Terrorisme og ekstremisme

I kjølvannet av den pågående krigen i Gaza der Israel har erklært som mål å eliminere Hamas' militære og politiske kapasitet, melder det seg spørsmål om hva som kan skje når skyene letter. Vi nærmer oss et slags endepunkt – om enn midlertidig – der USA som i tidligere konflikter kan trekke en strek i sanden. Hva skjer med Hamas etter Gaza-krigen?

I årevis har påstander om at Hamas bruker sykehus i Gaza som skjold for sine ledere og terrorkrigere blitt møtt med skepsis og avvist av det internasjonale samfunnet og mediene. Interne Hamas-dokumenter beviser nå at terrorgruppens bruk av sykehus har vært systematisk og bevisst. Dokumentene, som stammer fra Hamas' innenriksdepartement og er oversatt av NGO Monitor, avslører hvordan sykehusene er integrert i terrornettverket – med full kunnskap og medvirkning fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, inkludert norske sådanne, blant annet den Hamas-hyllende Mads Gilberts NORWAC.

Da Hamas, en terrorgren av Det muslimske brorskapet, ble opprettet for over 35 år siden, var det uttalte målet å eliminere Israel. Målet er det samme i dag. For Hamas har konflikten med Israel aldri handlet om økonomi eller bosetningene eller forbedring av palestinernes levekår. Hamas ser på Israel som én stor illegitim «bosetning» som må rives opp med roten og erstattes med en islamistisk stat. Dette faktum ser ikke MSM ut til å ta på alvor, selv nå snart to år siden det ekstreme terrorangrepet Hamas utførte mot israelere.

Socialdemokratiet i Danmark, anført av statsminister Mette Frederiksen, vil sette strengere innvandringspolitikk på toppen av agendaen de kommende årene. Hun vil at Danmark skal "forbli et kristent land". Derfor skal innvandringen strupes fra land med verdier som er i strid med de danske. På partikongressen for Socialdemokratiet der Frederiksens ord falt, var både Jonas Gahr Støre og Sveriges Magdalena Andersson med på videolink. Hva statsminister Støre tenkte da de krystallklare ordene falt fra søsterpartiets leder, er det nok mange av oss som gjerne skulle ha visst. Det man derimot med visshet kan slå fast, er at sosialdemokratene i Skandinavia er dypt splittet i spørsmål om innvandring, verdier og nasjonalstat. Og at Danmark er Europas ledestjerne.

Det ligger an til at dersom Ap vinner på mandag går partiet i regjering alene. Da må Ap gå til småpartiene for å få gjennom statsbudsjett. Dette betyr unektelig en større innvandring av migranter, asylanter og FN-flyktninger til Norge - et så lang generelt mislykket prosjekt. Vil folk virkelig dette?

Fri journalistikk eksisterer ikke på Gaza så lenge Hamas kontrollerer hva som skrives. Av frykt for egen sikkerhet må sannheten komme i andre rekke. Dette bekreftes nå av lederen for den palestinske journalistforeningen, Nasser Abu Bakr.

Krigen om sannheten er så langt vunnet av Hamas, mediene og FN. Løgnen om at Israel med vilje sulter ut befolkningen på Gaza har etablert seg tungt, særlig i Vesten. Propagandakrigen er Hamas' viktigste seier. Det ligger en kalkulert strategi bak fortellingen om sult og hungersnød.

Tragedien på Kampen der Tamima (34) ble drept av en innvandret europeer på 18 år, brukes nå aktivt i en kulturkamp for å slå ned på saklig og nødvendig kritikk av innvandringens konsekvenser. Ikke minst rettes skytset mot dem som har dokumentert islams negative innflytelse i Norge og på norsk kultur. I Avisa Oslo går debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf hardt ut mot "menneskesynet som førte til drapet". Ashraf sitter i glasshuset, for vi har ikke glemt hvilket menneskesyn som lå til grunn for at hans egen søster ble drept.

USAs utenriksminister Marco Rubio har nylig uttrykt at Det muslimske brorskapet utgjør en «alvorlig trussel» og at et forbud vurderes. Mens land som Egypt, Russland, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og nylig Jordan har forbudt Brorskapet, har organisasjonen fortsatt å spre sin innflytelse i Europa, på Balkan, i USA og Latin-Amerika. Et forbud fra president Donald Trump, som tidligere lovet dette i 2019, ville kunne endre den politiske dynamikken globalt og svekke Brorskapets evne til å operere.

