og forstå at med islam midt iblant oss er samfunnet vår utsatt for en eksistensiell kamp for vår overlevelse.

Nesten en av tre dansker vil forby islam. Nesten halvparten vil at det skal være "nesten umulig" å leve et islamsk liv i Danmark. Over halvparten mener helt eller delvis at innvandringen utgjør en alvorlig trussel mot den nasjonale identiteten. Færre enn én av tre er uenige i sistnevnte.

Når røtter blir farlige – og «Javid Shah» blir et oppgjør.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil nå konsekvent utvise straffedømte utlendinger. Ny lov skal på plass før sommeren, lover hun. Mens hennes motpart i Folketinget, Dansk Folkeparti, vil gå langt lengre. Ser vi et paradigmeskifte under oppseiling, der politikerne endelig vil stå opp for nasjonalstaten og avvise det multikulturelle eksperimentet?

Så er vi gått inn i 2026, på godt og vondt får vi kanskje legge til. Det skjer mye i verden for tiden og mye er usikkert. 2026 startet da også på spektakulært vis. 

USAs spektakulære operasjon natt til lørdag 3. januar da Venezuelas president Nicolas Maduro ble tatt til fange og bragt til USA, reiser mange spørsmål. Diktatoren er borte, hvem skal nå styre landet? Og hva med verdens største oljefelt - kan USA fritt ta seg til rette her?

Den såkalte «ghettolisten», som i tiår har vært et sentralt verktøy for danske regjeringer i kampen mot parallellsamfunn, kan være "direkte diskriminerende", sier EU. Det samtidig med at statistikken forteller at systemet har fungert etter intensjonene.

En rekke EØS/EU-land er enige om å etablere et felles rettslig grunnlag for asyl- og utreisesentre i tredjeland utenfor Europa. Nå ønsker 19 land at EU-kommisjonen skal sørge for at finansieringen kan skje gjennom EU-midler. Men Norge er ikke blant disse 19. Dette kan sees på som en julegave - til Europas fremtid.