34 år gamle Tamima Nibras Juhar ble drept på en barnevernsinstitusjon på Kampen i Oslo. At den 18 år gamle gjerningsmannen er siktet for både drap og terror endrer ikke det faktum at Tamina kunne vært i live dersom Norge holdt seg med realitetsorientert politikk. 

Vestens venstreside anklager ofte sine motstandere – spesielt konservative – for å være "fascister" ved minste uenighet. Den samme venstresiden finner seg selv i en urovekkende allianse med grupperinger som i sin ideologi og praksis overstiger det meste av det vi i Norge anser som høyreekstremisme. Hamas er ikke bare Irans forlengede arm, men bærer også preg av et ekstremt, dødelig jødehat. Deres charter er så fascistisk at begrepet mister betydning når det kastes mot vestlige meningsmotstandere.

Flere partier på den danske venstre- og høyresiden vil rive stormoskeen til Iran i København. Moskeen har i flere runder de siste årene blitt avslørt som en sentral for det iranske propaganda-apparatet, og betydelige summer har strømmet fra Iran til moskeen. Men statsminister Mette Frederiksen og sosialdemokratene nøler, det til tross for at nøyaktig samme type moské er stengt ned i Hamburg. Frederiksen og regjeringen hennes levnes nå liten ære i en av Danmarks viktigste aviser, Berlingske. Dét bør gjøre inntrykk på Frederiksen.

Israels drap på det som omtales som den profilerte Al Jazeera-journalisten Anas Al-Sharif har siden søndag skapt unison fordømmelse verden over, ikke minst i Vesten. Det israelske militæret, IDF, har hevdet at Al-Sharif utga seg for å være journalist mens han fungerte som en slags leder for en Hamas-terrorcelle. Langt de fleste medier og internasjonale organisasjoner, inkludert FNs menneskerettighetsråd og Journalister uten grenser, har fordømt drapet og uttrykt stor bekymring over angrep på journalister i Gaza. Nå er det dukket opp flere bevis for at Al-Sharif kanskje ikke var den journalisten man håpet på, og da starter kampen om hvilken beviskraft bevisene, om bevis i det hele tatt, skal ha.

Hizbollah har blittt kalt den iranske revolusjonens mest dødelige eksportartikkel og opererer som en stat i staten i Libanon. Den væpnede terrorgruppen - og politiske partiet - har hatt Israel som sin hovedfiende siden Israel okkuperte det sørlige Libanon i 1979, og formaliserte opprettelsen i 1982. Helt siden Hizbollah publiserte sitt manifest i 1985, der de lovte å kjempe helt til Israel var knust, har norsk støtte vært sentral. NRK Brennpunkts dokumentar fra 2009, der Odd Karsten Tveit går ned i terrortunneler lik Hamas sine tunneler på Gaza, er fremdeles tilgjengelig på NRKs nettsider. Da Israel klarte å svekke Hizbollah betydelig med personsøkerangrepet i fjor - målrettet mot navngitte terrorister - sendte Norge nye millioner.

Venstreorienterte grupper sitt hat og sin kamp mot Israel kan ende i det de vil definere som en frihetskamp. Kampen vil faktisk være brolagt med terrorisme og vold, vurderer den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp. Denne negative utviklingen har vi erfart de siste årene over hele Vesten, ikke minst i Norge, men vil det gjenspeiles i PSTs neste åpne sikkerhetsvurdering?

Ola Ulmo er nestleder for den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Til NRK forteller han at de både har offentlige og private samtaler med Hamas, men at Hamas ikke vil gi hjelpeorganisasjonen tilgang til gislene. Ulmo forteller deretter at hjelpeorganisasjonen heller ikke får besøkt palestinske fanger i Israel, og dermed ikke får gitt dem nødvendig nødhjelp. Dersom noen fremdeles tror at Røde Kors er en upolitisk organisasjon bør de tro om igjen. Yasser Arafats bror Fathi bidro både til opprettelse av PLO, opprettelse av Palestinske Røde Halvmåne hvor han ble president og støttet væpnet motstand mot Israel. Organisasjonen er like politisk den dag i dag, finansiert av dine og mine skattepenger.

Lars Gules nylige Facebook-innlegg, der han vil navngi alle som viser "minst hint" av forståelse for Israels politikk, er ikke bare en skremmende form for politisk gapestokk – det er et angrep på demokratiet og ytringsfriheten. Parallellene til metoder brukt av totalitære ledere som Mao og Pol Pot er åpenbare. Det minner om at jeg selv måtte flykte fra et land der kvinner og sekulære stemmer ble kneblet. Jeg er verken jøde eller sionist, men dette handler om prinsippet: retten til å ytre seg uten frykt.

I mer enn halvannet år har Israel forsøkt å frigjøre sine gisler og ødelegge terrororganisasjonen Hamas som massakrerte 1.200 israelere og kidnappet over 200 og førte dem til Gaza. Israels utfordring har hele tiden vært at Hamas skjuler seg i et nettverk av tunneler dypt under bakken, samtidig som de bruker de israelske gislene, så vel som hele sivilbefolkningen i Gaza, som menneskelige skjold. Nå bekrefter palestinske selvstyremyndigheter at Hamas' dødsskvadroner også står bak drap på palestinere i matkøer. Stikk i strid med hva som konsekvent omtales i norske medier.

Det blir tydeligere og tydeligere i våre gater og på våre torg: Vår tids fremadstormende brune krefter marsjerer tryggere og tryggere sammen. Enten de er kommunister, sosialister eller muslimske fundamentalister forenes de i et felles hat mot Israel, USA og kapitalismen. Dette fellesskapet rundt jødehatet har et 100 års gammelt bakteppe, med Nazi-Tyskland i sin kjerne. Dette ubehaget er så voldsomt at man nærmest mister normalt vokabular. Det er desverre god grunn til å anta at politisk ledelse ikke helt forstår hvilken ideologiske tsunami som har bygget seg opp. I Norge i 2025.

MENA Research Center har denne måneden publisert en analyse av hvordan Gaza-krigen påvirker islamistiske nettverk i Europa. Funnene er entydige: "Med hver nye eskalering i Midtøsten blir trusselbildet i Europa stadig mer ustabilt. Gaza-krigen former ikke bare diplomatiske relasjoner og innenlandske debatter, men fungerer også som en strategisk plattform for islamistiske nettverk på tvers av kontinentet", skriver forskningssenteret. 

På Palestina-plassen i Teheran har folk siden 2017 kunnet følge nedtellingen til utslettelsen av Israel. Året for den jødiske statens endelikt ble av ayatolla Khamenei satt til senest 2040. Det iranske regimet har aldri vært sterkt nok til å oppfylle drømmen om Israels undergang, og det er en symbolsk seier når israelske styrker i dag har knust "dommedagsklokken". Det iranske mullaregimet har bygget en dødsakse rundt Israel i flere tiår: Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza, Assads Syria, Jemen, Irak og Det muslimske brorskapet i Egypt. Går både denne aksen og Irans geistlige mot slutten?

Ifølge kilder til NBC News sendte Iran et personlig budskap til president Donald Trump under G7-møtet i Canada tidligere denne måneden, der de advarte om at angrep på Irans atomanlegg ville føre til terrorangrep på amerikansk jord utført av sovende celler. Til tross for denne trusselen beordret Trump luftangrep på tre sentrale iranske atomanlegg – Fordo, Natanz og Isfahan – 22. juni. Situasjonen setter Iran i et komplekst hevndilemma, der både internasjonale og innenrikspolitiske hensyn spiller en avgjørende rolle.

Nok en gang serverer NRK et fortegnet bilde av situasjonen i Iran. Journalist Aida Khoramis analyse er et skoleeksempel på hvordan statsfinansierte medier stadig gir taletid til aktører som pakker virkeligheten inn i venstredreid retorikk og forsiktige floskler – krydret med akkurat nok realitetsnære detaljer til å fremstå troverdig. Men les mellom linjene: Dette er ikke en tekst som løfter frem folkets stemme – det er en tekst som tar avstand fra den. "Kvinne – liv – frihet" brukes her som en omvei for å rette kritikk mot Vesten, snarere enn mot mullaenes regime.

Karl Rössel skriver om tradisjonen med eliminerende antisemittisme i Midtøsten og trivialisering av dette i Tyskland frem til i dag. Norge mangler i likhet med Tyskland en venstreside som er selvkritisk til egen historie.